business antropologi | antropologi.info

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Published on September 8, 2006 by lorenz Posted in arbeid(sliv), business antropologi, designantropologi, internett og nettkultur, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Microsoft-antropologen Anne Kirah snakket igår på et IT-seminar i Norge, melder digi.no. Hun sa noe lignende som to uker siden i USA: Morgendagens voksne vil aldri jobbe fra 9 til 4. Dette skyldes den nye datateknologien. Hun betegnet dagens unge som “Digital natives”:

Lynmeldinger, e-post, telefoner og smarttelefoner gjør oss tilgjengelig døgnet rundt, og vi kan i prinsippet jobbe hvor som helst og når som helst. Dette vil også forandre jobbmønstre. Framover kan det bli vanskelig å få folk til å være på jobb mellom 9 til 17. Kirah snakker om dagens unge som vil ha fritid til å jobbe fleksibelt, og som går under betegnelsen «Hopper Offers».

Dette er personer som kanskje velger å jobbe tre dager i uken, og heller «leases» inn ved behov. De teknologiske hjelpemidlene kan nettopp gjøre en slik arbeidsform mulig.

– Vi kan like det eller ikke, men bedrifter kan miste de smarteste hodene dersom man ignorerer denne trenden, mener hun.

Også foreldre må akseptere at unge jobber annerledes og med flere ting samtidig og både sender lynmeldinger, hører på MP3-spilleren og gjør lekser samtidig, sier hun.

>> les hele saken på digi.no

SE OGSÅ:

Interview with Microsoft anthropologist Anne Kirah: Let people be online at work or risk losing stuff!

Antropologer og sosiologer gir Microsoft ny innfallsvinkel til brukervennlighet

IT-bransjen vil ha antropologer

Anne Kirah: – Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Nå blir antropologisk produktutvikling – også kalt designantropologi – mer og mer populær i Skandinavia

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Published on September 5, 2006 by lorenz Posted in arbeid(sliv), business antropologi, individ og samfunn, ledelse, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Glassfassader og glassvegger, åpne kontorlandskap, ledere snakker om åpenhet og flate strukturer. Men i kjølvannet av den visuelle åpenheten følger nye former for avgrensning og kontroll, sier antropolog Marie Stender. Hun har gjort feltarbeid i et finanshus, en konsulentvirksomhet og en fagforening. Funnene har hun publisert i oppgaven “Om at bo i glashus”, melder Magisterbladet.

Hun sier:

Man kan ikke gå ud fra, at fordi man river vægge ned, så forsvinder de sociale og magtmæssige skel. Der er ikke noget underligt i, at der er grænser og hierarkier på en arbejdsplads. Det interessante er, at det for tiden skal se ud, som om der ikke er det.

For mens ledelser preker åpenhet og synlighet, brukes et overflod av teknisk utstyr til å kontrollere medarbeidernes bevegelser. Disse glasshusene er utstyrt med overvåkningskameraer, magnetiske følere og elektroniske lås.

Selv om mange medarbeidere trives i åpne kontorlandskap, sliter mange med å være synlig hele tida og bli kikket over skulderen.

Antropologens konklusjon:

Med til åbenhedens dogmatik hører ledelsens forventning om, at også medarbejdernes facader skal være mere gennemsigtige. Der er en klar sammenhæng mellem den arkitektoniske åbenhed og moderne managementteorier om det hele menneske, der ikke trækker skarpe grænser mellem arbejdstid og fritid, mellem pligt og lyst eller mellem det offentlige og det private”.

>> les hele saken i Magisterbladet

>> Intervju med antropologen i magasinet Turbulens

Marie Stender har publisert to artikler på nett: Under jorden
Noter fra den parisiske metro og En Diamant slibes til. Et selvrefleksivt essay om det nye Kongelige Bibliotek i København (skrevet sammen med Mads Pihl og Jacob Rasmussen)

OPPDATERING: >> Intervju i Weekendavisen: Den usynlige ligusterhæk

SE OGSÅ:

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Klær og kaffe – To antropologer om trender

Published on August 28, 2006 by lorenz Posted in business antropologi, forbruk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Mange antropologer jobber med forbruksforskning. Charlotte Bik Bandlien forklarer i Aftenposten hvorfor espressomaskinen ikke vil bli allemannseie. Den er først og fremst et Oslo-fenomen. “Kaffedrikkingen vår”, sier hun, “er en kulturell institusjon som ikke lar seg bytte ut så lett.” Det harmonerer godt med Runar Døvings tidligere uttalelser om norske matvaner: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen – grammatikken er den samme, mener han.

