search expand

Lojaliteten mot den svenska utopien består

Sverige var under store deler av 1900-talet et utstillingsvindu for en modernitet med et menneskelig ansikt der stat og marked befant seg i en folkelig forankret symbiose. Thomas Hylland Eriksen anmelder i Svenska Dagbladet boka “Moderna svenska samhällsdrömmar”. I følge boka er tiltroen til den svenske modellen fortsatt høy.

Antropologen skriver innledningsvis:

Det är möjligt att tron på framsteg var starkare i Sverige än någon annanstans i världen; det är i alla fall säkert att många utlänningar som kände landet förband det med framsteg och modernitet. Jag växte upp i Tønsberg, mitt emot Strömstad, och när vi var barn på 70-talet var det Sverige som var framtidslandet. Vi såg på svensk tv och lyssnade på Tio i topp varje lördag, och när vi tog färjan över fjorden möttes vi av ett samhälle som liknade det norska, men där allting var lite större, blankare och nyare än här hemma. Till och med trafikskyltarna verkade på något sätt effektivare och stiligare än våra. Sverige hade Björn Borg, Ingemar Stenmark, Abba och Volvo, medan Norge hade… en massa fisk. Sådant framkallar både beundran och avundsjuka.

Bokas et produkt av det tverrfaglige forskningsmiljøet ved Linköpings universitet, som – i motsetning til de fleste universitetene – er tematisk organisert og ikke etter fagdispiliner.

Bidragsyterne er nesten uten unntak kulturforskere…

Därför är det intressant att notera att de intryck som uppstod efter att ha läst samtliga bidrag, är att den svenska moderniteten och framstegstron huvudsakligen har pådrivits av teknologi och ekonomi.

Hylland Eriksen framhever bidraget til Jean-François Battail:

Battail skildrar idealet om folkbildning, upplysning och demokratiskt deltagande, som i Sverige har rötter långt före Grundtvig, och beskriver de skeptiskt imponerade reaktionerna hos människor från andra länder när han förklarar vad detta är. “Inga inträdeskrav, inga prov eller betyg, inte heller explicita strävanden till yrkesanpassning…”

Battail ser folkbildningen som en till stora delar förverkligad utopi, men han ställer den kanske mest grundläggande frågan mot slutet av essän, nämligen vilken framtid folkbildningen – den frivilliga utbildningen i folkakademier och folkhögskolor – har i ett postindustriellt samhälle. Battail är särskilt bekymrad över den banaliserande, massmediala kakofoni som kan sägas vara resultatet av att vissa friheter utökats på bekostnad av andra, men han avslutar offensivt med att ge folkbildningen en privilegierad plats också i ett mera multikulturellt och på många sätt fragmenterat samhälle.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Sverige var under store deler av 1900-talet et utstillingsvindu for en modernitet med et menneskelig ansikt der stat og marked befant seg i en folkelig forankret symbiose. Thomas Hylland Eriksen anmelder i Svenska Dagbladet boka "Moderna svenska samhällsdrömmar". I følge…

Read more

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Idag er Danmarks nasjonaldag. Flere svenske aviser omtaler boka “Guide til Danmarks Bjerge” av nordmannen Roger Pihl. Dansker feirer nemlig dagen ved å oppsøke en større park eller – enda bedre – å klatre på en av de få av landets “fjelltoppene” f.eks. i “De fynske Alper” (imponerende 126 meter over havet) eller Skamlingsbanken (113 meter over havet) i Sør-Jylland.

Mange viktige minnesmerker og statuer står i Danmark på disse høydene, mens de i Sverige befinner seg i byene på torgene. Disse “fjelltoppene” har spilt en viktig rolle i Danmarks historie, leser vi:

Skamlingsbanken ( 113 möh) på södra Jylland fick en central roll i motståndet mot det tyska inflytandet. Man anordnade språkfester med 10 000-tals deltagare och här sjöngs för första gången den danska nationalsången, “Det er et yndigt land”. Ungefär samma hedersposition har Grundtvigs snart 200 år gamla sång “Langt højere bjerge”.

Till historien hör att 1988 föreslog dåvarande statsministern Anker Jørgensen i ett tal vid Folkemötet på, det som många anser vara landets absoluta topp, Ejer Bavnehøj (170,86 möh) en ny nationalsång: Benny Andersens visa “Svantes lykkelige dagar” ( “Livet är ikke det værste man har/om lidt er kaffen klar”).

Naturligtvis har nästan alla stora danska författare hyllat höjderna.

Les anmeldelsen i Norrbottens-Kuriren, i Göteborgs-Posten og Politiken.

Idag er Danmarks nasjonaldag. Flere svenske aviser omtaler boka "Guide til Danmarks Bjerge" av nordmannen Roger Pihl. Dansker feirer nemlig dagen ved å oppsøke en større park eller - enda bedre - å klatre på en av de få av…

Read more

Antropolog med ny bok om prester, folkekirken og autoritet

Antropologen Cecilie Rubow kartlegger i ny bok forskjellige trekk ved folkekirkens presteroller og kommer frem til to hovedpersoner: “Helligpeter” og “Peter-præst”, leser vi i Kristeligt Dagblad.

