search expand

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen Anfindsen.

Under overskriften – Norsk innvandrerforskning er feig påstår Dagbladet:

Norsk forskning på innvandrere er preget av feighet, politisk korrekthet, selvsensur og tabuer, mener forskerne selv.

Når en ser på hvilke forskere som ble spurt av Dagbladet, blir det fort klart at Dagbladet rir sine egne kjepphester. Ikke akkurat et representativt utvalg (de fleste har vært bidragsytere i den omdiskuterte boka Gode formål – gale følger? )! Vi ser det mer og mer tydelig at Dagbladet beveger seg mot / allierer seg med FrP og driver åpen innvandringshets.

Det mest interessante (og avslørende) er slutten:

Lager innvandringsmanifest: Informatiker Ole Jørgen Arnfindsen samler støtte til et innvandringspolitisk manifest. I den første utgaven av nyhetsmagasinet MEMO, som kommer ut i dag, forteller Arnfindsen at han forsøker å få med seg flere akademikere til å angripe norsk innvandringspraksis. Han sender derfor et innvandringspolitisk manifest til forskere, politikere og mediefolk. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk har allerede sluttet seg til.
– Vi må diskutere det faktum at etniske nordmenn før eller seinere er en minoritet i dette landet, sier Skirbekk til MEMO.

>> les hele saken i Dagbladet: – Norsk innvandrerforskning er feig

Bjørgulf Braanen i Klassekampen skriver om MEMO at “redaksjonen har valgt å kjøre sikkert på den siste tidas store debattema, integrering og innvandring.”

OPPDATERING:
Har fått tak i MEMO. Regnet med at bladet ikke er like fundamentalisk som det hørtes ut i første omgang men der tok jeg feil. Jeg er overrasket over den forholdsvis moderate kritikken i media.

Lederen av redaktøren Kristine Moody gir en forsmak til det som kommer:

(…) Pakistanere har vært en velsignelse – for norsk middelklasse. I politiet, på asylmottakene og ved trygdekontorene er det ofte annerledes. Noen av dem som har mest med ikke-vestlige innvandrere å gjøre, er ikke så begeistret. De er faktisk forbanna.

(Forresten: Det er ingen pakistanere på asylmottakene. Pakistanere er arbeidsinnvandrere. Pakistanere jobber der kanskje.)

Hun avslutter lederen med denne perlen:

Noen ganger er vestlige verdier best. Det er ingen grunn til å være flau over det. Men det er faktisk heller ingen grunn til ikke å ønske flere pakistanere velkommen her til lands. Bare de vet en ting når de kommer: Noen ganger er vestlige verdier best

memo At journalistiske idealer ikke settes øverst, ser vi bl.a. i intervjuet med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Hver vordende journalist lærer at en ikke bør stille suggestivspørsmål. Men intervjuets første spørsmål lyder: Er innvandringsspørsmålet vår tids store politiske utfordring? Ministeren svarer med JA og dermed er overskriften i boks: VÅR STØRSTE UTFORDRING. På tittelsiden ser vi en rasende sannsynligvis araber/muslim. Overskrift: FRYKTER SOSIAL BOMBE.

Temadelen “Frykten for Islam” er en hyllest til og reklame for Ole Jørgen Anfindsens fremmedfientlige prosjekt. En merker i intervjuet med ham at journalistene beundrer hans prosjekt. Det er blitt politisk korrekt å være politisk ukorrekt. Å være politisk ukorrekt betyr også å inneha en anti-intellektuell holdning. Den preger ikke bare hele innvandringsdelen. MEMO latterliggjør også teoriene om global oppvarming. Her det mye populistisk synsing istedenfor undersøkende nysgjerrig og saklig journalistikk.

Redaktøren betegner seg som mørkblå, går inn for publisering av Muhammed-karikatuerene og synes fortsatt at det var riktig at Bush angrep Irak. MEMO ser ut til å være et ideologisk prosjekt.

