search expand

Advarer mot OL-boikott

cover

Idag blir OL i Kina åpnet. I Dagsavisen skriver sosialantropolog Henning Kristoffersen at en boikott er en dårlig ide (som det uansett ikke blir noe av).

En boikott vil sannsynlig forverre muligheten til å påvirke Kina i tida etter OL, mener han og kritiserer Dagsavisen som anbefaler det norske kongeparet og regjeringens representanter å boikotte OLs åpningsseremoni:

Dagsavisen har ikke fått med seg hvilken betydning OL i Beijing har for kineserne. Det vises heller ingen forståelse for de prøvelser Kina har gjennomgått dette året.
(…) OL er først og fremst Kinas store fest og markering på den internasjonale arenaen. OL er 100-års feiringen for en framgang som ble spådd av en kinesisk avis i 1908, og som har stor og genuin støtte i befolkningen.

Kritikk og politiske beskjeder til Kinas ledere, om det er fra politikere eller journalister, må ta utgangspunkt i en forståelse av det kinesiske samfunnet. Det gjør ikke Dagsavisens råd til kongefamilien og representantene for regjeringen. Kineserne fortjener sin 100-års fest og de kinesiske lederne fortjener kritikk som er basert på forståelse av kinesiske forhold.

>> les hele saken i Dagsavisen

Kristoffersen er forfatter av boka “Det nye Kina” som nettopp kom ut. Antropologen har bodd fire år i Shanghai der han har både undervist og administrert kinesiske studenter.

I en anmeldelse i LO aktuelt skriver Jan-Erik Østlie at boka er “lettlest” og en “god veileder om Midtens rike”:

I tillegg til å være en håndbok om Kina, er denne boka også et forsøk på å knekke noen av mytene og fordommene om Kina. Og Kristoffersen virker troverdig.
(…)
Vi lærer om kollektivismen og hierarkiet, om nasjonalisme og pragmatisme og om det kinesiske tegnssystemet. Om den spesielle kinesiske nettverkskulturen guanxi, om viktigheten av ikke å tape ansikt, heller vise ansikt, om ettbarnspolitikken som er mer nyansert enn de fleste tror og om kinesisk utenrikspolitikk. Kristoffersen gir oss dessuten et godt innblikk i den kinesiske pirat- og kopivirksomheten av alle tenkelige varer, særlig populære vestlige merkevarer.

Anmelderen siterer fra innledningskapittelen:

”Da jeg om til Shanghai i 1999 for å studere kinesisk, hadde jeg en forventning om at den enkelte kineser, hvis jeg fikk ham på tomannshånd, ville være enig i at dødsstraff var et overgrep, at ettbarnspolitikken var ekstrem, og at studentene i 1989 hadde rett i sin kamp mot myndighetene. Dette tror jeg er i tråd med mange vestliges forestillinger.

Jeg opplevde snarere en generasjon med unge kinesere som tilsynelatende ufortrødent aksepterte status quo. Jeg så lite av politisk engasjement eller bevissthet blant studentene. I stedet så jeg en higen etter en bedre hverdag, et markant fokus på penger, samt en fremtredende stolthet over egen historie, størrelse og kultur.”

>> les hele anmeldelsen i LO-Aktuelt

Boka blir også omtalt i Ny Tid, Vårt Land og på BIs hjemmeside. Der har også Henning Kristoffersen skrevet teksten Slik lykkes du i Kina.

I det siste har jeg spesielt lagt merke til disse saker om Kina: Besøk hos tibetanere med agenter på slep – Aftenposten testet Kinas løfte om fri journalistisk rapportering før OL og IOC godkjente internettsensur samt i dagens Morgenbladet Leker og alvor i Kina. Og nå skriver Dagbladet at OL kan gjøre millioner stoltere, lykkeligere og friere, mens minoritene sviktes ytterligere.

Ellers er det som alltid mye spennende å lese på GlobalVoices som har en egen Olympics Special Coverage. Den nyeste saken China: Beijing doesn’t love mask?, skrevet av Bob Chen er en god illustrasjon til Kristoffersens kronikk. Den begynner slik:

On Tuesday, four Olympics athletes from United States showed up at Beijing airport with masks over their mouths and noses. Though they thought it was just a simple “precautionary measure” against the pollution in China, such behaviors were interpreted much differently by the Chinese internet users.

SE OGSÅ:

Arne Martin Klausen: “Venstresiden, protester mot Olympiakomiteen!”

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Kina og arven etter Mao

Norge møter Uighurstan – en minoritet i Kina

The special thing about the Tibet protests

“Racist” Buddhist monks hope for “ethnically clean” Tibet?

