search expand

Sikhismen – en ukjent verdensreligion

Sikhismen er en verdensreligion med like mange tilhengere som jødedommen. I Norge finnes nesten 5000 skiher, men i Norge vet de færreste noe om denne religionen. Professor Knut A. Jacobsen har nå skrevet den første boken om sikhismen på norsk, melder forskning.no.

De fleste sikher i Norge bor i Drammen og Oslo. Flertallet av mennesker med indisk bakgrunn i Oslo er sikher. De har et tempel på Alnabru i Oslo som har egen hjemmeside med info om sikhismen

Sikherne har hatt en del konflikter med muslimske herskere. Derfor, leser vi, går en del av sikhenes identitet på å ta avstand fra enkelte muslimske skikker, som f.eks å spise halalslaktet kjøtt.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Knut A. Jakobsen: En sikh som leder skaper forsoning i India (Aftenposten, 15.6.04)

Iqbal Singh Virdee: Sikhismen – en enkel religion (Utrop.no, 14.3.02)

Tim Jensens religionsguide: Sikhismen

Sikhismen er en verdensreligion med like mange tilhengere som jødedommen. I Norge finnes nesten 5000 skiher, men i Norge vet de færreste noe om denne religionen. Professor Knut A. Jacobsen har nå skrevet den første boken om sikhismen på norsk,…

Read more

Stort antropologisk forskningsprosjekt: Hvorfor føder europeiske kvinner ikke flere barn?

Fødselratene synker i Europa. En gruppe av ti kvinnelige antropologer har gått på feltarbeid i flere europeiske storbyer for å få svar. Resultatene er publisert i boka Barren States. The Population Implosion in Europe og Weekendavisen oppsummerer den for oss:

Deres studier viser, at mange unge europæere tilsyneladende har tilføjet et helt nyt livsafsnit mellem barndom og familieliv. En periode, som er dedikeret til at skabe en selvstændig identitet gennem rejser, studier og eksperimenter med seksualitet og parforhold. I denne livsfase er børn ikke ønskede, for personlig frihed er det altoverskyggende ideal. (…)

Men det dreier seg ikke bare om frihet. Lave fødselstall har også med den nye økonomiske og politiske situasjonen å gjøre.

Om Spania leser vi:

»Hvorfor skulle jeg flytte hjemmefra, jeg lever på et femstjernet hotel,« svarer en ung spanier, da antropologen Carrie B. Douglass undrer sig over, at spanske unge bliver boende hjemme, til de er langt oppe i tyverne. De ønsker ikke økonomisk uafhængighed af deres forældre, men vil nyde den første fase af deres voksenliv uden forpligtelser. I stedet for at bygge rede, bruger de spanske unge deres tid på at skabe sig en plads på et arbejdsmarked, hvor konkurrencen om de prestigefyldte akademikerjobs er hård.

Noe lignende oppdaget antropolog Rebekka Nash under sitt feltarbeid i Praha:

Her har de unge tjekker travlt med at etablere sig i et samfund, som efter kommunismen byder på flere muligheder for succes, men også på større og dybere faldgruber end nogen sinde før.

Men kanskje heller ikke uviktig er mediene som “fejrer »singlen«”.

I Italia og Hellas er det den krevende morsrollen som fører til lave fødelstall:

Det arbejdsskrævende moderskabsideal, som også inkluderede snævre idealer om madlavning, rengøring og generel selvopofrelse for børnenes skyld, ser Krause som en væsentlig grund til, at de italienske kvinder fravalgte moderskabet eller nøjedes med at få en enkelt hvidklædt bambino. Hun mødte gang på gang italienske kvinder, som beskrev sig selv, som alt for nervøse til at få børn.

(…)

»I gamle dage var børn en hånd til arbejdet, i dag er et barn en krop, der skal have tøj og en mund, der skal have mad,« kommenterer en græsk bedstemor. Den gode græske mor skal ikke længere føde arbejdskraft til familielandbruget, men i stedet opdrage børn, som kan udvikle sig til storbyens succesfulde voksne. Det kræver penge til tøj, privatskoler og videreuddannelse i udlandet. Og det betyder paradoksalt nok, at mens Grækenland bliver rigere og rigere, føler flere og flere grækere, at de ikke har råd til at få mere end et barn.

Antropologene har også vært på feltarbeid i Norge. Norske kvinner, får vi vite, balanserer mellom motstridende idealer: familie og krav til personlig suksess:

»Når du er i de tidlige tyvere, skal du ikke indrømme, at du vil have børn. Du skal i hvert fald ikke sige, at det er det eneste, du vil. Når du så er blevet ældre og har gjort en masse ting, så bliver det pludselig naturligt, at ville have familie. Så er det mærkeligt, hvis du siger, at du ikke vil have børn. Det er en balancegang,« siger en ung norsk kvinde til Malin Noem Ravn.

Men likevel:

Trods de faldende fødselsrater viser antropologernes feltarbejde, at moderskabet stadig er en naturlig og vigtig del af et vellykket kvindeliv i europæernes bevidsthed.

