search expand

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye – kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). “For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov”, skriver hun.

Som alltid blir en bedt om å fortelle om fagets relavans i arbeidslivet. Hun skriver blant annet:

Det er min påstand at det antropologiske aspektet med nærhet til informanten gjør meg til en mer observerende kommunikatør enn vanlig er; slik blir jeg spesielt raskt oppmerksom på tilsynelatende mangler i konsistens, eller sprik mellom målgruppens emiske kategorier og våre som avsender av budskap. Dette gjør antropologifaget særskilt verdifullt når en gruppe skal kommunisere troverdig og godt med en annen gruppe.

>> les hele innlegget på NAFs hjemmeside

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye - kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). "For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov", skriver hun.

Som alltid blir en…

Read more

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog mai 2006: Det er Jørn C. Øwre som arbeider i organisasjonen Verdens Barn. Før jobbet han i næringslivet, som han ikke hadde særlig gode erfaringer med:

Noen illusjoner fattigere og med mange tungt fordøyelige kameler innabords har jeg sagt mitt foreløpige om ikke endelige farvel til næringslivet.

Derfor har han nå slått seg “til ro med mindre inntektsbringene sysselsetning som prosjektleder for humanitære hjelpeprosjekt i organisasjonen Verdens Barn”. Organisasjonen driver prosjekter rettet mot barns oppvekstvilkår i Sør – Afrika, India, Romania, Kina, Thailand, Nord- og Sør- Korea.

I artikkelen beskriver han sitt møte med næringslivet. Egentlig kan antropologer bidra med mye ny kunnskap som kan gi penger i kassa, men:

Jeg har i stor grad opplevd mitt virke i møte med norsk og internasjonalt næringsliv som et uendelig behov for kontinuerlig å oversette kvalitativt baserte analyser til folk forplantet i en numerisk rasjonalitet. – For så å måtte fire på faglig kvalitet i mine egne opplegg. Og verre enn det; meningsinnholdet i å framskaffe viten som gjør at folk som allerede tjener svært mye penger, kanskje skal kunne tjene litt mer- har blitt en skygge underveis.

>> les hele saken på NAF’s hjemmeside

>> oppsummering av Jørn C. Øwres hovedoppgave: Kulturelle krysningspunkt i kunnskapsbaserte næringsklynger

SE OGSÅ:

– Næringslivet er oppskrytt! En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Spesial: Antropologer utenfor akademia

business-antropologi – nyhetsarkiv

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog mai 2006: Det er Jørn C. Øwre som arbeider i organisasjonen Verdens Barn. Før jobbet han i næringslivet, som han ikke hadde særlig gode erfaringer med:

Noen illusjoner fattigere og med mange tungt…

Read more

– Uetiske business-antropologer

Det er en kjent sak at flere og flere antropologer jobber innen markedsføring og reklame. Dette medfører etiske dilemmaer. I Berlingske Tidende leser vi at danske reklamebyråer og leketøysfabrikanter bruker psykologer og antropologer for å markedsføre varer og kommunisere med barn og og unge. Barnepsykiater Gideon Zlotnik kritiserer antropologenes og psykologenes virke.

– Det er dypt uetisk å manipulere barn til å kjøpe noe de ikke har bruk for, mener han. Barn og unge bør beskyttes mot reklamepresset. Han viser til at barn innenfor visse varegrupper er den raskest voksende forbrukergruppe.

>> les hele saken i Berlingske Tidende.

Kritikken er ikke ny. Se også New book critizises ethnographic methods in market research on children

Det er en kjent sak at flere og flere antropologer jobber innen markedsføring og reklame. Dette medfører etiske dilemmaer. I Berlingske Tidende leser vi at danske reklamebyråer og leketøysfabrikanter bruker psykologer og antropologer for å markedsføre varer og kommunisere med…

Read more

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

I siste liten før måneden er over har Norsk antropologisk forening (NAF) kåret månedens antropolog for februar 2006. Dag Jørund Lønning heter han, drev tidligere med aktivisme i Palestina-spørsmål og er nå opptatt av merkevarebygging i Telemark ved Telemarksforsking-Bø (fagområdet natur- og kulturbasert næringsutvikling) Høres ut som har har skiftet side og politisk farge, men det stemmer absolutt ikke. Det fins nok faglige bindeledd og skriver han.

Det er eit stort sprang frå Palestina til norsk bygdeutvikling og småskala landbruk. For mitt vedkomande var likevel det personlege engasjementet for minoritetsinteresser og –verdiar, eit soleklart bindeledd. Den norske småbrukaren er sjølvsagt ikkje fysisk undertrykt slik palestinaren er det, men har likevel stridd mot ein stendig meir urbanisert offentleg debatt, der bygd og småbruk vert kommunisert som noko fortidig og utgåande. (..) For meg har bygdebakgrunnen alltid vore noko eg har vore stolt av, og det vart såleis eit naturleg prosjekt å arbeida profesjonelt mot strukturar og holdningar som nedvurderte denne lokale kunnskapen.

