search expand

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia.

Hun jobbet først i Barne- og familiedepartementet med ansvaret for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. “På intervju argumenterte jeg for at dette hadde jeg skrevet hovedoppgave om, og jeg fikk stillingen”, skriver hun. Hovedoppgaven var en studie av internasjonale barneleire. Den første tida i departementet var “svært forvirrende, fordi jeg ikke kunne det lokale stammespråket”:

Den første tiden følte jeg meg som en forvillet antropolog som praktiserte som hobbyjurist og – økonom. (…) Da jeg hadde lært systemets formalia og uttrykksform, var jeg på vei til å bli en kompetent aktør. (…) Og da fant jeg kjente og kjære antropologiske fenomener som forhandlinger, nettverk, allianser, kamp om posisjon og politisk spill på ulikt nivå. Det var først etter at jeg hadde forstått denne dynamikken at jeg kunne opptre som kompetent aktør i departementet.

Nå er hun ansatt i Riksrevisjonen. Overraskende nok er her samfunnsvitenskaplig kunnskap nyttig, jo en forutsetning:

Arbeidshverdagen i forvaltningsrevisjon er en ganske annen enn i departementet. Her jobbes det i lange linjer, det defineres problemstillinger og søkes data som kan besvare dem. Samfunnsvitenskapelig metode er verktøyet for å finne disse dataene, og til slutt skrives det en rapport som skal oppsummere det hele. Det kan også avsettes tid til å lese en fagbok fra tid til annen. Forvaltningsrevisjon er en god måte å praktisere en samfunnsvitenskapelig utdanning på, men det krever kunnskap om statens formalia.

Hun oppsummerer:

Jeg har kommet til at vi [antropologer] har med oss en ferdighet ingen andre faggrupper har, nemlig evnen til å delta og observere på samme tid. Dette har gjort meg i stand til å ha en viss avstand til de yrkesroller jeg har hatt og forstå dynamikken i de reaksjoner jeg har møtt. Som henholdsvis byråkrat og revisor har jeg kunnet skille de reaksjoner jeg ble møtt med som følge av min status fra meg selv som person, og ikke alltid tolket negative reaksjoner som personangrep. Så har jeg valgt å utforme min rolle bevisst for eksempelvis å oppnå bedre relasjoner mellom grupper. Siden det sosiale møtet er byggesteinen i ethvert sosialt mønster, kan også endring av sosiale møter påvirke sosiale mønstre.

>> les hele teksten på NAF sine hjemmesider

SE OGSÅ:

Mona Paulsrud: Creating a CISV’er. International Summer Villages as a Knowledge Transmission Technique (oppsummering av hovedoppgaven)

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter-…

Read more

Et antropologisk blikk på pendlerkulturen

Arne Hjorth Johansen (“Hjorten”) kjører mye buss og har skrevet en morsom sak om de uskrevne sosiale kodene som etterhvert utvikler seg på en buss med mange pendlere:

De fleste pendlerne har lange dager, og er derfor trøtte om morgenen. På morgenbussen forventes det derfor en viss grad av stillhet. Høy prating, latter og mobiltelefonering er derfor “frowned upon”. På ettermiddagsbussen hjem er terskelen for støy mye høyere. Moderat prating er helt ok, det samme med bruk av mobiltelefon, så lenge man benytter “innestemme”.

Som regel er det fred og fordragelighet på bussen, men innimellom dukker det opp busspassasjerer som ikke er pendlere, og som dermed ikke helt kjenner kodene. Disse er lett gjenkjennelige, blant annet fordi de som regel er våkne i blikket om morgenen, og fordi de svært ofte reiser to eller flere sammen.

>> les hele saken “Samtaler på buss”

Jeg må tenke på noe pedagog Ivar Morken sa til meg i et intervju:

– Jeg vokste opp i en arbeiderfamilie med besteforeldre som var husmenn. Mennene i nabolaget var ukependlere, mange jobba rundt om på Østlandet i bygg- og anleggsbransjen, mange pendla til Oslo. Det samme gjaldt for en rekke Østlandsbygder. Men hva er tatt vare på av pendlerkulturen? Hva står det om pendlerne i bygdebøkene? Noen ganger tenker jeg at samtalene i ”pendlerbilene“ hadde vært verdt et studium: Hva ble det snakket om i bilene fredag og søndag kveld? Hvilken betydning hadde den felles arbeidsreisen for klasseidentitet og idespredning?

