search expand

Trosföreställningar snarare än kunskap styr vårt ekonomisk handlande

Lars Magnusson, professor i ekonomisk historia (Uppsala universitet), Svenska Dagbladet

Nationalekonomernas paradgren är att visa hur människors val utgör grunden för ekonomins utveckling. Men de har mycket litet att säga om vad människor väljer och varför. Är det till exempel inte av stor vikt att veta varför människor väljer att spara eller att slösa? Varför de väljer onödiga lyxprylar i stället för nyttiga välfärdstjänster?

Här finns mycket att hämta både inom naturvetenskaperna (hjärnforskning) men också kulturvetenskaperna (antropologi och sociologi). Att förstå hur det mänskliga psyket fungerar är av avgörande betydelse. Det är våra trossatser som skapar de institutioner som styr ekonomin, menar en av dagens mest tongivande institutionella ekonomer, Douglass C North i sin nyutgivna Understanding the Process of Economic Change >> les mer

Lars Magnusson, professor i ekonomisk historia (Uppsala universitet), Svenska Dagbladet

Nationalekonomernas paradgren är att visa hur människors val utgör grunden för ekonomins utveckling. Men de har mycket litet att säga om vad människor väljer och varför. Är det till exempel inte…

Read more

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

Kilden, Forskningsrådet

Forestillinger om at tredje verdens kvinner er undertrykket av kultur og tradisjoner bygger på en forståelse av kultur som stillestående og uforanderlig, mener Uma Narayan, professor i filosofi. Hun plukker fra hverandre og viser fram hva som ligger bak kulturer og tradisjoner. Slik viser hun hvordan de er satt sammen, konstruert og i bevegelse. Nylig besøkte Narayan Oslo.

– Begrepet vestlig kultur brukes første gang omkring 1600. Kolonimaktene omtalte seg selv som del av en vestlig kultur som skulle bringe sivilisasjon til usiviliserte deler av verden. Vestlig kultur ble satt opp mot det man mente var kolonienes kultur. Frihet og likhet ble framholdt som kjennetegn ved vestlig kultur, til tross for at slaver, kolonialiserte og kvinner ble nektet politiske og sivile rettigheter, påpeker Narayan.

– Det fantes ingen indisk kultur før den britiske kolonialiseringen, fordi det ikke fantes noe India. >> les mer

INFO OM Uma Narayans bok “Dislocating Cultures. Identities, Traditions and Third world feminism”:
>>anmeldelsen av Azfar Hussain, Washington State University
>>anmeldelsen av Nausikaa Schirilla , Polylog

Kilden, Forskningsrådet

Forestillinger om at tredje verdens kvinner er undertrykket av kultur og tradisjoner bygger på en forståelse av kultur som stillestående og uforanderlig, mener Uma Narayan, professor i filosofi. Hun plukker fra hverandre og viser fram hva som ligger bak…

Read more

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har…

Read more

Religionsmangfold og religionskonflikter hører ikke bare nåtiden til

forskning.no

Forfatterne av den nye boken “Norges religionshistorie” peker på at religion i Norge alltid har vært, og fremdeles er, en arena for mange religioner og religiøse impulser. “Norges religionshistorie” beskriver hvordan norrøn, samisk, kristen og annen religion har skapt symboler, tenkemåter og ritualer som har preget folk i Norge gjennom mer enn 1 000 år. Ingen bør etter å ha lest denne boken fremdeles gå rundt å tro at religionsmangfold og religionskonflikter bare hører nåtiden til. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE:
Typisk norsk å vere med i trussamfunn

forskning.no

Forfatterne av den nye boken "Norges religionshistorie" peker på at religion i Norge alltid har vært, og fremdeles er, en arena for mange religioner og religiøse impulser. "Norges religionshistorie" beskriver hvordan norrøn, samisk, kristen og annen religion har skapt symboler,…

Read more

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser”

Sosialantropolog Halvard Vike har i mange år forsket på norsk lokaldemokrati og offentlig forvaltning. Allerede i en tidligere bok “Maktens samvittighet” så han velferdsstaten nedenfra, fra sjukehuset, sjukehjemmet og kommunestyresalen. Vikes nye bok “Velferd uten grenser” har allerede skapt debatt.

I dag leser vi i Bergens Tidende leserbrevet av Henning Rutledal:

Medløparen BT
BTs Asbjørn Kristoffersen brukar Vike til å slå fast at ei rasering av velferdsstaten, som Vike skriv «pålitelege og velviljuge institusjonen», er uunngåeleg. >> les mer

Og her er anmeldelsen i BT:

Velferdsstaten på pinebenken
Mangel på politisk evne, og mot til å setja grenser for den offentlege velferda er eit sentralt emne i ei ny bok om velferdsstaten, skriv journalist Asbjørn Kristoffersen. >> les mer

En annen anmeldelse får vi lese i fagbladet Sykepleien

Utfordrende om den hyklerske staten
Sosialantropologen Halvard Vikes hovedanliggende er at de sentrale myndigheter skyver ansvaret for å realisere velferdsstatens forventninger til de samfunnsnivåer der det finnes minst makt og myndighet, det vil si de som skal gjennomføre lovfestet pleie og omsorg.

Vike gir en grundig analyse av den norske velferdsstaten, dens utvikling og hvordan den hviler på forutsetninger som nå i liten grad er til stede. Det er en argumenterende bok, som i noen grad tar utgangspunkt i vikes egen forskning, men som særlig bygger på argumentasjon med utgangspunkt i sosialantropologisk og samfunnsvitenskapelig teori. >> les mer

Sosialantropolog Halvard Vike har i mange år forsket på norsk lokaldemokrati og offentlig forvaltning. Allerede i en tidligere bok "Maktens samvittighet" så han velferdsstaten nedenfra, fra sjukehuset, sjukehjemmet og kommunestyresalen. Vikes nye bok "Velferd uten grenser" har allerede skapt debatt.

I…

Read more