search expand

Bruk teorier om afrikanske overgangsritualer for å forstå arbeidsledighet!

Antrofokus heter et nytt antropologisk firma som blir drevet av antropolog Anne-Marie Christensen. På firmaets hjemmeside finner vi gode beskrivelser av hvordan en kan bruke teorier fra fjerne land for å forstå “oss selv”. Jeg ba henne utdype litt. Hun skriver:

Vi får i stigende grad som antropologer vores eksistensberettigelse udenfor akademia i kraft af vores metoder. Version 2.0 bliver, som jeg ser det, at få lukket op for det store antropologiske skattekammer af erkendelser og teorier og bringe det i kreativ anvendelse i løsningen af nutidige moderne menneskelige udfordringer og problemstillinger. Næste udfordring bliver at få kommunikeret ud, at en anden af fagets forcer er evnen til at udlede noget grundlæggende menneskeligt ud fra minutiøse detaljerede studier uanset, hvor disse detaljer stammer fra rent geografisk.

For eksempel kan man anvende studier af overgangsritualer i afrikanske samfund til at belyse forandringen af identitet, som den arbejdsløse gennemgår i overgangen fra at have være i arbejde til at være arbejdsløs og i kontakt med systemet. Og kommunikationen og den magtmæsige relation mellem den arbejdsløse og systemets forvalter kan f.eks. belyses og forbedres med viden om det rituelle subjekts liminale tilstand.

Et andet eksempel er, at gaveudvekslingens principper kan anvendes til at sige noget grundlæggende om arbejdsmiljøet på en dansk arbejdsplads. Er indholdet af udvekslingen kun af faglig karakter eller er den også af mere privat karakter, hvem udveksler hvad med hvem, og hvor ligger niveauet af udveksling generelt i virksomheden ? Hvilke forestillinger om udveksling og socialitet har de ansatte i virksomheden og har de samme forventninger ?

>> les mer på Antrofokus’ hjemmeside

>> oversikt over antropologiske firmaer (gammel layout, jeg jobber med en ny oversikt)

Anne-Marie Christensen er også utdannet konfliktløser og mekler, se tidligere omtale “Danskerne er deres egne værste urostiftere og terrorister”.

SE OGSÅ:

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

– Næringslivet er oppskrytt! Antropologer må markedsføre seg bedre og ikke være redd for å starte en egen bedrift

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Hvordan antropologiens blik kan anvendes indenfor indenfor markedsføring

Antrofokus heter et nytt antropologisk firma som blir drevet av antropolog Anne-Marie Christensen. På firmaets hjemmeside finner vi gode beskrivelser av hvordan en kan bruke teorier fra fjerne land for å forstå "oss selv". Jeg ba henne utdype litt. Hun…

Read more

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

Store selskaper (Microsoft, Intel, Telenor etc) har allerede for lenge siden skjønt at det lønner seg å ansette antropologer for å utvikle produkter og for å lage reklame som virker. Trendethnography heter et nytt svensk firma som ble startet opp av Uppsalaantropologen Katarina Graffman og Lundaetnologen Ida Hult.

For å kunne oppdage behovet for et nytt produkt eller for å kunne nå fram med sitt budskap i markedsføringen, krevs det kunnskap om de framtidige kundene. Til avisa Sydsvenskan sier de to at Sveriges befolkning er blitt så mangfoldig at spørreundersøkelser og fokusgrupper ikke lenger er nok. Og uansett vet vi jo at det er stor forskjell på det som en sier og det en gjør:

Antropologene forklarer:

– Om vi undersöker hur man konsumerar television och media sitter vi hemma hos en tv-tittare under en lång period, kanske tjugo veckoslut, för att spåra upp det omedvetna beteendet. Då vänjer man sig vid oss och tröttnar på att ge ”rätta” svar.

Resultatet av en sådan undersökning är till exempel att många ungdomar tittar på ”På Spåret” även om detta av Svt närmast betraktas som ett pensionärsprogram.

De kan også fortelle at “Ungt kvinnligt företagande är helt rätt i tiden”. (Det er stort sett kvinner som har startet opp slike firmaer i Norden)

>> les hele saken i Sydsvenskan

De to antropologene er ivrige bloggere >> besøk bloggen Trendethnography

Det fins mange antropologiske firmaer – både i Norden og ellers i verden, se blant annet min oversikt over firmaer (ikke oppdatert, jeg holder på med en ny linkside).