Månedens antropolog: Hvordan bruke kunnskap om Kina i arbeidslivet?

cover

Idag blir OL i Kina åpnet. I Dagsavisen skriver sosialantropolog Henning Kristoffersen at en boikott er en dårlig ide (som det uansett ikke blir noe av).

En boikott vil sannsynlig forverre muligheten til å påvirke Kina i tida etter OL, mener…

Read more

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

“Muslimske friskoler sender flest i gymnasiet”, skriver Jyllands-Posten. 41 prosent av eleverne fortsetter på videregående – mot landsgjennomsnittet ligger på 26 prosent. “Elever og forældre føler sig ofte bedre tilpas i privatskolerne end i folkeskoler, fordi de ikke skal kæmpe for deres identitet, hvilket skaber større fokus på det faglige”, sier antropolog Annette Haaber Ihle fra Københavns Universitet som har vært på feltarbeid på flere muslimske friskoler.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

Men antropologen oppdaget også etter hennes oppfatning kritikkverdige forhold i undervisningen ved Danmarks muslimske friskoler, spesielt når det gjelder kreative fag og “innholdet og de autoritære metodene i religion og morsmål”. Dessuten får ikke barna såkalte “medborger-færdigheder”, sa Annette Haaber Ihle til Danmarks ifjor:

– Forældrene er meget bogligt orienterede og autoritære i deres forståelse af dannelsesidealet. Folkeskolen opererer med et andet dannelsesideal, der betyder, at læreren ikke kan nøjes med envejs-kommunikation. Udenadslære giver ikke pote, når man skal ud på arbejdsmarkedet.

>> les hele saken i Danmarks Radio

SEE ALSO:

“Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

-Innvandrere mer ambisiøse studenter

Minoritetsungdom er høyt motiverte for å ta utdanning

"Muslimske friskoler sender flest i gymnasiet", skriver Jyllands-Posten. 41 prosent av eleverne fortsetter på videregående - mot landsgjennomsnittet ligger på 26 prosent. "Elever og forældre føler sig ofte bedre tilpas i privatskolerne end i folkeskoler, fordi de ikke skal…

Read more

– Valgdeltagelse handler om fremtidstro og tilhørighet

I siste instans handler valgdeltagelse for alle om fremtidstro og tilhørighet. Man må tro at det nytter å ta bryet med å stemme. Man må samtidig føle at man hører til, skriver antropolog Long Litt Woon i Aftenposten. Samtidig peker hun på at stemmeretten ikke er en indikator på såkalt integrering: Forskning viser at kvinner med pakistansk bakgrunn har høy valgdeltagelse, men deltar lite i arbeidslivet – mens det for kvinner med vietnamesisk bakgrunn er motsatt, på begge områder. >> les hele saken i Aftenposten

Hun fokuserer på at er det gjennom valgdeltagelse vi kan styrke demokratiet. Men det fins mange andre måter å styrke demokratiet på, bl.a. gjennom demonstrasjoner. Et godt eksempel på demokratisk aktivisme er afghanernes asylmarsj fra Trondheim til Oslo langs pilegrimsleden.

SE OGSÅ:

Somalisk ungdom – høy valgdeltakelse

– Lad os snakke om deltagelse i stedet for integration

Antropologi og demokratisering: Når demokratiske og ikke-demokratiske sfærer konfronteres med hverandre

Thomas Hylland Eriksen: Globalisert demokrati

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

I siste instans handler valgdeltagelse for alle om fremtidstro og tilhørighet. Man må tro at det nytter å ta bryet med å stemme. Man må samtidig føle at man hører til, skriver antropolog Long Litt Woon i Aftenposten. Samtidig peker…

Read more

Tror ikke på et demokratisk Serbia

Fra optimisme til pessimisme: Håpet på forandring har visnet bort i Serbia ifølge sosialantropolog Zagorka Golubovic som er aktuell med en ny bok “Politikk og hverdagsliv – tre år senere”, leser vi i Sundsvalls Tidning:

Folk är benägna att glömma att den tidigare regimen hindrade den demokratiseringsprocess som påbörjats, och lägga hela skulden på de nuvarande makthavarna eller misstro demokratin som sådan.

De yngres relation till politiken har svängt från engagemang till avsmak, och efter en kort tid av aktivt deltagande vänder de sig inåt. Sannolikt kommer de att ta allt starkare avstånd från etablissemangets synsätt.

