Norsk sosialantropologi stagnerer, konkluderte nylig en evaluering av Forskningsrådet. Instituttleder ved Sosialantropologisk institutt i Oslo, Ingjerd Hoëm, innrømmer at akademisk vanetenkning kan være et problem:
“Jeg tror det er en menneskelig tendens at man vil fortsette med det man kan godt. Arne Næss har skrevet en bok med tittelen “Gjør det vondt å tenke?” og hans svar var, ja, på en måte gjør det det, fordi nye tanker setter spørsmålstegn ved det man har lært og tror man vet.”
Men hva med studentene? Hvor kritiske og nytenkende er de? Avisa Studvest ved Universitetet i Bergen lot førsteamanuensis i nordisk Jørgen Magnus Sejersted vurdere et utvalg av student-tidsskriftene i Bergen. “Positiv og grei, men faglig konform”, er dommen:
De fleste av disse studenttidsskriftene sementerer nok det bildet man ofte finner av den moderne studenten; positiv og grei, men faglig konform og middels engasjert med velutviklet sans for fester, trender og utenlandsreiser. Det er kan hende meningsløst å måle dagens studenter opp mot mytene om de radikale og engasjerte opprørere fra 70-tallet. Likevel kunne man ønske seg noe friskere fagkritikk fra dagens studenter.
Et av de tidsskriftene han vurderte er antropologistudentenes Kula Kula fra november 2010.
“Vitner om engasjement og glede ved faget, men kan ikke sies å være utfordrende, provoserende eller eksperimentelt i form eller innhold”, mener han.
Hvordan er betingelsene for kritisk forskning? Dette er temaet i en ny bok Goda sanningar? Debattklimatet och den kritiska forskningens villkor, utgitt av de to svenske antropologene Aje Carlbom och Sara Johnsdotter.
Boka har fått positiv omtale i Svenska Dagbladet. Redaktørene har samlet tekster fra flere forskere som utfordrer rådende oppfatninger:
Marie Carlsson skriver om våra fördömande attityder mot feta människor, och ifrågasätter med hjälp av bland annat forskningsrön att fetma med nödvändighet leder till ohälsa. (…) Filmvetaren Mariah Larsson uppmärksammar den moraliska panik som råder om ungdomars porrsurfande.
Och Aje Carlbom, Göran Adamson och Sara Johnsdotter skriver alla om svårigheterna att föra en evidensbaserad samhällsdebatt om integrationspolitik och därmed sammanflätade fenomen som rasism, islamism och kvinnlig omskärelse.
I et intervju med Sveriges Radio forteller Sara Johnsdotter om den frie forskningens begrensninger og om redselen blant akademikere for kontroversielle utsagn.
Det er forskernes oppgave å sette spørsmålstegn ved absolutt alt, understreker antropologen. “Forskerne må kjempe for retten til å gjøre verden komplisert.”
I en ny serie ser videnskab.dk på forskningens vilkår, se bl.a. Forskere: Nye publiceringskrav sænker forskningskvaliteten, og David Nowell-Smith skriver i Le monde diplomatique om at utdanningens formål ikke lenger er å utvikle kritisk nysgjerrighet, men å bistå næringslivet.
“Att söka anslag har blivit viktigare än att söka efter sanningen i dagens vetenskapssamhälle”, forklarer Hugo Lagercrantz, professor i barnemedisin skriver i et innlegg i Svenska Dagbladet.
SE OGSÅ:
University reforms – a threat to anthropology?
Kraftige spark mot “saueflokkmentaliteten i akademia”
Jantelov på Blindern? Ingen plass for sterke meninger?
Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen
Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling
Nesten ingen “ikke-vestlige” stemmer i pensumlitteraturen
Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet
– Kvalitetsreformen truer antropologifaget
“Intolerant Universities”: Anthropology professor Chris Knight suspended over G20-activism
Norsk sosialantropologi stagnerer, konkluderte nylig en evaluering av Forskningsrådet. Instituttleder ved Sosialantropologisk institutt i Oslo, Ingjerd Hoëm, innrømmer at akademisk vanetenkning kan være et problem:
"Jeg tror det er en menneskelig tendens at man vil fortsette med det man…
