arbeid(sliv) | antropologi.info

– Arbeidsgivere vet minst om sosialantropologi

Published on May 10, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Blant SV-utdannede på Blindern (UiO) kommer statsvitere og samfunnsøkonomer raskest i jobb, mens sosialantropologer og samfunnsgeografer sliter mest, skriver Universitas som omtaler en kandidatundersøkelse ved Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved UiO.

Den viser blant annet at 35 prosent av studentene ikke har fast jobb ett år etter endt utdannelse. Etter fem år er fortsatt 37 prosent av HF-studentene og 25 prosent av SV-studentene uten fast jobb.

Interessant er studentenes inntrykk at arbeidsgivere ikke vet hva UiO-studentene kan og at det er sosialantropologi som arbeidsgiverne har minst kjenneskap om.

>> les hele saken i Universitas

SE OGSÅ:

Flere akademikere uten jobb

Debatt om ny undersøkelse: “Samfunnsvitere er jobbtapere”

Den vanskelige overgangen fra lesesalen til arbeidslivet: Sosialantropolog Kristina Lucumí Johansen for mer fokus på «anvendbar» antropologi

antropologer utenfor akademia – nyhetsarkiv

spesial om business og anvendt antropologi

Den viser blant annet…

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Published on May 10, 2006 by lorenz Posted in arbeid(sliv), bøker, innvandring migrasjon, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Innvandrere som driver egne forretninger, jobber over dobbelt så mye som “vanlig”. I sosialantropolog Anne Krogstad sin nye forskningsrapport “En stillferdig omveltning i matveien” oppgir de intervjuede at 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen fremfor unntaket, og feltobservasjoner støtter påstanden, skriver Aftenposten.

Sosialantropologen forteller:

– I løpet av de siste 30 årene har såkalte innvandrerforretninger sprengt seg frem i markedet, ofte til tross for byråkratiske hindre. Hovedmotivene er arbeidsledighet eller at de har tatt et selvstendig valg om å drive egen virksomhet. Mange viderefører også levemåter fra hjemlandet. Mye av dette er små levebrødsforretninger, så jeg tror arbeidsmengden er en nødvendighet for å få det til å gå rundt. I undersøkelsen ga flere uttrykk for at de var utslitt ved 50- 55-årsalderen, og ønsket at yngre generasjoner skulle ta over.

– Optimismen er større enn hva økonomien burde tilsi. Men butikkeierne definerer suksess på flere måter enn i kroner og øre.

>> les hele saken i Aftenposten

Rapporten ble publisert som bok. Jeg antar at den baserer seg på en tidligere publikasjon med samme navn (kom ut i 2002). Rapporten “En stillferdig revolusjon i matveien. Etniske minoriteter og kulinarisk entreprenørskap” kan lastes ned som pdf-fil.

SE OGSÅ:
Etnisk økonomi – nytt nummer av tidsskriftet Axess

PS: For mer info om rapportene gå til Anne Krogstads hjemmeside, jeg kan ikke linke direkte til dem. De bruker vel et rart publiseringssystem?

Innvandrere som driver egne forretninger, jobber over dobbelt så mye som "vanlig". I sosialantropolog Anne Krogstad sin nye forskningsrapport "En stillferdig omveltning i matveien" oppgir de intervjuede at 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen fremfor unntaket, og feltobservasjoner støtter…

– Saksbehandlere tar motet fra somaliere

Published on April 21, 2006 by lorenz Posted in arbeid(sliv), innvandring migrasjon, somaliere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

En av tre somaliere i Danmark opplever, at saksbehandlerne i kommunene tar motet fra dem, når det gjelder jobbsøk. Det gjelder spesielt kvinner med hijab. Dette fant antropolog Christina Jagd ut som holder på med en doktorgrad om somaliere i Danmark:

– Rigtig mange kvinder har fået den besked af deres sagsbehandler, at tørklædet er en barriere for, at de kan komme i arbejde. Så mange opgiver troen på, at det kan lykkes for dem. De opgiver, selv om de virkelig gerne vil i arbejde og faktisk også er motiveret for typisk at tage en mellemlang uddannelse.

Christina Jagd mener saksbehandlerne må bli flinkere til å motivere kvinnene. Det har nemlig skjedd mye positivt i det siste:

– I mange år har tonen i indvandrer-debatten problematiseret det at gå med tørklæde, men det positive er, at arbejdsmarkedet faktisk er ved at åbne sig for kvinder, der er anderledes i deres påklædning. Så det er vigtigt, at sagsbehandlerne understøtter den positive proces, der er i gang.

Saksbehandlerne må dessuten bli klar over at de faktisk fremstår som en autoritet for de somaliske kvinnene og at de derfor bli tatt på ordet.

>> les hele saken på arbejdsmarked.dk

SE OGSÅ:

Danmarks første tørklædeklædte tv-vært skaber debat

Et barneperspektiv på hijab

Utvandring: Somaliere vender ryggen til racisme og ledighed og får job i England

Somaliske kvinder finder regeringens nye kampagne nedværdigende

Somaliske mænd bliver overflødige

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Published on April 3, 2006 by lorenz Posted in arbeid(sliv), doktoravhandlinger, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Fellesskap og et godt arbeidsmiljø spiller en hovedrolle, når man skal forebygge ulykker. Dette fant antropologen Charlotte Baarts ut på sin feltarbeid på en byggeplass i Danmark. Konklusjonen er: Hvis du er en del av arbeidsfellesskapet, holder kollegaene øye med deg og passer på deg, skriver fagbladet TIB (Træ-Industri-Byg i Danmark).

Hun forklarer saken nærmere i artikkelen Kammeratskab hindrer arbejdsulykker. Hun har dessuten lagt ut noen tekster på hjemmesiden sin hos Arbejdsmiljøinstituttet

Danmarks Jægerforbund ansetter antropolog

Published on March 20, 2006 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Danmarks Jægerforbund Kalø har ansatt antropologen Charlotte Jensen. Jægerforbundet har nemlig bruk for antropologisk kunnskap. Slik lyder begrunnelsen:

Hun er som antropolog uddannet til at forstå og forklare de sociale sammenhænge, som mennesker indgår i. Det gælder de valg, vi træffer, den måde vi kommunikerer på, og den måde vi opfatter os selv og andre på, og netop de kvalifikationer får Jægerforbundet brug for i fremtiden, hvis vi som organisation skal matche den moderne jægers ønsker.

I den sammenhæng presser en lang række spørgsmål sig på. For eksempel Hvorfor vi går på jagt? Hvad er det for værdier og måder at være sammen på, som vi værdsætter? Hvad forventer medlemmerne af DJ, og hvorfor bliver nogle medlemmer af en jagtforening, andre ikke?

Udover undersøgelser, som skal føre til en kortlægning af den danske jægerstand, skal Charlotte Jensen bidrage til Jægerforbundets projekter i den 3. verden. Også her gælder det om at sikre, at man kender målgrupperne og dermed kan målrette indsatsen præcist.

Charlotte Jensen har allerede tidligere forsket på jakt og naturforvaltning.

>> les hele saken på Jægerforbundets hjemmeside

Danmarks Jægerforbund Kalø har ansatt antropologen Charlotte Jensen. Jægerforbundet har nemlig bruk for antropologisk kunnskap. Slik lyder begrunnelsen:

Hun er som antropolog uddannet til at forstå og forklare de sociale sammenhænge, som mennesker indgår i. Det gælder de valg, vi træffer,…