>> les hele saken i Weekendavisen

OPPDATERING:

Europas befolkning imploderar: Varför medelklassen i Spanien och en rad andra europeiska länder valt bort barn framgår av det etnologiska fältarbetet i boken ”Barren States” (Svenska Dagbladet, 30.1.07)

Fødselratene synker i Europa. En gruppe av ti kvinnelige antropologer har gått på feltarbeid i flere europeiske storbyer for å få svar. Resultatene er publisert i boka Barren States. The Population Implosion in Europe og Weekendavisen oppsummerer den for oss:

Deres…

Read more

Ny bok slår hull på myten om det “rene Sverige”

Historiker og vitenskapsjournalist Maja Hagerman tar i en ny bok et oppgjør med svensk historieskriving som beskriver Sverige som “et rent land” och “ett rent folk” med en ærerik fortid, som “tack vare sitt nedärvda kynne och sin lyckosamma belägenhet i Europas norra utkant på det hela taget undgått att blandas med andra folk”.

I et intervju med Svenska Dagbladet sier hun:

[D]et är faktiskt fel att säga att vår tids nynazister och rasister missbrukar historien. De kan ju gå till vilket bibliotek som helst och titta i gamla skolböcker och uppslagsverk, det som var svensk historisk kanon ända fram till 1960-talet. Där kan de läsa just det som de gillar.

Hun viser at forestillinger om svenskernes etniske særpreg og opprinnelse gjennom hele fortida ble bygd på ideer som ikke var mer enn løse antakelser og myter. Det begynte med Tacitus. I den germanske mytologien er det snakk om “ublandete urgermaner” – svenskar. Vi leser i Svenska Dagbladet:

Alltifrån den romerske historikern Tacitus fantasifulla men föga sannfärdiga arbete om germanerna har alla Europas nordliga folk sökt ikläda sig rollen som dessa germaners ursprung. Rollen har varit eftertraktad eftersom redan Tacitus framställde germanerna som ett etniskt rent folkslag, som utan att blandas med andra folk plötsligt framträdde på den historiska scenen och där visade upp en rad åtråvärda egenskaper som energi, tapperhet och en frihetsälskande karaktär.

(…)

Den verkliga romantiska impulsen till skönmålningen av germanerna kom emellertid under den tyska romantiken då de mest överdrivna föreställningar om germanernas enastående förflutna fick fungera som hävstång för den tyska nationalism som växte sig allt starkare under 1800-talet. Genom Richard Wagners operor gavs den germanska sagoskatten en närmast rasistisk inramning. (…) Det var rasblandningen som hotade att göra slut på denna stolta epok i världshistorien.

En viktig rolle var “rasebiologien” der Sverige var en foregangsnasjon:

Den romantiska skräckvisionen av hur vårt “germanska” land översköljdes av folk av annan ras och annat blod fick sin slutpunkt och sin kulmen i bildandet av Rasbiologiska institutet i Uppsala. Här sökte man värna rasen genom att i rashygienisk anda typologisera alla raser och göra denna typologi allmänt känd genom folkupplysning och skolundervisning.

Forfatteren har lagt ut innledningen på hjemmesiden sin der hun bl.a. viser hvordan gamle forestillinger om “renhet” og “atskillelse” lever videre. Vi leser:

När jag i dag går in på biblioteket är hela ämnet historia fortfarande ordnat på hyllorna efter denna enda princip som tycks få råda över allt annat: etnicitet och nationalitet. Så att det förflutnas alla gränsöverskridande sammanhang obönhörligen sönderstrimlas på tvären. Där står en svensk konsthistoria på en hylla, en dansk på en annan, som om de vore två helt olika berättelser, och samma sak är det med musikens, ekonomins och politikens historia.

I verkligheten vet vi alla att idéer, pengar, melodier och mycket annat befinner sig i ständig rörelse mellan människor och att de inte stoppas av några nationsgränser. Men i historieböckerna är världen oftast beskriven enligt en väl avgränsad och inhägnad ordning efter nationer. Historieämnet har nämligen alltid, så länge det funnits, först och främst stått i imperiernas, rikenas och maktens tjänst, och där har det använts till att skapa berättelser som fått ge legitimitet åt politik i samtiden. De har handlat om hur riken enats och starka nationer och ”folk” gjort sig gällande på världspolitikens scen.

(…)

I dag talas det vitt och brett om det ”mångkulturella Sverige”, och det med de bästa avsikter. Men det är min tro att det gamla arvet ändå lever kvar i det fördolda så länge man inte gör upp med det. Jag tror nämligen inte att det går att göra sig fri från barlasten från det förflutna förrän man blir medveten om att den finns där, och kan ta upp den till närmare granskning.

>> les innledningen

Eller som hun sa i intervjuet:

Det behövs en historieskrivning med ett modernt förhållningssätt, en bred berättelse som inte skildrar Sverige som en isolerad ö, utan som visar hur Norden hela tiden har kuggat in i omvärldens historia.

