search expand

– Bysamer forsømt av forskningen

Forskere fokuserer for mye på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene, sier Asle Høgmo til NRK Sami Radio. Forskere må begynne å akseptere “gråsone-samer”, de som ikke joiker eller går i kofte, mener antropolog Astri Dankertsen.

Høgmø mener at stereotypier styrer hvem som godtas som same og hvem som ikke blir godtatt som same i forskningen. Det har vært ensidig fokus på èn måte å leve på, være på, bestemt ut fra urfolksdefinisjonen, sier han.

Antropolog Astri Dankertsen er opptatt av at folk også skal begynne å akseptere samer som hun kaller for gråsone-samer, som ikke passer inn i de vanlige definisjoner av hva en same er. Hun mener det er viktig å være klar over at samisk identitet ikke først og fremst består i å ikle seg symboler, men hva slags tilhørighet til det samiske den enkelte selv føler, det at vedkommende selv har akseptert seg selv som same.

>> les hele saken på NRK Sami Radio

Astri Dankertsen er en av de få antropologer (den eneste?) som har forsket på bysamer. Ifjor leverte hun sin masteroppgave om samer i Oslo, se teksten min Urbane samer i indiske sarier og tidligere omtale Å være moderne same i Oslo.

Forskere fokuserer for mye på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene, sier Asle Høgmo til NRK Sami Radio. Forskere må begynne å akseptere "gråsone-samer", de som ikke joiker eller går i kofte,…

Read more

– Ikke kall dem for illegale

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om “illegale flyktninger”? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke bruke “maktens språk” og kaller derfor ingen for illegal.

Språk er makt, derfor er det viktig å ha et reflektert forhold til ordene en bruker. Hvem som får merkelapp “illegal” er jo et politisk spørsmål. I Sverige fins det ett nettverk som heter Ingen människa är illegal (IMäI). Lignende organisasjoner fins flere steder i verden. På tysk er det vanlig å bruke begrepet “illegalisert” istedenfor “illegal” – nettopp for å framheve at det er noen som har gjort disse menneskene illegale.

Khosravi forsker på slike illegaliserte flyktninger (eller irregulære flyktninger som han kaller dem). I en artikkel på Yelah.net utdyper han synspunktene sine. Illegale invandrere er et uttrykk som gjenskaper maktrelasjioner og et skille mellom “oss” som hører hit og “dem” som ikke gjør det:

Genom att skilja (vita) medborgare från (icke-vita) icke-medborgare görs de irreguljära immigranterna inte bara till icke-medborgare utan till anti-medborgare. De beskrivs som amoraliska, lagbrytare, lögnare och en belastning för samhället. Genom att ha makt över problemförklaringar och handlingar går det att skapa opinion för en acceptans att utvisa människor, att sätta människor i förvar och att kriminalisera människor som inte begått något brott.
(…)
Irreguljära är uteslutna men samtidigt inneslutna i samhället. De utesluts från lagligt skydd men är objekt för lagens utövning. De har ingen representation i politiken men är objekt och instrument för politisk debatt. De får ingen röst i den offentliga debatten men används som sensationella figurer i massmedia.

>> les hele saken på Yelah.net

Shahram Khosravi kom i 1988 fra Iran via Pakistan til Sverige. At han tilhører minoriteten Bakhtiyari var en viktig årsak til at han valgte å studere sosialantropologi i Stockholm, sier han til Göteborgs Fria Tidning:

– Vi representerades alltid av andra, genom majoritetens bild. Det blev en drivkraft att själv få beskriva sin omvärld. Den inföddes revansch.

OPPDATERING (18.11.07): Aftenposten har nå tatt av seg saken og også intervjuet Shahram Khosravi men fortsetter å kalle disse menneskene for “illegale”.

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Katja Franko Aas: Flyktninger er blitt en sikkerhetsrisiko. De er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om "illegale flyktninger"? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke…

Read more

Antropologer: Militærets beste våpen?

I Weekendavisen får vi en grei oppsummering av en av de heteste debattene i antropologien: Er det greit å jobbe som spion for CIA og rådgiver for USAs Irakkrig og “terrorkamp”? Innledningen er slik:

Marcus Griffin er et våben, og han er et af den amerikanske hærs nyeste og bedste. Han er netop taget til Irak som fast mand på en af de første enheder med tilknyttet antropolog. Det er nemlig det, han er – specialist i menneskers samfunds- og kulturformer – og det er den slags viden, Pentagon blandt andet har besluttet sig for at satse på.