Jeg har også skrevet mye om denne utviklingen:

SE OGSÅ:

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Klær og kaffe – To antropologer om trender

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Store selskaper (Microsoft, Intel, Telenor etc) har allerede for lenge siden skjønt at det lønner seg å ansette antropologer for å utvikle produkter og for å lage reklame som virker. Trendethnography heter et nytt svensk firma som ble startet opp…

Read more

Ideastronaut og innovasjonsrådgiver: Trude Lerfald er månedens antropolog

– Veien inn til en arbeidsgiver er kortere når man har noe å skilte med som er litt annerledes, skriver Trude Lerfald som er kåret til Månedens antropolog desember av Norsk antropologisk forening. Hovedoppgaven handlet om økoturismens sosiale og kulturelle organisasjon. Men de siste årene jobbet Trude Lerfald i næringslivet som “ideastronaut” og “innovasjonsutvikler”.

Hun skriver blant annet:

Som Idéastronaut i et firma med kreativitet og innovasjon i fokus og som produkt, i et gedigent lokale utformet som en lekestue for voksne, herlig kreative og uformelle sjefer omgitt av en broket forsamling kollegaer, var jeg nå ansatt som sosialantropolog nettopp fordi det var litt ”krydder” og det de manglet for at sammensetningen av ansatte skulle bli så heterogen som en såkalt ”kreativ og dynamisk organisasjon” skulle være.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Mer om Trude Lerfald:

Surfet seg til drømmejobben (Kan man gjøre det morsomste man vet og samtidig få en bakgrunn som er attraktiv på jobbmarkedet? Trude Lerfald gjorde nettopp det da hun dro til Costa Rica på feltarbeid – UiO, 11.1.05)

Lek på ramme alvor (Nye ideer kan komme plutselig og tilfeldig. Mens du går en tur i parken eller sitter på en kafé. Men er nyskapning viktig for virksomheten, bør du gå mer metodisk til verks. Da kan du få bruk for en idéastronaut – Manpower Magasin 2/2005)

Trude Lerfald: Som spor i sand… (Hver femte turist i dag er en såkalt økoturist. Men økoturismens popularitet truer hele konseptet – Verdensmagasinet X, 3/2004)

SE OGSÅ:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

Klær og kaffe – To antropologer om trender – Mange antropologer jobber med forbruksforskning

- Veien inn til en arbeidsgiver er kortere når man har noe å skilte med som er litt annerledes, skriver Trude Lerfald som er kåret til Månedens antropolog desember av Norsk antropologisk forening. Hovedoppgaven handlet om økoturismens sosiale og kulturelle…

Read more

– Antropologer må tenke som selgere

“Sosialantropologi er som skapt for personalfaget”, skriver Marianne Sørtømme, månedens antropolog november 2006, kåret av Norsk antropologisk forening. Hun er personalrådgiver i Departementenes servicesenter.

Utvikling av medarbeidere er vanligvis rettet mot medarbeiderne som enkeltmennesker. Her har psykologene hatt sin store mulighet. Men organisasjonen må også utvikles kulturelt – medarbeiderne må utvikles som del av en kulturell gruppe eller subkultur. Her er det antropologene som er ekspertene, skriver hun.

For det er nemlig slik at det utvikles egne kulturelle grupper på en arbeidsplass:

I en organisasjon er det gjerne flere ulike grupper medarbeidere. Kontor- og resepsjons-medarbeidere, saksbehandlere, selgere, it-folk, økonomer, jurister, ledere, renholdere med mer. Jeg vil anslå at det utvikles en subkultur, hvis det er tre eller flere i en gruppe. (…) Medarbeidere innen samme subkultur har i en viss grad samme oppfatning av virkeligheten, sitt arbeidsområde og hvordan de kan ivareta områdets, eventuelt egne interesser på beste måte. Disse oppfatningene er ikke nødvendigvis sammenfallende med de andre gruppenes oppfatninger.