Næringslivsportalen n24.no har samtidig spurt antropologen Gunn-Helen Øye om hvorfor nordmenn er “ville etter den spanske klesgiganten” som nettopp åpnet en ny butikk i Oslo?

SE OGSÅ:

flere saker om antropologi og forbruk

Hagemøbler og elitenes smak

Published on June 27, 2006 by lorenz Posted in business antropologi, forbruk, individ og samfunn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hagen forteller hvem du er, opplyser Aftenposten og intervjuer sosialantropolog og trendanalytiker Charlotte Bik Bandlien om elitenes smak når det gjelder hagemøbler. Det ser ut til at plastmøbler er blitt trendy:

– Smakseliten har forlengst skiftet ut teakmøblene på terrassen. De har nå gått over til “simplere” materialer som blikk eller plast igjen. Poenget for eliten er å være alene om ting. Utemøblene får verdi ut fra hvilke andre mennesker som liker dem på samme tid som deg, snarere enn hvordan de ser ut.

– Når det store flertallet er enige om at noe er stygt, benytter smakseliten anledningen til å ta det inn i varmen igjen. Slik kan plasten nå brukes til å “riste av seg røkla”. Det som avgjør kjøp av hagemøbler, er hvem vi assosierer oss med.

>> les hele saken i Aftenposten

OPPDATERING I Aftenposten: Vil espressomaskinen overta for kaffetrakteren? Neppe, skal vi tro nye undersøkelser og Charlotte Bik Bandlien

SE OGSÅ:

Fiende nummer 1: Mainstream. Knapphet gir verdi, mener Charlotte Bik Bandlien

Antropologi og interiør: Retro som status. Om Charlotte Bik Bandliens hovedoppgave

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik er Månedens antropologer

- Smakseliten har forlengst skiftet ut teakmøblene på terrassen. De…

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Published on June 8, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, business antropologi, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Kurser i kulturkunnskap er blitt trendy. Flere antropologer har oppdaget denne nisjen og tjener penger på å formidle innsikt i forretningskultur og etiketten i fjerne land. Disse antropologer jobber ofte som konsulenter / selvstendige næringsdrivende. Men nå har Københavns Universitet kastet seg på bølgen og annonserer:

Nu får erhvervsledere og medarbejdere chancen for at blive meget klogere på mellemøstlig humor, asiatisk etikette og forhandlingskultur i Østeuropa. Københavns Universitet udbyder sammen med Nationalmuseet og Industrialiseringsfonden for Udviklingslandene en række nye Kulturkurser, som bliver skræddersyet til erhvervslivet. Projektet har netop modtaget midler fra Videnskabsministeriet.

Ideen stammer fra Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier på universitetet og Nationalmuseet.

Antropologene er selvfølgelig også med:

Institut for Antropologi har sammen med en række partnere fået midler til at udvikle nye modeller inden for det antropologiske fagområde. De vil blandt andet videreuddanne lærere og erhvervsfolk i at håndtere kulturmøder og bidrage med viden til erhvervsledere. Fx ved at inspirere til at tænke udvikling på nye måder baseret på erfaringer fra andre kulturer.

>> les hele teksten på København Universitet sine nettsider

Stereotypisering og overdrivelse av forskjeller er nok en åpenbar fare ved kommersialiseringen av kulturkunnskap, så her ligger en stor utfordring.

Til Adressavisen sa engang antropolog Arne Røkkum angående besøket av Japans keiser:

– Det er en stor gruppe med sosialantropologer som livnærer seg av å skrive guider om hvordan en skal forholde seg til andre kulturers etikette, men dette blir egentlig bare tull. Japanerne er klar over forskjellene og det bare krydrer opp tilværelsen. Vi vil være forsiktige med å støte andres kulturelle følsomhet, men når en retter såpass mye oppmerksomhet mot selve kommunikasjonen, blir situasjonen unaturlig

SE OGSÅ:

RettØst: “Norske bedrifter mangler kulturkunnskap”

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– Kulturkunnskap står ikke høyt hos norske næringslivsledere

Business-antropolog Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med

antropologiske konsulentbyråer