search expand

– Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

Antropolog Sverker Finnström kritiserer i en kronikk bistandsorganisasjonenes manglende innsikt i sammenhengene mellom humanitær hjelp og storpolitikk. I det siste er flere bistandsorganisasjoner blitt utsatt for angrep fra rebeller. Det er ikke forunderlig, mener han: 50% av Ugandas nasjonale budsjett består av bistandsmidler. Regjeringen misbruker disse midlene for statspropaganda og krig:

Sällan ses bistånd och humanitär hjälp som neutral i ögonen på dem som passivt men tacksamt förväntas ta emot gåvorna. I Uganda har kriget pågått i decennier, samtidigt som det humanitära biståndet har tagit över ett antal av de funktioner som man i fredstid förväntar sig tillhöra staten och regeringen. Konsekvensen är att många ugandier ser det humanitära biståndet som en partner till den ugandiska regeringen. År efter år fortgår arméns förtryck i de ugandiska flyktinglägren, parallellt med de humanitära hjälpsändningarna.

(…)

Ironiskt nog blir ignorans snarare än empirisk kunskap ledstjärnan för en del humanitära hjälpinsatser. Genom att inte se eller självkritiskt granska den komplexa sammanflätningen av globala krafter, inte minst ekonomiska, med lokala oroshärdar, kan vi fortsätta odla bilden av det humanitära biståndet som neutralt och altruistiskt. Resultatet, efter 20 års krig, är en ojämlik världsekonomisk ordning med neokoloniala förtecken.

(…)

Med direkt hänvisning till den växande humanitära biståndsapparaten menade några unga studenter att ”kriget är ett projekt för både NGO:s och regeringen”. Det har blivit en självgående ”business” där vanliga ugandiers eventuella bidrag ses som ganska ”värdelöst”. Därför, avslutade de, kommer de stora humanitära organisationerna aldrig bidra till fred.

>> les hele kronikken i Dagens ETC (link oppdatert 11.7.06)

Sverker Finnström har skrevet en doktoravhandling om hvordan krig og terror påverker hverdagen for unge mennesker i Uganda

SE OGSÅ:

Sverker Finnström: No-peace-no-war in Uganda

Sverker Finnström og Anders Sjögren: Sluta dalta med president Museveni!

Sverker Finnström: Postcoloniality and the Postcolony: Theories of the Global and the Local

Uganda – Landportrett av BBC

Antropolog Sverker Finnström kritiserer i en kronikk bistandsorganisasjonenes manglende innsikt i sammenhengene mellom humanitær hjelp og storpolitikk. I det siste er flere bistandsorganisasjoner blitt utsatt for angrep fra rebeller. Det er ikke forunderlig, mener han: 50% av Ugandas nasjonale budsjett…

Read more

– Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør “vår kultur” har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og land. Uppsala-antropologen Gillis Herlitz har holdt et foredrag der han sa mye klokt ifølge Helsingborgs Dagblad:

“Om man vet hur gränslinjer dragits i historien, så vet man också att de kulturella gränserna knappast styrs av nationalitet. Det finns annat som påverkar mycket mer. Glesbygd kontra tätort exempelvis. Eller utbildningsnivå och ålder.”

“Hudfärg, hårfärg och nationalitet är inte relevant. Ungdomskulturerna blir mer och mer likartade över hela världen, och en iranier i en storstad kan mycket väl ha betydligt mer gemensamt med en Malmöbo än en analfabet och landsman i en isolerad by på landet.”

“Det är inte olikheterna som skapar konflikter — det är bristen på att prata, diskutera och att försöka förstå.”

Han gjorde oppmerksom på et pussig fenomen.

— Min generation, vi som var med -68, sa adjö till traditionerna. Nu ropar ungarna efter kontinuitet och anordnar bal i nionde klass. Någon gör reklam för mormors vaniljsås, som är bättre än mammas därför att den är äldre, och alltså mer äkta.

>> les hele saken i Helsingborgs Dagblad

SE OGSÅ:

Gillis Herlitz – Reser runt på arbetsplatser för att tala om social kompetens och kulturmöten

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

Thomas Hylland Eriksen; Fargeblindhet som mål

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør "vår kultur" har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og…

Read more

Færre danske antropologi-nyheter

Til de som lurer på hvor det er blitt av nyhetene fra Danmark. Det fins en enkel forklaring: Danske aviser trekker seg tilbake fra offentligheten. De har tatt farvel fra internettet. Færre og færre aviser har en egen hjemmeside som er tilgjengelig for ikke-abonnenter. Oftere og oftere får vi nemlig opp slike sider.