Antropologen kommer med bombastiske og ikke uproblematiske utsagn:

Zagorka Golubovic menar att en demokratisering av samhället inte är möjlig i traditionsbundna och patriarkala politiska kulturer. Att samhället kan bli mer demokratiskt endast om en majoritet av befolkningen börjar tänka på ett nytt sätt. I Serbien är de flesta fortfarande auktoritetsbundna och passiva, vilket enligt Golubovic är förödande. Att den ekonomiska situationen inte ger medborgarna chansen att tänka på annat än att överleva gör det dessutom svårare för dem att gå vidare och skapa något nytt.

Men kanskje antropologen er minst like desillusjonert med utviklingen. Hun har forsket på forholdet mellom politikk og hverdag ganske lenge og har “sett politiska ledare komma och gå” og at befolkningen er blitt mer og mer nasjonalistisk og mer og mer positivt innstilt til autoritære ledere. Tidligere (for 20 år siden) var ens profesjonsidentitet viktigst:

Nationalism, inte enbart som identifikation med nationen utan också som aggressivt ställningstagande mot andra nationer, uppkom som resultat av en massiv propaganda i delar av före detta Jugoslavien, enligt Golubovic. Folket matades kontinuerligt med att de inte kunde leva ihop, att de måste separera, att det inte fanns någon annan lösning.

Samhällskrisen gjorde människor vilsna, och vilsna människor är lätta att manipulera, menar Zagorka Golubovic. Hon menar även att nationalistisk ideologi då är mer effektiv än kommunistisk eller liberal, därför att den vänder sig mer till känslorna.

De som var opptatt av demokrati forlot landet:

Men alla lät sig inte manipuleras. Flera hundra tusen valde att lämna Serbien. Unga människor flydde för att slippa gå ut i kriget, slippa slåss mot sina vänner i Bosnien-Hercegovina och Kroatien. Det fanns en viss medvetenhet hos folk om att kriget inte var deras och att de inte ville vara delaktiga i krigets brutalitet.

>> les hele saken i Sundsvalls Tidning

SE OGSÅ:

– Det er gruppetenkning og ideologi som dreper

Antropologi og demokratisering: Når demokratiske og ikke-demokratiske sfærer konfronteres med hverandre

Interview: “Anthropology Is Badly Needed In Eastern Europe”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Doing fieldwork in Eastern Europe – New issue of Anthropology Matters

Fra optimisme til pessimisme: Håpet på forandring har visnet bort i Serbia ifølge sosialantropolog Zagorka Golubovic som er aktuell med en ny bok "Politikk og hverdagsliv - tre år senere", leser vi i Sundsvalls Tidning:

Folk är benägna att glömma…

Read more

Hvem er aktivistene?

“Aktivister” heter en ny forskningsrapport som avliver myter om medlemmer i sosiale bevegelser som Attac. Rapporten er en analyse av tre sosiale forum i Stockholm, Göteborg och Lund. “Att se dessa aktivister som ett hot mot demokratin är alltså både långsökt och felaktigt”, skriver forskerne (deriblant antropolog Hilma Holm) i en kronikk i Dagens Nyheter:

Kritiken mot de demokratiska institutionerna tycks snarare handla om hur de fungerar i dag eller den politik som behärskar dem än om institutionerna som sådana. (…) Man ger alltså uttryck för en demokratisyn som är mer deltagarorienterad och man väljer gärna andra sätt att agera än de traditionella partiorienterade. Samtidigt visar man genom sitt deltagande i allmänna val att den parlamentariska demokratin är central.

(…)

Rörelsen attraherar dessutom grupper som annars brukar vara mindre aktiva i traditionella politiska sammanhang. I jämförelse med partipolitiken finns det en betydligt högre andel ungdomar, kvinnor och utrikes födda.

(…)
För många av den globala rättviserörelsens aktivister är det egna engagemanget och ställningstagandet viktigare än att gå med i en organisation. Hela 70 procent instämmer helt eller ganska mycket i påståendet att det är viktigare att aktivera sig och ta ställning än att vara medlem i en organisation. Den individualisering som många forskare tyckt sig notera i människors politiska handlande gör sig alltså tydligt gällande inom denna rörelse­miljö.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Å skape et transnasjonalt fellesskap. En antropolog forsker på Attac-bevegelsen

– Klart kan vi forandre verden. Uvanlig optimisme på Globaliseringskonferansen 2003 i Oslo

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

For en rettferdig globalisering. En bok om fenomenet Attac av Sten Inge Jørgensen

"Aktivister" heter en ny forskningsrapport som avliver myter om medlemmer i sosiale bevegelser som Attac. Rapporten er en analyse av tre sosiale forum i Stockholm, Göteborg och Lund. "Att se dessa aktivister som ett hot mot demokratin är alltså…

Read more