search expand

bøker

Etnografi om jegersamfunn får skryteomtale i danske aviser

Published on by lorenz Posted in Afrika, bøker, formidling, globalisering transnajonalt, historie, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det skjer ikke ofte at en etnografi om et ukjent folkeslag i Afrika blir omtalt i mainstreamaviser. “Dansker bag fortryllende historie om nomadefolk“, skryter Politiken. Antropologisk bog om Haddad-folkets sidste leveår er smuk, velformidlet og original, skriver historiker og globetrotter Hjalte Tin i anmeldelsen. “Haddad-folket står frisk og nærværende for læseren, godt hjulpet af stemningsfulde fotos.”

Boka det dreier seg om heter Elusive Hunters. The Haddad of Kanem and the Bahr el Ghazal og er skrevet av antropolog Ida Nicolaisen. Den er del av “dansk antropologis mest prestigiøse bogprojekt”, de 18 store bind i The Carlsberg Foundation’s Nomad Research Project.

Boka er basert på antropologens første møte med Haddad-samfunnet for rundt 40 år siden. Ingen andre skal senere ha skrevet om Haddad-folket. “’Elusive Hunters’ vil derfor forblive det eneste værk baseret på et antropologisk studie af et levende jægersamfund i hele Nord- og Vestafrika” ifølge anmelderen. En finner ikke mye på nettet bortsatt fra en utstillingsomtale og et kort innlegg i Wikipedia

Anmelderen skriverat boka er også interessant for ikke-spesialister fordi antropologen setter Haddad-samfunnets liv i en større kontekst:

Hendes dokumentation af, at Haddad-jægere levede sammen i en slavelignende relation med både kvægfolk og agerbrugere, vil berige og provokere antropologiske grundantagelser om historisk udvikling og klassifikation af etniske grupper.

Hendes påvisning af, at Haddad-folkets smede kendte jernet meget tidligt, vil yderligere udfordre den almindeligt antagne sammenhæng mellem jernet, agerbruget og statsdannelser i Vestafrika.

I Tsjad “findes de ikke mere” og den største betydning boka kan få, er å bli brukt av Haddad-samfunnet “til at dokumentere deres unikke sociale og kulturelle bedrifter og deres bidrag til menneskehedens historie”. Anmelderen oppfordrer derfor Århus Universitetsforlaget å legge boka gratis ut på nett.

>> les hele anmeldelsen i Politiken

Nå ser jeg at boka også ble omtalt i Weekendavisen av Anne Knudsen (antropolog). Hun er også begeistret. Boka er “rasende interessant”:

Det handler ikke bare om et enestående jægerfolk og deres kultur, men også om den righoldige og oprivende historie i et område, vi kender meget lidt til. Desuden har skildringen af feltarbejdet i 1963 en helt henrivende atmosfære.

Oppdatering 24.5.10: Weekendavisen har fjernet anmeldelsen fra nettet

Det skjer ikke ofte at en etnografi om et ukjent folkeslag i Afrika blir omtalt i mainstreamaviser. "Dansker bag fortryllende historie om nomadefolk", skryter Politiken. Antropologisk bog om Haddad-folkets sidste leveår er smuk, velformidlet og original, skriver historiker…

Read more

Å stoppe blod med hemmelige ritualer? Ny bok om nordnorsk tradisjon

Published on by lorenz Posted in bøker, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, Norge, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

En hovedoppgave i sosialantropologi blir bok: Sykepleier og antropolog Anni Margaret Henriksen har skrevet en bok om et myteomspunnet tema i Nord-Norge: læsertradisjonen, melder Universitetet i Tromsø.

En læser er en person som har tro på at religiøse tekster har positiv virkning på sykdom og problemer. For eksempel å stoppe blødninger eller fjerne smerter:

– Allerede som liten ble jeg imponert over den helbredende kraften folk hadde. Jeg kan huske at jeg tenkte allerede som sjuåring at ”dette har jeg lyst å fortelle om en gang”. Nå har jeg altså gjort det, sier antropologen og legger til at “boka handler mye om den type omsorg folk har overfor hverandre i små samfunn”.

Henriksen har samlet inn materiale til boken under hennes hovedfagprosjekt i sosialantropologi, som ble avsluttet i 1997 ved Universitetet i Tromsø.

Det var stor interesse for boka under lanseringen. Der påpekte Tore Sørlie, professor ved helsevitenskapelig fakultetet ved Universitetet i Tromsø, at folk er stigende grad opptatt av tradisjonelle behandlingsformer:

– Mange har meninger om at skolemedisinsk behandling har blitt altfor travel og opptatt av sykdommer og avgrensende ting. Behandlingen tar ikke i mot det hele mennesket.

