search expand

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

Oskar Korkman er økonom, men bruker antropologiske metoder. I konsulentfirmaet Vectia der han jobber har han nylig ansatt en antropolog. På fredag disputerte ved Svenska handelshögskolan i Helsinki (!?) om konsumentadferd. Til Hofvudstadsbladet sier han: “Sociologer och antropologer förstår konsumtion bättre än marknadsundersökare.”

For å undersøke hvordan forbrukere “fungerer”, har Korkman tatt Svenskebåten mellom Helsinki og Stockholm og fulgt nøye med hva seks familier holdt på med under turen og intervjuet dem etterpå. Han fant ut at – og det er ingen overraskelse for antropologer – at det er en stor diskrepans mellom det som folk gjør og det de sier. Derfor, mener Korkman, har psykologiske verktøy (spørreskjema, fokusgrupper etc) begrenset verdi for å analysere menneneskenes tanker:

– Det går inte att ta ut en kund från vardagen till ett laboratorium och fråga: vad har du för behov? Det blir konstlat. Människor styrs till stor del ändå av kontext – det vill säga sammanhang och omgivning.

Derfor, legger han, vil vi “se en radikal skiftning där sociologer och antropologer utnyttjas allt mer”. Antropologer er flink til å forstå og analysere kundenes hverdag. Og dette er gull verdt:

– Jag hävdar att företagen förstår sina kunder men inte deras vardag. Ändå är det i den tråkiga vardagen där den verkliga marknadspotentialen finns.

>> les hele saken i finske Hufvudstadsbladet

>> les pressemeldingen

>> last ned hele doktoravhandlingen “Customer value formation in practice – A practice-theoretical approach” (208sider, pdf)

SE OGSÅ:

Designantropologi: På feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Veileder IT-selskaper: IT-antropolog startet eget firma

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap”

Smugling som protest: Antropologisk forskning på grensehandel

Antropologi og interiør: Retro som status

Øye ser deg: Øye ser deg: Hun er sosialantropolog og kartlegger smaken vi har.

nyhetsarkiv: antropologi og business

artikkelsamling: antropologer utenfor akademia

Oskar Korkman er økonom, men bruker antropologiske metoder. I konsulentfirmaet Vectia der han jobber har han nylig ansatt en antropolog. På fredag disputerte ved Svenska handelshögskolan i Helsinki (!?) om konsumentadferd. Til Hofvudstadsbladet sier han: "Sociologer och antropologer förstår…

Read more

“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap” – RettØst er månedens antropologer

Norsk antropologisk forening har kåret Balder Carstens Hasvoll og Ingunn Vagstein som månedens antropologer. De har for omtrent ett år siden startet opp kulturrådgivningsbedriften Rett Øst. De har spesialisert seg på rådgivning om forretningskultur i Østeuropa:

Hasvoll skriver et interessant innlegg med eksempler på hvordan norske bedrifter kan dumme seg ut i utlandet og hvorfor derfor antropologisk kunnskap kan være nyttig å ha:

Det florerte med eksempler på prosjekter som hadde gått på dunken på grunn av manglende kunnskaper om lokale forhold. Vi havnet også i situasjoner som styrket oss enormt i troen på at vi hadde funnet en nisje.

På en stor investeringskonferanse for Sørøst-Europa i Oslo for eksempel oppførte seg nordmennene arrogante. Et utbredt norsk syn er at det er “Norges lodd og misjon å yte bistand og å lære østeuropeerne markedsøkonomi, demokratiske samarbeidsformer, ansvarlighet og initiativ, etikk og så videre”. Det tok østeuropeerne ille opp.

>> les hele saken

SE OGSÅ TIDLIGERE OMTALE AV RETT ØST:

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Rett Øst kulturrådgiving – enda et antropologisk firma

Norsk antropologisk forening har kåret Balder Carstens Hasvoll og Ingunn Vagstein som månedens antropologer. De har for omtrent ett år siden startet opp kulturrådgivningsbedriften Rett Øst. De har spesialisert seg på rådgivning om forretningskultur i Østeuropa:

Hasvoll skriver et interessant innlegg…

Read more

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og sosialantropolog Erling Hoff Leirvik er på feltarbeidet blant fotballspillere i Rosenborg for en doktotravhandling om samhandling og improvisasjon i organisasjonsfilosofi, leser vi i forskningsmagasinet Gemini

Både på fotballbanen og i organisasjonskulturen i RBK finner Hoff mange paralleller mellom musikkspill og fotballspill.