OPPDATERING (24.3.06):: Jeg har skrevet en kommentar for avisa Utrop om dette. Den heter Danske tilstander i Norge

OPPDATERING (19.3.06):
Anne Britt Djuve, en av forskerne Dagbladet har sitert, angriper Dagbladets oppslag:

Dagbladet har torsdag 16.3.06 rasket sammen en hittil ukjent firerbande innenfor norsk innvandringsforskning, bestående av Tormod Øia, Inger Lise Lien, Ottar Brox og undertegnede. Oppslaget kan skape inntrykk av at disse fire i fellesskap har rykket ut for å ta et oppgjør med feighet i faget. Noe felles manifest om tilstanden i norsk innvandringsforskning er det altså ikke snakk om.

>> les hele teksten i Dagbladet: Må innvandringsforskere være feige?

OPPDATERING: To veldig gode kommentarer (17.3.06):

Medieviter Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier? Kristine Moody i nyhetsmagasinet Memo avslører en arroganse og kunnskapsløshet som ikke er en redaktør verdig

Maria Reinertsen: Å kapre ytringsfriheten som en “vestlig verdi” har konsekvenser. Da bør en sørge for at det er korrekt.

SE OGSÅ:

Nettprat med MEMO-redaktøren

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Anders Hagen (journalist Åndalsnes Avis): Muslimene har seg selv å takke

Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

Dagbladet skriver rasistisk om urbefolkninger og tsunamiofre

memo

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen…

Read more

Hva skal vi med kulturrelativismen?

“Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen”, skriver forfatterne av “Manifestet mot islamisme”. De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk i Aftenposten går antropolog Anne Ellingsen nærmere inn på selve kulturrelativismen og klargjør at dette prinsippet har både negative og positive sider:

Metoden innebærer et oppriktig forsøk på å forstå folk på deres egne premisser, med det mål å oppdage forskjeller og likheter i måten å være menneske på. Denne innstillingen er et uvurderlig hjelpemiddel i forståelsen av fremmede samfunn. Derimot er den lite egnet som moralsk rettesnor, fordi tankegangen har som premiss at alle kulturytringer er like verdifulle. Dette gjør det vanskelig for dens tilhengere å foreta moralske valg. (…) Ut fra en slik synsvinkel vil ingen ting kunne ses som ytterliggående, heller ikke holdninger som ut fra en alminnelig målestokk må betegnes som både fanatiske og ekstreme.

Ellingsen angriper islamforskere for å være for kulturrelativistiske i moralske spørsmål:

Eksempelet med ufarliggjøring av sharia føyer seg inn i et mønster hvor hyper-relativisering lammer forsøkene på å ta avstand fra totalitære bevegelser. Men et oppgjør med politisk islam handler om noe helt annet enn å ta avstand fra muslimer. Spørsmålet er heller hvordan vi skal kunne beskytte alle som bor her i landet mot denne politiske strømningen.

>> les hele kronikken i Aftenposten: “Når verdier blir relative”

SE OGSÅ:

Fascislamisme – Klassekampen kommenterer Manifestet mot islamisme

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kjetil Selvik / Yadollah Shahibzadeh: Sharia og menneskerettigheter

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

"Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen", skriver forfatterne av "Manifestet mot islamisme". De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk…

Read more

Jan Brøgger (1936–2006)

Med Jan Brøggers bortgang har Norge ikke bare mistet en av sine mest uforutsigbare og fargerike intellektuelle, men også en av sine største og mest allsidige kulturpersonligheter, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet:

I alle år opplevde han seg selv som en outsider, fra tiden da han var gjenstand for marxist-leninistenes hat, til han argumenterte for at Bjugn-saken var et justismord og, mot slutten av sitt liv, sin studie av minoritetsundertrykkelse. Hvis det går en rød tråd gjennom Brøggers samfunnsengasjement, så handler den ikke om enerdyrking, men om forsvar for de marginaliserte og utstøtte. At Brøgger så andre fortielser, ekskluderinger og stigmatiseringer enn de fleste andre, taler heller til hans fordel enn det motsatte.