Til de som lurer på hvor det er blitt av nyhetene fra Danmark. Det fins en enkel forklaring: Danske aviser trekker seg tilbake fra offentligheten. De har tatt farvel fra internettet. Færre og færre aviser har en egen hjemmeside som…

Read more

Urfolk og globalisering: Samisk uke i Umeå om urfolkssamarbeid

(via same.net) Internasjonalt urfolkssamarbeid er blitt viktigere og viktigere de siste årene. Om tre uker starter Ubmejen Biejvieh – den Samiska veckan i Umeå. Arrangørene (Umeå sameforening) har lagt et interessant program med fokus på nettopp internasjonalt urfolkssamarbeid.

>> mer på hjemmesiden til den Samiska veckan i Umeå

En leser fortsatt pessimistiske tekster der globalisering blir framstilt som trussel for kulturelt mangfold i sin alminnelighet og for urfolkene spesielt. Påstanden er antakelig bare riktig når det gjelder den økonomiske konsernstyrte globaliseringen, når storkapitaler går ut mot indianerne i Columbia og Mapucheindianerne blir fordrevet av Benetton

I en tidligere artikkel for magasinet Utveier konkluderte jeg:

Globaliseringen hjelper urfolkene verden rundt for å fremme sin sak. Ved å inngå allianser og bruke internasjonale organer som FN har urfolkene og andre marginaliserte grupper opp- nådd mer enn det som kunne være mulig tidligere innenfor nasjonalstatens rammer

>> les hele saken

Tidligere saker om urfolkssamarbeid er bl.a:

Riddu Riddu: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk

Sameungdom på besøk hos inuit-ungdom: – Vi så flere likheter enn ulikheter

Transnasjonale urfolk: Filmmøte mellom samer og maorier

Himalaya-Sami: Oss urfolk imellom

Samiske Vajas til Migration Music Festival in Taiwan

(via same.net) Internasjonalt urfolkssamarbeid er blitt viktigere og viktigere de siste årene. Om tre uker starter Ubmejen Biejvieh - den Samiska veckan i Umeå. Arrangørene (Umeå sameforening) har lagt et interessant program med fokus på nettopp internasjonalt urfolkssamarbeid.

>> mer…

Read more

Du kan alltid ringe en antropolog

Sexy undertøy til 3åringer? Flykaoset, eiendomsmeglersnusk? Jenter som driver med ekstremsport? Journalister har lært at antropologer driver med mye rart også her i landet og kan si noe mer eller mindre vettugt om de fleste spørsmål.

Her er tre eksempler fra de siste tre dagene:

Vil ha vekk undertøyoverdeler til 3-åringer

Tobarnsmor Aud Bodil Aga Krüger reagerte kraftig da hun oppdaget at knøttsmå undertøysoverdeler selges til treåringer. Sosialantropolog og Gunn-Helen Øye har heller ikke særlig sans for undertøysettet.
– Barn blir fort nok voksne. Jeg er lite begeistret over at slike voksenelementer skal bli en del av barnemoten, sier hun.
>> les hele saken i VG

Avsløringer går på tilliten løs

Oslo (ANB ): Kjente bedrifter og organisasjoner mister tilliten på løpende bånd. SAS er foreløpig siste selskap med knust omdømme. Dette svekker folks tillit til sentrale institusjoner og organisasjoner, mener Halvard Vike, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
– Tiltroen til norske institusjoner som noe spesielt uhildet, solid og kompetent, svekkes sterkt. Nordmenn er vant til å se på Norge som annerledes enn andre land, ifølge Vike.
– Vi har trodd at vi har spesielt gode forutsetninger for å unngå korrupsjon, manipulering og unnasluntring. Denne ideen er i ferd med å bli alvorlig svekket.

>> les hele saken på siste.no

Aktive jenter satser selv

Aktive jenter vil ikke lenger leke i skyggen av gutta. Nå lager kvinnene egne grupper innen «ekstremsporter» som snøbrett, kiting, klatring og utforsykling. — Utviklingen er en naturlig konsekvens når actionsport blir mainstream, sier sosialantropologen Olav Christensen ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken «Absolutt snowboard».

— Ettersom samfunnet for øvrig blir stadig mer feminisert har gutta funnet andre arenaer hvor de kan leve ut sin maskulinitet, for eksempel ekstremsport. Med eksponering gjennom media har slik aktivitet gitt høy status. Kvinnene har derfor funnet ut at de også vil inn på disse områdene.

>> les hele saken i Dagsavisen

Sexy undertøy til 3åringer? Flykaoset, eiendomsmeglersnusk? Jenter som driver med ekstremsport? Journalister har lært at antropologer driver med mye rart også her i landet og kan si noe mer eller mindre vettugt om de fleste spørsmål.

Her er tre eksempler fra…

Read more