search expand

Samisk skolehistorie er på nett

Prosjektet starta i 2003, nå er tredje blind av Samisk skolehistorie utgitt både på papir og på nett.

Ja du leste riktig. Hele boka kan leses på nett. I tillegg er det også seks “bonus tracks” på nett som ikke finnes på papir.

Jeg skulle ønsket flere valgte en slik parallelpublisering. Meningen er jo å opplyse med boka og ikke å bli rik.

Samisk skolehistorie har fått en veldig positiv anmeldelse i Klassekampens bokmagasin (tidligere publisert i Daerpies Dierie – Sørsamisk kirkeblad nr 4 – 2009). “Det er sterke historier vi her får på trykk, spesielt frå dei sjøsamiske distrikta”, skriver anmelderen Åke Jünge. Han roser også språket:

Språket, eller rettare sagt språka i bokverket, må få ein kommentar: Alle artiklane i bind 3 har parallell tekst på norsk og samisk. Den norske teksten vekslar mellom bokmål og nynorsk. Den samiske teksten vekslar mellom nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, alt etter kva del av Sápmi artikkelen handlar om Etter kva eg kan vurdere, er denne parallelkjøringa grundig og skikkeleg gjennomført, sjølv om eg ikkje er samisk-kyndig, og ikke kan vurdere dei delane. Det er eit storarbeid som er gjort her.

Innholdsfortegnelsen gir lyst til å bruke hele dagen til å lese. Et av de spørsmålene som tredje bind drøfter er barnehagens rolle i det samiske samfunn: Hva har barnehagen vært for det samiske samfunnet – et fremmedelement eller et middel til revitalisering av samisk språk og kultur? Eller kanskje begge deler?

Boka er redigert av Elfrid Boine, Siri Broch Johansen, Svein Lund og Siv Rasmussen.

>> les boka på norsk eller på samisk

SE OGSÅ:

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Samer.se – nytt nettsted om samer og samisk kultur

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Prosjektet starta i 2003, nå er tredje blind av Samisk skolehistorie utgitt både på papir og på nett.

Ja du leste riktig. Hele boka kan leses på nett. I tillegg er det også seks "bonus tracks" på nett som ikke…

Read more

Antropolog vil “knuse fundamentalistenes monopol på Koranen”

(Bilde: Wikipedia) Antropolog Malek Chebel vil med en ny (fransk) oversettelse av Koranen bidra til en mer nyansert islamdebatt, skriver Politiken. Chebel ville gjøre Koran lett tilgjengelig for folk flest:

Folk vil gerne forstå islam, men der har længe været et bizart samarbejde mellem islamofober og fundamentalister, der ikke ønsker at forklare folk, hvad islam handler om. Der er en mærkelig solidaritet imellem de to ekstremer. De har brug for hinanden. Hvis der ikke var islamistiske fundamentalister, ville der heller ikke være nogen islamofober.

Vi skal knuse fundamentalisternes monopol på Koranen. De foretrækker, at den forbliver tåget og uklar. Bliver den tilgængelig for alle, mister de deres vidensmonopol. Derfor er mit mål vel næsten undergravende. For alle, der læser min oversættelse, kan forstå den. Om de er gamle, unge, kvinder, mænd, muslimer eller ikkemuslimer.

Noe som er uklart i Koranen er spørsmål knyttet til hijab og omskjæring:

Hovedtørklædet (…) omtales som ’djilbab’ i Koranen. Men ingen aner, hvad det betyder. Selv ikke arabiske ordbøger kender ordets eksakte betydning. Men det er der jo ingen i Frankrig, ja i verden, der ved«.

For nogle år tilbage på et universitet i Kairo hørte jeg en imam sige, at »omskæring af kvinder ikke var uforeneligt med islam«. Det er jo skandaløst. Ved at omskære kvinder taber man både sin værdighed som muslim og som menneske. Og da tænkte jeg, at man ikke kan lade kriminelle imamer have monopol på ordet.

Chebel mener både pressen og akademikerne bærer en del af skylden for den polariserte islamdebatten:

Vi har ikke gjort vort arbejde godt nok. Frygt skaber store overskrifter. Men vi, der kæmper for kundskaber, viden, dialog og et oplyst islam, er blevet fejet af banen. Viden har ikke prioritet. Den sælger ikke aviser og gør sig skidt i nyhedsprogrammer.

>> les hele intervjuet i Politiken

SE OGSÅ:

Anthropological activism in Pakistan with lullabies

Thesis: Hijab empowers women

Akbar Ahmed’s anthropological excursion into Islam

Hvor vestlig er sekularismen?

(Bilde: Wikipedia) Antropolog Malek Chebel vil med en ny (fransk) oversettelse av Koranen bidra til en mer nyansert islamdebatt, skriver Politiken. Chebel ville gjøre Koran lett tilgjengelig for folk flest:

Folk vil gerne forstå islam, men der har længe været…

Read more

– Skolens hvite middelklassenorm har skylda

I sju måneder har antropolog Laura Gilliam vært på feltarbeid på en skole i København. Doktoravhandlingen som hun leverte for to år siden har nå kommet ut som bok. Der viser hun at lærerne ubevisst bidrar til en dårligere integrasjon av elever med migrasjonsbakgrunn, melder Kristeligt Dagblad.