Hun sier:

– Jeg beskriver spændingen mellem det at være et almindeligt menneske og samtidig være præst. Hvordan præsten selv oplever det at være en person, som har et embede. Bogen skulle gerne bidrage til præsternes selvforståelse, men også give for eksempel menighedens og menighedsrådets medlemmer en bedre forståelse af den baggrund, som deres præst har med sig og har udviklet.

Slik beskriver hun de to forskjellige typer prester:

Helligpeter er shaman, det vil sige den, som er tættest på Gud i menigheden. Han er polemiker og fastholder kristendommens særstatus i forhold til andre religioner, og endelig er han liturg og bygger uden vrøvl sine gudstjeneste på en hundredårig gammel tradition.

Peter-præst er ekspert og har en bestemt akademisk uddannelse, som han gør brug af ligesom alle andre bruger deres særlige uddannelse. Men han er ikke tættere end almindelige mennesker på Gud. Han er mediator og forsøger at få mange forskellige synspunkter til at mødes i den samme helhed i sognets ramme. Endelig er han performer og bruger de virkemidler i gudstjenesten, som han synes passer til lejligheden.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

>> Intervju med antropologen i Danmarks Radio

Antropologen Cecilie Rubow kartlegger i ny bok forskjellige trekk ved folkekirkens presteroller og kommer frem til to hovedpersoner: "Helligpeter" og "Peter-præst", leser vi i Kristeligt Dagblad.

Hun sier:

– Jeg beskriver spændingen mellem det at være et almindeligt menneske…

Read more

Eksilkunnskap krever tid – ny bok om vietnamesiske flyktninger

– Flyktninger gjør nordmenn usikre. Ikke fordi de er så ulike oss, men fordi de er så like, sier sosialantropolog John Chr. Knudsen, som har fulgt vietnamesiske flyktninger i over 20 år. Nå har han satt et foreløpig punktum for det tjueårige prosjektet med boken ”Capricious worlds” – lunefulle verdener, melder På Høyden.

Han har i løpet av disse årene forstått at det nesten er umulig for andre å forstå hva det vil si å måtte forlate alt man har kjært. Han tror at en av grunnene til at vi frykter det fremmede er at vi kjenner oss igjen. Å møte flyktninger minner oss om hva vi kan miste, sier han til På Høyden.

Vietnamesere oppleves ofte som lukket gruppe. Antropologen forklarer:

Det er viktig for et menneske å få bekreftelse på hvem man er – og det kan man ikke få hvis man er alene. Mange opplever nemlig at avstanden til nordmenn er stor.

Det er viktig for flyktningene å finne ro:

– Når alt har vært omskiftelig, lunefullt, blir det viktigste å temme tilfeldighetene, skape ro rundt seg og finne mening. Men også slå seg til ro med at noe er meningsløst.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Sosialantropologens hjertelige møte i Vietnam

Studerer livet til vietnamesiske båtflyktninger over en periode på 23 år

Religion spiller en avgjørende rolle når flyktninger fra Rwanda skal etablere nye liv i eksil

Intellektuelle flyktninger: Det norske samfunnet er ekskluderende

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

– Flyktninger gjør nordmenn usikre. Ikke fordi de er så ulike oss, men fordi de er så like, sier sosialantropolog John Chr. Knudsen, som har fulgt vietnamesiske flyktninger i over 20 år. Nå har han satt et foreløpig punktum for…

Read more

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Innvandrere som driver egne forretninger, jobber over dobbelt så mye som “vanlig”. I sosialantropolog Anne Krogstad sin nye forskningsrapport “En stillferdig omveltning i matveien” oppgir de intervjuede at 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen fremfor unntaket, og feltobservasjoner støtter påstanden, skriver Aftenposten.

Sosialantropologen forteller:

– I løpet av de siste 30 årene har såkalte innvandrerforretninger sprengt seg frem i markedet, ofte til tross for byråkratiske hindre. Hovedmotivene er arbeidsledighet eller at de har tatt et selvstendig valg om å drive egen virksomhet. Mange viderefører også levemåter fra hjemlandet. Mye av dette er små levebrødsforretninger, så jeg tror arbeidsmengden er en nødvendighet for å få det til å gå rundt. I undersøkelsen ga flere uttrykk for at de var utslitt ved 50- 55-årsalderen, og ønsket at yngre generasjoner skulle ta over.

– Optimismen er større enn hva økonomien burde tilsi. Men butikkeierne definerer suksess på flere måter enn i kroner og øre.

>> les hele saken i Aftenposten

Rapporten ble publisert som bok. Jeg antar at den baserer seg på en tidligere publikasjon med samme navn (kom ut i 2002). Rapporten “En stillferdig revolusjon i matveien. Etniske minoriteter og kulinarisk entreprenørskap” kan lastes ned som pdf-fil.

SE OGSÅ:
Etnisk økonomi – nytt nummer av tidsskriftet Axess

PS: For mer info om rapportene gå til Anne Krogstads hjemmeside, jeg kan ikke linke direkte til dem. De bruker vel et rart publiseringssystem?

Innvandrere som driver egne forretninger, jobber over dobbelt så mye som "vanlig". I sosialantropolog Anne Krogstad sin nye forskningsrapport "En stillferdig omveltning i matveien" oppgir de intervjuede at 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen fremfor unntaket, og feltobservasjoner støtter…

Read more