Les også anmeldelser av boka i Göteborgs-Posten, Helsingborgs Dagblad Svenska Dagbladet Aftonbladet Nyckeln til Uppsala og Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Rahima Parvin: Fysisk antropologi og ideen om “det nordiske herremennesket”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg. Trekk fra Norges glemte internasjonale historie

Sveriges nasjonaldag og den nye svenskheten

Typiskt svenskt – åtta essäer om det nutida Sverige

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

Historiker og vitenskapsjournalist Maja Hagerman tar i en ny bok et oppgjør med svensk historieskriving som beskriver Sverige som "et rent land" och "ett rent folk" med en ærerik fortid, som "tack vare sitt nedärvda kynne och sin lyckosamma belägenhet…

Read more

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

I den nye boka “Mellom to kulturer” forteller tolv “eliteinnvandrere” om om mekanismene som ikke lar dem bli “norske”. Boka er redigert av tre sosiologer, Sharam Alghasi, Katrine Fangen og Ivar Frønes, melder Aftenposten. Ifølge anmelder Knut Olav Åmås er den både en “fascinerende og litt skremmende bok”:

Samtlige skribenter er eliteinnvandrere med enten universitets- og høyskoleutdannelse eller egen profesjon. Likevel har de nedslående historier å fortelle om møtet med sitt nye land. De har lykkes, men det er ikke det offentlige Norges fortjeneste.

(…)

Lite vennlighet og vanlig høflighet mellom fremmede, frykt eller mistenksomhet overfor utlendinger, i tillegg til at nordmenn nødig åpner seg for andre.

Og dette er det eliteinnvandrerne til Norge som sier, de med størst ressurser. Selv de har store vansker med virkelig å bli tatt på alvor, bli noe mer en enn “fargeklatt”. Da er det ikke rart at en ny generasjon med etnisk minoritetsbakgrunn velger å dyrke sin etnisitet, i protest mot foreldrenes mindre vellykkede forsøk på integrering i det norske.

>> les hele saken i Aftenposten

OPPDATERING

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten – Tyskeren Frank Meyer er en av 12 “eliteinnvandrere” som forteller om sitt møte med det norske samfunnet i boka Mellom to kulturer

SE OGSÅ:

– Det norske samfunnet er ekskluderende. Forskning på intellektuelle flyktninger

I den nye boka "Mellom to kulturer" forteller tolv "eliteinnvandrere" om om mekanismene som ikke lar dem bli "norske". Boka er redigert av tre sosiologer, Sharam Alghasi, Katrine Fangen og Ivar Frønes, melder Aftenposten. Ifølge anmelder Knut Olav Åmås er…

Read more

– Det er gruppetenkning og ideologi som dreper

Filosof Arne Johan Vetlesen har omskrevet folkemordets historie: Det er gruppetenkning og ideologi som dreper, ikke avstanden mellom offer og voldsutøver, skriver Klassekampen-journalist Karin Haugen i en omtale av Vetlesens nye bok “Evil and human agency”. Boka er et oppgjør med Zygmunt Baumans berømte tolkning av Holocaust. Bauman mente at modernitetens institusjoner som byråkratiet, samt avstanden mellom ofrene og «torturistene», førte til grusomheter.

Vetlesen sier:

– Jeg trodde tidligere på Baumans tolkning (…) Men hendelsene i Bosnia gjorde at jeg endret mening, der så vi noe helt annet. Overgripere og ofre kjente hverandre, og hadde vært naboer.

– Hadde offeret spurt «hvordan kan du gjøre dette mot meg», ville svaret vært: «Jeg gjør det ikke mot deg, jeg gjør det mot deg som representant for din gruppe». Og: «Jeg gjør det bare mot deg fordi jeg er en representant for min gruppe.»

Denne gruppetenkningen gjelder også for Holocaust.

– Det var jødiskheten ved ofrene som gjorde at de ble tatt av dage, ikke at de var fjernt unna i et ansvarsfraskrivende system. I Jugoslavia hersket det en virkelig multikulturell identitet, som nesten over natta ble erstattet med forestillingen om at det var nødvendig med etnisk rene områder, og derfor forflytninger og andre overgrep. Ideologien som ble hamret gjennom hver dag, særlig gjennom det Milosevic-kontrollerte tv, var at din gruppetilhørighet var truet: Du vil bare kunne overleve her hvis du er ren serber og oppgir dine forbindelser til de andre.

>> les hele saken i Klassekampen

SE OGSÅ:

Ny bok om Bauman, Holocaust og det postmoderne

Filosof Arne Johan Vetlesen har omskrevet folkemordets historie: Det er gruppetenkning og ideologi som dreper, ikke avstanden mellom offer og voldsutøver, skriver Klassekampen-journalist Karin Haugen i en omtale av Vetlesens nye bok "Evil and human agency". Boka er et oppgjør…

Read more