>> NRK Sami Radio: «Å stoppe blod» ble godt mottatt

>> Universitetet i Tromsø: Skrev bok om å stoppe blod

I en tidligere utgave av UiT-bladet Labyrint (pdf, side 36) kan vi lese mer om denne kunnskapstradisjonen som ofte er knyttet til skjæringspunktet mellom samisk tradisjon, læstadianisme og kristendom, men som også er utbredt i norsk og kvensk befolkning i svært mange bygder i Nord- Norge.

Boka blir også diskutert på verdidebatt.no

OPPDATERING: “Mitt råd til alle norske leger er dermed å lese boken, slik at du kan bli en enda bedre samtalepartner med dine pasienter. Det kan hende de har en forforståelse av helse og sykdom som du aldri har tenkt på før”, skriver V Fønnebø i sin anmeldelse av boka i Den norske legeforening 18.11.2010.

SE OGSÅ:

Hvordan måle effekten av alternativ behandling?

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

Antropologer undersøker alternativ kreftbehandling

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Helsevesenet etterlyser antropologer

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

– Antropologer forstår ikke hekseri

Forsker på synske dansker

En hovedoppgave i sosialantropologi blir bok: Sykepleier og antropolog Anni Margaret Henriksen har skrevet en bok om et myteomspunnet tema i Nord-Norge: læsertradisjonen, melder Universitetet i Tromsø.

En læser er en person som har tro på at religiøse tekster har positiv…

Read more

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Published on by lorenz Posted in bøker, individ og samfunn, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“Kultur og generasjon” er kanskje den kjedeligste tittelen det går an å velge for en bok. Men innholdet ser ut til å være interessant. Ønsker vi bedre integrering, må vi snakke mer om norsk kultur, er et av budskapene til bokas forfattere, antropologene Ada Ingrid Engebrigtsen og Øivind Fuglerud.

Dette er i hvert fall inntrykket mitt etter å ha begynt å lese innledningen. Forfatterne kritiserer blant annet Unni Wikan for å framstille det norske som noe nøytralt og universelt, praksiser hos minoriteter derimot som avvik.

Men kultur er ikke er noe som bare innvandrere har, men også storsamfunnet. Og det som oppfattes som f.eks. “somalisk kultur” i Norge er resultat av et møte med “norsk kultur”. Somalisk kultur i Norge er annerledes enn somalisk kultur i USA. For å forstå “det somaliske” må vi altså forstå “det norske”:

For å forstå hvordan kulturfaktoren virker i minoritetsmiljøer, må man derfor ta i betraktning hvordan bruddflater dannes i møtet med det norske. Dette åpenbare poenget overses altfor ofte i den offentlige debatten. Med støtte fra agitatoriske forskere (for eksempel Wikan 1995, 2002) har innvandringsskeptiske politikere kunnet framstille det norske velferdssamfunnet som inkarnasjonen av kulturnøytrale, universelle menneskerettigheter og minoritetskulturer som avvik fra en ikke-kulturell normaltilstand.
(…)
– Vi er overbevist om at det vil øke realismen i debatten, og i politikken, dersom vi innser at det norske majoritetssamfunnet, på samme måte som minoritetssamfunnene, er bygget på og rundt kategorier, verdier og symboler som best kan forstås som kulturelle. I hvilken grad disse har et berettiget krav på å bli uforandret, er et politisk spørsmål.
(…)
– I det daglige er det lett å tenke på staten og dens håndhevere som stående utenfor kulturens område – som en aktør eller et sett av aktører som med utgangspunkt i universell fornuft handler rasjonelt og rettferdig, ubundet av lokale oppfatninger om rett og galt. vi vil hevde at dette kort og godt er en misforståelse, og at statens evne til å framstille seg som nøytral og som uavhengig av motiver og ønsker hos grupper og nettverk snarere er et resultat av dens makt; dens evne til å framstille spesifikke interesser som allmenne.

Boka er dermed også et innspill til debatten om hijab i politiet eller rettssalen. Hvor kulturnøytrale er norske institusjoner?

Flere innlegg om boka kommer.

Se også relaterte tidligere innlegg, blant annet Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur, – Skolens hvite middelklassenorm har skylda, eller Norske verdier, islam og hverdagsrasismen og Culcom-seminaret Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

"Kultur og generasjon" er kanskje den kjedeligste tittelen det går an å velge for en bok. Men innholdet ser ut til å være interessant. Ønsker vi bedre integrering, må vi snakke mer om norsk kultur, er et av budskapene til…

Read more

Ny bok: Slik kan vi føre en global samtale

Published on by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Mer enn noen gang i verdenshistorien er det mulig å føre en global samtale, mener antropolog Tord Larsen som er aktuell med en ny bok Den globale samtalen. Om dialogens muligheter

Han blir intervjuet i Adressavisen.