– Improvisasjonsaspektet er likt ved at aktørene går inn i en setting hvor alt er åpent; ingen vet resultatet av en fotballkamp eller en konsert på forhånd. Men aktørene kjenner strukturen, medspillerene og hverandres roller, og de spiller ut sine kreative evner innenfor gitte rammer. Det kreves en kunnskaps- og erfaringsbasis så gjennomarbeidet at aktørene kan ta kjappe, intuitive avgjørelser underveis i prosessen. Det er i disse rommene mellom ervervet kognitiv kompetanse, åpenhet til medspillernes innspill og tillit til egne og andres muligheter, at de skapende kreftene får gode vekstvillkår.

Internasjonalt foregår det utstrakt forskning rundt temaet, særlig i USA. Der hentes improvisasjonskunnsskap inn i næringslivet, for å gjøre bedriftene bedre i stand til å takle nye utfordringer.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Doktorgradsavhandling om improvisasjon hos fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og…

Read more

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet. Hvorfor? Ellen Marie Forsberg har i sin hovedoppgave i sosialantropologi undersøkt det sosiale aspektet av økonomi: Hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret?

At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge Forsbeg den norske likhetsideologien:

Norsk landbruk i hele det 1900 århundre vært preget av en sterk samvirkeorganisering, hvor ideer om likhet og rettferdighet for alle medlemmer står sentralt. (…) Landbrukets samvirkeorganisasjoner er ivaretakere av likhet som regulerende prinsipp, hvor forskjeller oppfattes som hierarkiske og som noe negativt. Med forskjeller menes her når noen hevder at varen, i dette tilfelle økologisk lettmelk er av bedre kvalitet enn en annen vare, dvs vanlig lettmelk.

(…)

Økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien “økologisk mat” er ulik kategorien “vanlig mat” hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat.

>> last ned hele hovedoppgaven

Forsberg jobber nå med markedføring av økologiske produkter hos Fylkesmannen Oslo og Akershus.

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet.…

Read more

– Godt marked for antropologiske firmaer

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om “Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut”.

I en epost skriver hun at markedet er godt for antropologiske firmaer og at hun har mye å gjøre:

Jeg skal med glæde fortælle at det går rigtig godt. Jeg er uddannet på Blindern og kom til Danmark efter ti år i Norge – uden nogen kontakt til noget som helst antropologisk her i landet. Markedet er i øjeblikket godt for iværksættere. Jeg fik en kontakt med en anden antropolog som stod og havde mulighed for en stor opgave i en kommune=fylke i Dk. Vi skulle analysere forholdet mellem klient og sagsbehandler med fokus på sagsbehandlerens egen opfattelse af magt.

Denne opgave har nu ført til en endnu større opgave i samme kommune. Fokus er syge og social fritagne klienter i sammen kommune, hvor jeg skal interviewe 30 klienter for at finde en bedre måde at lave tiltag for dem. Jeg har desuden fået penge til at lave en undersøgelse om kvindelige iværksættere med anden etnisk baggrund, hvor at undersøge om denne gruppe kvinder er opmærksomme på de tilbud som findes for at starte egen virksomhed.

Kulturelkalkule – navnet er for at understrege at kultur er en faktor man bør kalkulere med i mange henseender.

OPPDATERING: Firmaet har fått et nytt navn: Human Culture

>> besøk Human Culture’s hjemmeside

Mye å gjøre har også de fire antropologene i Kulturell dialog (KUDI) som etter henvendelse fra en kvinneorganisasjon på Elfenbenkysten skal utvikle og gjennomføre et empowerment program som skal stilmulere til entreprenørskap blant kvinner i rurale strøk. Samarbeidpartneren er Pawa. KUDI har også utviklet studiemodulen Humanister i Praksis ved NTNU, får vi vite i KUDIs nye nyhetsbrev (3MB, pdf).

SE OGSÅ

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– En selvstendig næringsdrivende antropolog må ha egenskaper fra hele totempælen

Antropologistudent dro til Shanghai for å bli gründer

– Næringslivet er oppskrytt! En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Oversikt over antropologiske firmaer

Spesial: antropologi utenfor akademia

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om "Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut".

I en epost skriver hun at markedet er godt…

Read more