Jan Brøgger var en allsidig begavelse som gikk mot strømmen i det meste han gjorde. Han var en modig, men alltid dannet mann (det kunne man ikke alltid si om hans motstandere), en storartet stilist og et hjertevarmt menneske som nok hadde mer felles med Jens Bjørneboe enn han var klar over.

>> les hele teksten i Morgenbladet

SE OGSÅ:
Jan Brøgger er død

Med Jan Brøggers bortgang har Norge ikke bare mistet en av sine mest uforutsigbare og fargerike intellektuelle, men også en av sine største og mest allsidige kulturpersonligheter, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet:

I alle år opplevde han seg selv som…

Read more

Jan Brøgger er død

Etter Eduardo Archetti og Reidar Grønhaug døde enda en kjent antropolog i Norge: Professor i sosialantropologi, forfatteren og samfunnsdebattanten Jan Brøgger er død, 70 år gammel, melder Tønsberg Blad. Jan Brøgger ble i ung alder professor ved Universitetet i Trondheim, hvor han bygget opp et fint fagmiljø.

MER OM JAN BRØGGER

Presentasjonsside ved NTNU

Radarpar blant minoriteter – anmeldelse av boka «Folk uten land – europeiske skjebner»

Jan Brøgger: Reis et gudshus for Allah!

Jan Brøgger: Håp om islamsk renessanse

Jan Brøgger: Bygg et nasjonalt minnesenter i Vardø over ofrene for 1600-tallets hekseprosesser!

Jan Brøgger: Farlig europeisk antisemittisme

Etter Eduardo Archetti og Reidar Grønhaug døde enda en kjent antropolog i Norge: Professor i sosialantropologi, forfatteren og samfunnsdebattanten Jan Brøgger er død, 70 år gammel, melder Tønsberg Blad. Jan Brøgger ble i ung alder professor ved Universitetet i Trondheim,…

Read more

Et antropologisk blikk på pendlerkulturen

Arne Hjorth Johansen (“Hjorten”) kjører mye buss og har skrevet en morsom sak om de uskrevne sosiale kodene som etterhvert utvikler seg på en buss med mange pendlere:

De fleste pendlerne har lange dager, og er derfor trøtte om morgenen. På morgenbussen forventes det derfor en viss grad av stillhet. Høy prating, latter og mobiltelefonering er derfor “frowned upon”. På ettermiddagsbussen hjem er terskelen for støy mye høyere. Moderat prating er helt ok, det samme med bruk av mobiltelefon, så lenge man benytter “innestemme”.

Som regel er det fred og fordragelighet på bussen, men innimellom dukker det opp busspassasjerer som ikke er pendlere, og som dermed ikke helt kjenner kodene. Disse er lett gjenkjennelige, blant annet fordi de som regel er våkne i blikket om morgenen, og fordi de svært ofte reiser to eller flere sammen.

>> les hele saken “Samtaler på buss”

Jeg må tenke på noe pedagog Ivar Morken sa til meg i et intervju:

– Jeg vokste opp i en arbeiderfamilie med besteforeldre som var husmenn. Mennene i nabolaget var ukependlere, mange jobba rundt om på Østlandet i bygg- og anleggsbransjen, mange pendla til Oslo. Det samme gjaldt for en rekke Østlandsbygder. Men hva er tatt vare på av pendlerkulturen? Hva står det om pendlerne i bygdebøkene? Noen ganger tenker jeg at samtalene i ”pendlerbilene“ hadde vært verdt et studium: Hva ble det snakket om i bilene fredag og søndag kveld? Hvilken betydning hadde den felles arbeidsreisen for klasseidentitet og idespredning?

Arne Hjorth Johansen ("Hjorten") kjører mye buss og har skrevet en morsom sak om de uskrevne sosiale kodene som etterhvert utvikler seg på en buss med mange pendlere:

De fleste pendlerne har lange dager, og er derfor trøtte om morgenen. På…

Read more