Arne Hjorth Johansen ("Hjorten") kjører mye buss og har skrevet en morsom sak om de uskrevne sosiale kodene som etterhvert utvikler seg på en buss med mange pendlere:

De fleste pendlerne har lange dager, og er derfor trøtte om morgenen. På…

Read more

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

I siste liten før måneden er over har Norsk antropologisk forening (NAF) kåret månedens antropolog for februar 2006. Dag Jørund Lønning heter han, drev tidligere med aktivisme i Palestina-spørsmål og er nå opptatt av merkevarebygging i Telemark ved Telemarksforsking-Bø (fagområdet natur- og kulturbasert næringsutvikling) Høres ut som har har skiftet side og politisk farge, men det stemmer absolutt ikke. Det fins nok faglige bindeledd og skriver han.

Det er eit stort sprang frå Palestina til norsk bygdeutvikling og småskala landbruk. For mitt vedkomande var likevel det personlege engasjementet for minoritetsinteresser og –verdiar, eit soleklart bindeledd. Den norske småbrukaren er sjølvsagt ikkje fysisk undertrykt slik palestinaren er det, men har likevel stridd mot ein stendig meir urbanisert offentleg debatt, der bygd og småbruk vert kommunisert som noko fortidig og utgåande. (..) For meg har bygdebakgrunnen alltid vore noko eg har vore stolt av, og det vart såleis eit naturleg prosjekt å arbeida profesjonelt mot strukturar og holdningar som nedvurderte denne lokale kunnskapen.

Han er særlig opptatt av den han kaller den “postmoderne bygda”:

Garden er ikkje først og fremst næring, men ein måte å bu på, trivast på, uttrykkja personlege interesser på. Nokre av desse vidareutviklar garden for å kunna henta inntekter frå denne, andre kompenserer fallande landbruksinntekter med eksternt arbeid. Men alle gjer dei bygdene rikare, nettopp gjennom arbeidet med å redefinera: Bort frå tal og teknikk, over på trivsel, kultur, identitet, og menneskenære verdiar.

(…)

Først og fremst talar me om sjølvkjensle og trua på at det lokale er noko verdt! Det viktige er såleis å skapa interesse for staden, for det lokale landskapet, for dei lokale ressursane. (…) Kva kan me her som få eller ingen andre kan? Fokus ligg ofte på lokal mat, lokal bygningsskikk, lokal musikk, myter, forteljingar, det spesielle landskapet. Her legg me stadleg kultur og kunnskap i botn for ny utvikling. Det ikkje-standardiserte går frå å vera ei moderne ulempe til å bli ei postmoderne føremon! Forsking på økonomisk utvikling i europeiske bygderegionar syner det same; dess sterkare lokal identitet, dess betre er og den økonomiske utviklinga.

Antropologien har også vært nyttig i landskapsutviklinga. I den offentlige debatten og kulturlandskapsforskninga (dominert av biologer og kulturminnevernere) er menneskene blitt glemt, påstår ag Jørund Lønning.

Når me set mennesket i sentrum for landskapsutviklinga, får me ein alvorleg og dramatisk korreks i høve til rådande regime. (…)

Gjennom omgrepet det kulturelle landskapet har me synt korleis mennesket set kvalitative krav til landskapsutvikling. Det kulturelle landskapet engasjerer, identifiserer, og gjev rom for deltaking. Det moderne og standardiserte produksjonslandskapet kvalifiserer derimot ikkje til å bli kalla kulturelt landskap! Dette er eit privatisert landskap utan kollektiv appell. For det norske landbruket er det heilt avgjerande at det landskapet ein produserer har slik appell. Samstundes kan ikkje dette sikrast utan at kollektivet faktisk slepp til. Me arbeider difor no med fleire større prosjekt der mennesket, som einskilindivid og medlem av kollektiv, får vera med og avgjera korleis landskapsmidlane skal nyttast.

For tida driver han med et doktorgradsprosjekt om bygda som nyskapningsarena.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

MER OM DAG JØRUND LØNNING

Hjemmeside ved Telemarksforskning

Dag Jørund Lønning: Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien

Lanserer Telemarkskua i Europa. Telemarkskua er eit viktig symbol for fylket vårt, sier Dag Jørund Lønning

Bygdeforskinga får juling: Bygde- og region-forskarane har hatt ei tradisjonell og defensiv grunnhaldning til Bygde–Noreg, seier bygdeutviklingsforskar, Dag Jørund Lønning.