Lærerne priviligerte ubevisst de etnisk danske barn. Det skyldes ifølge antropologen skolens ideal for, hva et ordentligt menneske er. Og dette er et middelklassemenneske:

– Skolen har en middelklasse-norm for det ideal. Det gælder alt fra, hvordan man skal tale og omgås, til hvad der er den rigtige viden og det pæne sprog. Børn, der allerede lever op til de normer, får en meget positiv modtagelse i skolen – og det er typisk de danske børn. De etniske minoritetsbørn oplever omvendt igen og igen, at de bliver betragtet som de dårlige elever – den måde, de taler på, og det, de har at byde ind med, er ikke nok eller rigtigt i forhold til middelklassenormen, og derfor bliver de kritiseret.

Konsekvensen er at de etniske minoritetsbarn ikke føler seg som en del av skolens fellesskap og søker anerkjennelse andre steder – guttene gjerne i en opposjonell machokultur, sier hun.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Middelklasseidealet rammer ikke bare “etniske minoritetsbarn”, men også hvite arbeiderklassebarn. Dette aspektet påpekte hun også i intervjuer i forbindelse med sin doktoravhandling, se tidligere saker Doktoravhandling: Derfor lager de bråk og København: Diskriminering skaper brannstiftere

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Dansk antropolog: – Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

I fulltekst på nett: Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

I sju måneder har antropolog Laura Gilliam vært på feltarbeid på en skole i København. Doktoravhandlingen som hun leverte for to år siden har nå kommet ut som bok. Der viser hun at lærerne ubevisst bidrar til en dårligere integrasjon…

Read more

“Løfter debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere nivå”

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. “Alt i alt er det en storartet bok”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener de “lykkes i å løfte debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere refleksjonsnivå enn det som er vanlig”.

Bokens primære mål, skriver antropologen, er å argumentere mot kulturalismen – altså det syn at mennesker er formet av sin kultur og at politikken også må basere seg på kulturelle gruppeidentiteter. Den politiske formen blir enten nasjonalistisk eller multikulturalistisk. En ekstrem form for denne kulturalismen er apartheid.

Mot denne sosiale ontologien setter Eriksen og Stjernfelt en liberal posisjon der politikk dreier seg om felles anliggender uavhengig av folks bakgrunn. Kultur (inkludert religion) skal være en privatsak. De går inn for “et samfunn der det er en felles fremtid og ikke fragmenterende, mytiske fortider som utgjør grunnlaget for solidaritet og tilhørighet”.

>> les hele saken i Morgenbladet

Boka er tidligere blitt omtalt i Morgenbladet, se Går til angrep på kulturalismen. Den kom opprinnelig ut på dansk, se bl.a. aneldelser i Politiken, Jyllands-Posten og Kulturkapellet

På Eurozine fant jeg Eriksen og Stjernfelts tekst Culturalism: Culture as political ideology

Jeg har formulert en lignende kritikk i min tekst Finnes det kulturer?: “Mens rasister tror at det ikke kommer noe godt av når “forskjellige kulturer” møtes, så tror multikulturalister at “andre kulturer” er en “berikelse”. Men begge argumenter er egentlig like rasistiske.”

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Rosengård: “Snakk heller om makt enn kultur”

For en multikulturalisme uten kultur

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

The Five Major Challenges for Anthropology

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. "Alt i alt er det en storartet bok", skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener…

Read more

Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“Vit man reser till det inre av Afrika för att fråga ut svart man om magiska ritualer. 35 år efter mötet med örtdoktorn i dåvarande Zaire reflekterar Johannes Fabian över sina etnografiska tillkortakommanden.” Slik begynner Karl Steinick sin tekst i Svenska Dagbladet om Fabians nye bok Ethnography as Commentary: Writing from the Virtual Archive

Fabian, en av de store innen antropologien, er bl.a. kjent for boka Time and the Other som handler om hvordan antropologer betrakter “de andre”. Nå gjør han også et oppgjør med seg selv og skriver bl.a om hvordan “förutfattade meningar kan underminera tolkningsarbetet”:

Den kommenterande äldre antropologen ser (…) hur han i yngre dagar var mer formad av sin vetenskaps kolonialt anstrukna tankemönster, framför allt byggda kring motsatspar som traditionellt och modernt, tro och vetande, lantligt och urbant, då och nu. Detta ”förnekande av samtidighet” skulle han själv senare problematisera.

Hade Fabian valt att bearbeta stoffet tidigare, strax efter insamlandet, hade han antagligen skrivit en systematisk analys av ordinärt snitt utifrån kategorier som magi, släktskap, etnicitet. Nu har det istället blivit något avsevärt mer originellt, en studie som bland annat inkluderar en kritisk granskning av hur sådana begrepp har brukats, med exempel från sina egna frågor till samtalspartnern. Resultatet är, som titeln anger, en etnografi utformad som kommentar.

>> les hele saken I Dagens NyheterSvenska Dagbladet

Boka kom ut ifjor og er allerede blitt omtalt / anmeldt i ledende antropologiblogger som Open Anthropology og Savage Minds

SE OGSÅ:

“Modernitet” ødelegger antropologien: Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa?

Cicilie Fagerlid: Antropologi uten radikal annerledeshet

An exhibition and a movie: The French, colonialism and the construction of “the other”

"Vit man reser till det inre av Afrika för att fråga ut svart man om magiska ritualer. 35 år efter mötet med örtdoktorn i dåvarande Zaire reflekterar Johannes Fabian över sina etnografiska tillkortakommanden." Slik begynner Karl Steinick sin tekst i…

Read more