Men selv om flere og flere antropologer forsker på arbeidslivet og jobber som konsulenter og næringsutvikling, er det ikke alltid lett å nå fram med sine budskap til “beslutningstakere som er vant til å forholde seg til kulepunkter i god, gammel McKinsey-stil”. Derfor, skriver hun, må antropologer “rett og slett tenke som selgere – hvor uvant og lite tilfredsstillende det enn er. Hvordan kan vi lokke beslutningstakerne til å ville være med på ideene våre?”

>> les hele saken på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening

SE OGSÅ:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling

"Sosialantropologi er som skapt for personalfaget", skriver Marianne Sørtømme, månedens antropolog november 2006, kåret av Norsk antropologisk forening. Hun er personalrådgiver i Departementenes servicesenter.

Utvikling av medarbeidere er vanligvis rettet mot medarbeiderne som enkeltmennesker. Her har psykologene hatt sin store…

Read more

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

(via del.icio.us) En mobiltelefon som lukter lavendel? Slike ideer springer ut fra antropologisk feltarbeid blant mobilbrukere. “Bevægelsen for brugerdreven innovation har kastet sin kærlighed på antropologien”, skriver Danmarks Jurist- og Økonomforbund i en interessant artikkel om antropologenes inntog i erhvervslivet:

For erhvervsantropologerne er det ikke den akademiske søgen efter viden, der er på tapetet. De har skiftet kolonitidens hvide mænds notoriske glasperler ud med mobiltelefoner, tandbørster og løbesko, og målet er, at designe produkter, der taler til vores livsstil, drømme, værdier og ideer. (…)

Antropologernes styrke er, at de kan komme meget tæt på målgruppen.(…) Antropologerne dukker ikke op med fem nye mobiltelefoner og et spørgeskema, men derimod med videokameraer, båndoptagere og vigtigst af alt: Tid til at observere og interviewe.

På feltarbeid blant mobilbrukere fant antropologen Christina Wasson ut at folk åpenbart legger stor vekt på å interagere med produkter med både føle- og luktesansen. Derfor skal nå oppdragsgiveren Motorola vurdere å utvikle aromatiserte telefoner.

Erhvervsantropologien har slått an i Danmark, leser vi. Blant annet firmaet ReD Associates har med suksess gjort den antropologiske metoden til kjernen i sin forretningside.

Eneste “ulempen” er at metoden er dyr og tar tid. Derfor har designfirmaet 1508 utviklet en hurtig markedsanalyse som de kaller for etno-raids: En lynhurtig etnografisk undersøkelse:

Her bruger virksomheden for eksempel 24 timer på at studere borgerservice i Århus Kommune som udgangspunkt for at lave designløsninger. Mikkel Jespersen, partner i 1508, er klar over, at ideen om et “etno-raid” kan skurre i visse ører. “Det er ment som en provokation, og det er næsten en selvmodsigelse, fordi den etnografiske metode er langsommelig. Men vi mener faktisk, at der er noget at hente. Metoden kan bruges i den praktiske virkelighed,” siger Mikkel Jespersen.

Men forskere advarer mot for hurtige analyser, leser vi:

Hvis alle forelsker sig i metoden som et buzzword, men efterfølgende ikke analyserer grundigt nok – hvis det bare bliver en antropologisk flavour – så får man ikke det ud af det, man forventer,” siger Tine Damsholt.

Den situation har man allerede været igennem i USA, fortæller Christina Wasson. Her slog etnografien igennem i stor stil i slutningen af 1990’erne med det resultat, at alle designvirksomheder kunne sige: “Sure, we do etnography!” I praksis var der dog tale om ‘designers with videocameras’: Designere, der lavede feltobservationer, men som ikke havde de akademiske metoder til at forstå deres data.

>> les hele saken på Danmarks Jurist- og Økonomforbunds hjemmeside

SE OGSÅ:

Designbyrå 1508: Etnoraids – den hurtige vej til viden om brugere

Capitalism and the problems of “High speed ethnographies”

Antropolog: Duft er framtidens design

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer

(via del.icio.us) En mobiltelefon som lukter lavendel? Slike ideer springer ut fra antropologisk feltarbeid blant mobilbrukere. "Bevægelsen for brugerdreven innovation har kastet sin kærlighed på antropologien", skriver Danmarks Jurist- og Økonomforbund i en interessant artikkel om antropologenes inntog i erhvervslivet:

For…

Read more