Lønning: Mer lønnsomt å la folk fiske gratis

Dag Jørund Lønning gir Telemark stryk for turisme

To rapporter av Dag Jørund Lønning kan lastes ned i fulltekst:

Sykkelturisme i eit kulturøkonomisk perspektiv

Tankar om ungdom og Bygdenoreg i ei brytningstid (pdf)

I siste liten før måneden er over har Norsk antropologisk forening (NAF) kåret månedens antropolog for februar 2006. Dag Jørund Lønning heter han, drev tidligere med aktivisme i Palestina-spørsmål og er nå opptatt av merkevarebygging i Telemark ved Telemarksforsking-Bø…

Read more

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Til tross for at teknologi og arbeidsgivere har gitt oss fleksibilitet til å styre tida sjøl, jobber mange av oss 60 timers uke. Det kreves, dersom man vil opp og fram, leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet GEMINI ved NTNU Trondheim.

En av de forskerne som har studert det morderne arbeidslivet er antropologen Tian Sørhaug :

Tradisjonelt har arbeidslivet vært opptatt av å være «on time», nå handler det om å være online. Arbeid har blitt et personlig frigjøringsprosjekt der alle er kapitalister. Kunnskap er vår nye kapital.

Trenden med å være travel ser ikke ut til å være på vei ut. Det er ikke alltid noe galt i det, mener han. Men det er et faresignal når familielivet oppleves som en endeløs og knapp logistikkabal, mens jobben er stedet man blomstrer:

Jeg sa som fleip for 15 år siden at trenden var at familielivet var i ferd med å bli rasjonalisert, mens arbeidslivet blir erotisert. Det er der man får anerkjennelse, klappen på skuldra som er så viktig for oss. Nå må jeg si at jeg fikk rett.

Effektivitetsjaget som er bærebjelken i det nye arbeidslivet, er lite bærekraftig, mener psykolog Arnulf Kolstad. fordi det gradvis raserer miljø og natur og fremmer en individualisme som går på bekostning av fellesskap og solidaritet.

Interessant: Psykologkollega Sven Svebak fant ut at vi ikke klarer å være planmessig, målrettet og seriøst engasjert i mer enn 20 minutter. Hjernen til et normalt menneske vil da ta over styringen og kreve et mentalt femminutt med litt tull og tøys på impuls:

Det moderne arbeidslivet tar i liten grad hensyn til at vår menneskenatur faktisk er nesten uendret gjennom de siste tusener av år. Slutt å koble selvbildet til lønnet virksomhet. Jo mer man gjør det, dess mer sårbar blir man.

>> les hele saken om det nye arbeidslivet: Fengslende frihet

SE OGSÅ:

Tian Sørhaug: Arbetet blir familjärt och familjen ett arbete (Axess 1/2005)

Forskning på ledelse: Tian Sørhaugs bok Managementalitet og autoritetenes forvandling

To nye kunnskapsoversikter innenfor arbeidslivsforskning

Adler arbeidet mennesket?

Til tross for at teknologi og arbeidsgivere har gitt oss fleksibilitet til å styre tida sjøl, jobber mange av oss 60 timers uke. Det kreves, dersom man vil opp og fram, leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet GEMINI…

Read more

“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap” – RettØst er månedens antropologer

Norsk antropologisk forening har kåret Balder Carstens Hasvoll og Ingunn Vagstein som månedens antropologer. De har for omtrent ett år siden startet opp kulturrådgivningsbedriften Rett Øst. De har spesialisert seg på rådgivning om forretningskultur i Østeuropa:

Hasvoll skriver et interessant innlegg med eksempler på hvordan norske bedrifter kan dumme seg ut i utlandet og hvorfor derfor antropologisk kunnskap kan være nyttig å ha:

Det florerte med eksempler på prosjekter som hadde gått på dunken på grunn av manglende kunnskaper om lokale forhold. Vi havnet også i situasjoner som styrket oss enormt i troen på at vi hadde funnet en nisje.

På en stor investeringskonferanse for Sørøst-Europa i Oslo for eksempel oppførte seg nordmennene arrogante. Et utbredt norsk syn er at det er “Norges lodd og misjon å yte bistand og å lære østeuropeerne markedsøkonomi, demokratiske samarbeidsformer, ansvarlighet og initiativ, etikk og så videre”. Det tok østeuropeerne ille opp.

>> les hele saken

SE OGSÅ TIDLIGERE OMTALE AV RETT ØST:

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Rett Øst kulturrådgiving – enda et antropologisk firma

Norsk antropologisk forening har kåret Balder Carstens Hasvoll og Ingunn Vagstein som månedens antropologer. De har for omtrent ett år siden startet opp kulturrådgivningsbedriften Rett Øst. De har spesialisert seg på rådgivning om forretningskultur i Østeuropa:

Hasvoll skriver et interessant innlegg…

Read more