Journalisten Ina Kjøgx Pedersen som selv er antropolog har ikke bare saumfart diskusjonene på diverse antropologiblogger (også antropologi.info) og har lest mange fagartikler men har også snakket med flere sentrale aktører i debatten.

Konklusjonen høres naivt ut:

Tilbage står, at der måske fremfor alt er tale om en kløft mellem antropologi som videnskab og som værktøj – det har aldrig lydt kønt i et forskerselskab, når en praktiker argumenterede for at give nogen kulturkurser. Og så er der selvfølgelig lige det med krigen.

Men som den danske forsker Henrik Breitenbauch fra Dansk Institut for Militære Studier siger, så er det et stort skridt i den rigtige retning, at amerikanerne prøver at gå nye veje:

»Set over lang tid vil det samlede velfærdsniveau i verden vinde ved, at det amerikanske militær kommer til at forstå tingene mere holistisk.«

Det er en stor forskjell mellom å gi opplæring i antropologi være en direkt aktør og støttespiller for den ene parten i en uansett tvilsom krig.

>> les hele saken i Weekendavisen (link oppdatert)

Jeg har skrevet mye om temaet, se bl.a.

The dangerous militarisation of anthropology

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Forskere som spioner? CIA betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. Militære fagtidsskrifter bruker uttrykk som “kulturbasert krig“ og “etnografisk etterretning“

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

“Tribal Iraq Society” – Anthropologists engaged for US war in Iraq

Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

I Weekendavisen får vi en grei oppsummering av en av de heteste debattene i antropologien: Er det greit å jobbe som spion for CIA og rådgiver for USAs Irakkrig og "terrorkamp"? Innledningen er slik:

Marcus Griffin er et våben, og han…

Read more

– Sjarkfiskere er havets cowboyer

Maskulinitet, individualisme og frihet. Det er noe av verdiene som preger sjarkfisket. Mannen ombord på en enmannsbåt er rett og slett en slags cowboy, mener sosialantropolog Gunnar Lamvik ved Sintef teknologi og samfunn. Han har kikket litt nærmere på den norske sjarkfiskeren for å kunne si noe om kulturen på Norges farligste arbeidsplasser, melder Fiskeribladet.

Ulykkestallene er høye. Sjarkfiskeren tenker lite på sikkerhet. Hvis fiskere på en enmannsbåt virkelig begynner å tenke på alt som kan gå galt, bør de bare slutte i yrket, sier antropologen:

– Som cowboyene jobber en sjarkfisker alene. Han har en frihet, og jobber til en viss grad når han vil. Jeg har også merket meg at sjarkfiskere driver og bygger om og modifiserer båtene etter sitt hode. Maskulinitet er åpenbart en del av bildet. Man skal være en harding for å drive på denne måten, fordi man også må holde på i snødrev, mørke og dårlig vær.

– En sjarkfisker sa til meg at hvis man legger seg til å sove i overlevingsdrakt, da er man ferdig. Et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet om bord vil påminne fiskerne om alle farene. Det er nå en gang farlig å være fisker, og folk i dette yrket vil ikke eller kan ikke se alle faremomentene.

Resultatet av studien ble presentert på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund.

>> les hele saken i Fiskeribladet

SE OGSÅ:

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Thomas Hylland Eriksen: “Jakten på trygghet gjør oss utrygge”

– For mer fabrikkantropologi

Maskulinitet, individualisme og frihet. Det er noe av verdiene som preger sjarkfisket. Mannen ombord på en enmannsbåt er rett og slett en slags cowboy, mener sosialantropolog Gunnar Lamvik ved Sintef teknologi og samfunn. Han har kikket litt nærmere på den…

Read more

Trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin

Politi og vektere var på plass da sosialantropolog Åsa Aretun forsvarte sin avhandling om muslimske friskoler, melder Östgöta Correspondenten. Forskningen hadde vakt oppsikt på nettet og en del innslag var ubehagelige, leser vi. Jeg antar dette gjelder anti-islam nettsteder (vil ikke spekulere mer her, det er bare å google). Men alt gikk bra da.

Aretun fant ut at barna ikke blir påvirket av skolens religiøse profil i noen større grad.

Jeg har tidligere omtalt oppgaven, se Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet og den kan også lastes ned i fulltekst

Politi og vektere var på plass da sosialantropolog Åsa Aretun forsvarte sin avhandling om muslimske friskoler, melder Östgöta Correspondenten. Forskningen hadde vakt oppsikt på nettet og en del innslag var ubehagelige, leser vi. Jeg antar dette gjelder anti-islam nettsteder (vil…

Read more