Om den globale samtalen sier han at den må føres “på modernitetens premisser”:

Jürgen Habermas snakker om noe han kaller ”den herredømmefrie dialog”, som er et ideal for kommunikasjon mellom likestilte individer. Forskjeller og ulikheter i makt, kjønn og kultur ikke skal komme i veien for en fri meningsutveksling.
(…)
Når vi kommuniserer, prøver vi av og til å overbevise hverandre, å korrigere hverandre. Det betyr at jeg må være villig til å høre på andres argumenter, anse dem som likeverdige samtalepartnere og å innta en kritisk holdning til egne forutsetninger. Da kan jeg ikke henvise til min maktposisjon, eller si at religiøse og kulturelle forskjeller forbyr meg å ta dine argumenter opp til vurdering. Hvis jeg gjør det, stenger jeg meg inne i min kultur, så å si, og den isolasjonen er det motsatte av samtale. Da har vi fratatt den andre retten til å kritisere oss, og muligheten for gjensidig kritikk er betingelsen for ekte kommunikasjon.

>> les hele intervjuet

Tord Larsen skrev i 2005 årets beste tidsskriftartikkel.

(Jeg synes modernitet er et ullent begrep. Hvordan er det mulig å påstå at moderniteten krever likhet mellom individer? Hvilken modernitet? Hvem krever? Se også Thorgeir Storesund Kolshus’ kritikk av begrepet modernitet)

SE OGSÅ:

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Mer enn noen gang i verdenshistorien er det mulig å føre en global samtale, mener antropolog Tord Larsen som er aktuell med en ny bok Den globale samtalen. Om dialogens muligheter

Han blir intervjuet i Adressavisen.

Om den globale samtalen sier…

Read more

Bok: Menneskenes behov for å klassifisere

Published on by lorenz Posted in bøker, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, vi og de andre

Sosialantropolog Thomas Malm er aktuell med en tverrfaglig bok om menneskenes behov for å klassifisere planter, dyr og hverandre, melder Dagens Nyheter. Thomas Malm er ikke bare antropolog, men også humanøkolog og har studert biologi. En sjelden kombinasjon.

Anmelder Nils Uddenberg skriver:

En stor del av hans bok spinner kring temat hur människor tänker om sig själva och andra. Att ställa ett ”vi” mot ett ”dom” tycks vara djupt rotat i människans (biologiska?) natur; ett folks beteckning på sig själva betyder ofta just ”folket” eller ”människorna” och den egna gruppen jämförs sedan med alla andra, som ofta karaktäriseras i nedsättande ordalag.
(…)
Människorna tycks ha en oemotståndlig böjelse för att skilja ut och benämna alla de djur och växter de träffar på i naturen. Lika tvångsmässigt rangordnar de dem i ”högre” och ”lägre”, ”primitiva” och ”avancerade”, ”ädla” och ”mindre ädla”. Lägger man samman dessa två tendenser landar man i den tankefigur som idéhistorikerna ömsom brukar benämna ”skapelsens”, ”tillvarons” eller ”varandets stora kedja”.

Om denna tankefigur har docenten i socialantropologi, humanekologen Thomas Malm skrivit en mycket tankeväckande bok: ”Den omöjliga kedjan. Människan och mångfaldens mönster”.
Malms bok är överflödande rik – på gränsen till spretig: idéhistoria, antropologi, etnobiologi, lingvistik och evolutionslära trängs mellan pärmarna.

Klassifiseringen av mennesker, planer og dyr er en side av samme sak:

När biologerna under 1800-talet började tala om biologisk utveckling tänkte de sig gärna att den hade resulterat i alltmer avancerade varelser. Till och med Darwin, som ändå bemödade sig om att presentera en teori utan varje övernaturligt inslag, talade ständigt om ”högre” och ”lägre” organismer.

Den ”naturens trappa” från de ”lägsta” till de ”högsta” varelserna som först hade introducerats av Aristoteles överlevde alltså det paradigmskifte som evolutionsläran innebar. Men från att tidigare ha varit tidlös, fick ”varandets kedja” nu en tidsdimension. De ”primitivaste” organismerna var äldst, medan evolutionens senaste lycko kast – Homo sapiens – gungade på den högsta kvisten i utvecklingsträdets krona.
(…)
Darwins utvecklingslära landade mitt i den kolonialistiska epoken och kom omedelbart att exploateras. Om människosläktet hade utvecklats från några aplika förfäder låg det bara alltför nära till hands att tänka sig att de främmande folkslagen var kvarglömda rester längs den paradgata som förde från apa till europé.

>> les hele anmeldelsen i Dagens Nyheter

På Malms nettside ligger det også en tekst som heter Humanekologin och ”de två kulturerna”: En tvärvetenskaplig universitetslärares reflexioner

SE OGSÅ:

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Antropress: Sammenhengen mellom naturvern og apartheid

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”?

Sosialantropolog Thomas Malm er aktuell med en tverrfaglig bok om menneskenes behov for å klassifisere planter, dyr og hverandre, melder Dagens Nyheter. Thomas Malm er ikke bare antropolog, men også humanøkolog og har studert biologi. En sjelden kombinasjon.

Anmelder Nils Uddenberg…

Read more