Han er særlig opptatt av den han kaller den “postmoderne bygda”:

Garden er ikkje først og fremst næring, men ein måte å bu på, trivast på, uttrykkja personlege interesser på. Nokre av desse vidareutviklar garden for å kunna henta inntekter frå denne, andre kompenserer fallande landbruksinntekter med eksternt arbeid. Men alle gjer dei bygdene rikare, nettopp gjennom arbeidet med å redefinera: Bort frå tal og teknikk, over på trivsel, kultur, identitet, og menneskenære verdiar.

(…)

Først og fremst talar me om sjølvkjensle og trua på at det lokale er noko verdt! Det viktige er såleis å skapa interesse for staden, for det lokale landskapet, for dei lokale ressursane. (…) Kva kan me her som få eller ingen andre kan? Fokus ligg ofte på lokal mat, lokal bygningsskikk, lokal musikk, myter, forteljingar, det spesielle landskapet. Her legg me stadleg kultur og kunnskap i botn for ny utvikling. Det ikkje-standardiserte går frå å vera ei moderne ulempe til å bli ei postmoderne føremon! Forsking på økonomisk utvikling i europeiske bygderegionar syner det same; dess sterkare lokal identitet, dess betre er og den økonomiske utviklinga.

Antropologien har også vært nyttig i landskapsutviklinga. I den offentlige debatten og kulturlandskapsforskninga (dominert av biologer og kulturminnevernere) er menneskene blitt glemt, påstår ag Jørund Lønning.

Når me set mennesket i sentrum for landskapsutviklinga, får me ein alvorleg og dramatisk korreks i høve til rådande regime. (…)

Gjennom omgrepet det kulturelle landskapet har me synt korleis mennesket set kvalitative krav til landskapsutvikling. Det kulturelle landskapet engasjerer, identifiserer, og gjev rom for deltaking. Det moderne og standardiserte produksjonslandskapet kvalifiserer derimot ikkje til å bli kalla kulturelt landskap! Dette er eit privatisert landskap utan kollektiv appell. For det norske landbruket er det heilt avgjerande at det landskapet ein produserer har slik appell. Samstundes kan ikkje dette sikrast utan at kollektivet faktisk slepp til. Me arbeider difor no med fleire større prosjekt der mennesket, som einskilindivid og medlem av kollektiv, får vera med og avgjera korleis landskapsmidlane skal nyttast.

For tida driver han med et doktorgradsprosjekt om bygda som nyskapningsarena.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

MER OM DAG JØRUND LØNNING

Hjemmeside ved Telemarksforskning

Dag Jørund Lønning: Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien

Lanserer Telemarkskua i Europa. Telemarkskua er eit viktig symbol for fylket vårt, sier Dag Jørund Lønning

Bygdeforskinga får juling: Bygde- og region-forskarane har hatt ei tradisjonell og defensiv grunnhaldning til Bygde–Noreg, seier bygdeutviklingsforskar, Dag Jørund Lønning.

Lønning: Mer lønnsomt å la folk fiske gratis

Dag Jørund Lønning gir Telemark stryk for turisme

To rapporter av Dag Jørund Lønning kan lastes ned i fulltekst:

Sykkelturisme i eit kulturøkonomisk perspektiv

Tankar om ungdom og Bygdenoreg i ei brytningstid (pdf)

I siste liten før måneden er over har Norsk antropologisk forening (NAF) kåret månedens antropolog for februar 2006. Dag Jørund Lønning heter han, drev tidligere med aktivisme i Palestina-spørsmål og er nå opptatt av merkevarebygging i Telemark ved Telemarksforsking-Bø…

Read more

For mer realfag og mindre sosialantropologi?

Atle Andersson i Bergens Tidene svermer for “attraktiv hjernekraft” fra Asia. Der satser de på realfag, det gir penger i kassa:

Mens norske ungdommer søker seg til mediefag og sosialantropologi, er Arpita og hennes Powergas-kolleger en del av den fremrykkende asiatiske høykompetansehæren innen IT og annen teknologi. I India gir ingeniørtittel status, og foreldre flest er opptatt av å pushe den oppvoksende slekt inn på matnyttige utdanningsveier.

Han fortsetter slik:

Skrekkscenarier fra trendanalytikere har advart at Norge frem mot 2010 kan mangle opptil 10.000 ingeniører. Skal Norge komme seg ut av knipen må drastisk flere ungdommer velge realfag på bekostning av såkalte kreative yrker.

Journalisten har et tvilsomt (dog moteriktig) syn på utdanning. Men også for sånne folk som er primært opptatt av penger, avkastning og sånt, er det jo nyttig å vite at det faktisk er mange folk fra sånne mindre “matnyttige” utdanningsveier som antropologi som jobber i IT-bransjen. INTEL er for tida på jakt etter antropologer fordi antropologene har åpnet nye markeder og ga ideer til nye produkter. Nylig sa økonomen Oskar Korkman at antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere

>> les hele saken i BT: Overflod av attraktiv hjernekraft

>> INTEL is hiring more than 100 anthropologists

>> Anthropologist Patricia F. Cleary on Education as commodity

Atle Andersson i Bergens Tidene svermer for "attraktiv hjernekraft" fra Asia. Der satser de på realfag, det gir penger i kassa:

Mens norske ungdommer søker seg til mediefag og sosialantropologi, er Arpita og hennes Powergas-kolleger en del av den fremrykkende asiatiske…

Read more