search expand

Kvinner: Ikke ofre, men aktive krigsdeltakere

I en nettopp publisert doktoravhandling kritiserer sosialantropolog Chris Coulter det rådende syn på kvinner som uskyldige ofre i kriger. I Sierra Leone har mange kvinner vært aktive krigsdeltakere. Men fordi en bare har sett på kvinnene som ofre, har ikke de kvinnelige soldatene fått den støtten de hadde trengt for å vende tilbake til et normalt liv etter krigen. De fleste av dem endte derfor som prostituerte, skriver antropologen ifølge en pressemelding av Uppsala universitet.

Dessverre fins avhandlingen kun på papir. Men på nettsiden til University of the Witwatersrand i Sør-Afrika ligger et paper av Chris Coulter ute med tittelen The Post War Monent: Female Fighters in Sierra Leone (pdf)

I Aftonbladet har Coulter tidligere skrevet om hvordan kvinnene i Sierra Leone ble misbrukt av vestlige bistandsarbeidere

I en nettopp publisert doktoravhandling kritiserer sosialantropolog Chris Coulter det rådende syn på kvinner som uskyldige ofre i kriger. I Sierra Leone har mange kvinner vært aktive krigsdeltakere. Men fordi en bare har sett på kvinnene som ofre, har ikke…

Read more

Doktoravhandling: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

I Tchadsjøen i Sentral-Afrika har den åpne tilgangen til fiskeressursene for folk utenfra vært en styrke for ressursbruken. Privat eiendomsrett eller en avgrenset gruppes kollektive eiendomsrett til fisken er altså ikke nødvendigvis en forutsetning for økonomisk lønnsom og økologisk bærekraftig ressursbruk, viser doktoravhandlingen av antropologen Bjørn Arntsen ved Visuelle kulturstudier (UiTø), leser vi i Fiskeribladet:

Arntsen dispurtete med avhandlingen “Fleksibilitet, flertydighet og forhandling. Kamerunske kotokoer og maliske immigranter i et fiskerisamfunn ved Tchadsjøen” samt filmen “Fisken kommer med regnet”:

Kotokoene har regnet området som sitt land, men fisket har likevel vært åpent for andre lokale og langveisfarende folk. I Sahel har geografisk mobilitet vært en av de viktige måtene å hanskes med et naturmiljø i kontinuerlig endring. Folks mulighet til å flytte på seg har vært nødvendig for å overleve, men har også bidratt til å verne naturen mot overutnyttelse.

(…)

Samforvaltning mellom stat og lokalbefolkning har vært sett på som et virkemiddel som kan bidra til at bruken av allmenningsressurser ikke ender i tragedie. Men i Tchadsjøen kan statens tilstedeværelse tvert i mot bidra til å drive systemet mot tragedien.

Bjørn Arntsen har som den andre ved Universitetet i Tromsø tatt doktorgrad knyttet til Visuelle kulturstudier. Det betyr at han leverer film som en del av doktorarbeidet.

>> les hele saken i Fiskeribladet (oppdatert med kopi)

SE OGSÅ:

Bør lære av afrikanske fiskere

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

I Tchadsjøen i Sentral-Afrika har den åpne tilgangen til fiskeressursene for folk utenfra vært en styrke for ressursbruken. Privat eiendomsrett eller en avgrenset gruppes kollektive eiendomsrett til fisken er altså ikke nødvendigvis en forutsetning for økonomisk lønnsom og økologisk…

Read more

For mer forskning på “det esoteriske”

Frimurernes ritualer er hemmelige. Likevel klarte den svenske religionsviteren Henrik Bogdan å avlegge doktorgrad om dem. Bogdan er del av en nyere strømning der religionshistorikere, kunsthistorikere, litteraturvitere og andre fagfelter forsker på det esoteriske, skriver forskning.no.

Det er bare de siste 10-15 årene at frimureriet i det hele tatt er blitt forsket på, forteller Bogdan:

– Det samme gjelder for så vidt alt det man kalle vestlig esoterikk, det være seg alkymi, kabbalisme, frimureri og så videre. Dette feltet har falt mellom to stoler. På den ene siden har man hatt teologer, som studerer kristendommen. Men teologene tar gjerne avstand fra esoterikken fordi man ser det som vranglærer eller kjetterier. Derfor ville man ikke studere det heller. På den annen side har man hatt vitenskapshistorikere som studerer naturvitenskapens framvekst, der fenomener som alkymi har spilt en rolle. Men slike historikere tar også avstand fra esoterikken, fordi de ser det som noe ufornuftig, noe som ikke bygger på rasjonell tenkning.

I Norge finnes det i dag 18 000 frimurere. Men det finnes ingen akademiske studier av hvorfor mennesker velger å bli medlemmer av en losje, men Bogdan mener det bare er et tidsspørsmål før man begynner å forske på dette. Selv om frimureriet kan virke konservativt og gammeldags, er det på mange måter en viktig kilde til å forstå moderne religiøse bevegelser, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Wicca: Feltarbeid blant hekser og gudinner

– Tatoveringer som uttrykk for tro og religiøsitet

Den norske frimurerorden

Svenska Frimurare Orden

Frimurernes ritualer er hemmelige. Likevel klarte den svenske religionsviteren Henrik Bogdan å avlegge doktorgrad om dem. Bogdan er del av en nyere strømning der religionshistorikere, kunsthistorikere, litteraturvitere og andre fagfelter forsker på det esoteriske, skriver forskning.no.

Det er bare de…

Read more

Keisersnitt eller hjemmefødsel? Doktoravhandling om gravide kvinner

Hvorfor velger noen kvinner keisersnitt, mens andre foretrekker en hjemmefødsel? Antropologen Birgitta Hellmark Lindgren har vært på feltarbeid blant gravide kvinner. Hun kom fram til at likheten mellom kvinnene er større enn hun trodde. Selv om de velger ulike måter å føde på, så er allmenneskelige behov som å kjenne seg trygg utgangspunktet for valget av fødemåten. På fredag 5.mai skal hun disputere med avhandlingen Den gravida kroppen som arena för motstridiga perspektiv på risk, kön och medicinsk teknik ved Uppsala universitet.

I pressemeldingen leser vi:

Birgitta Hellmark Lindgren menar att det är viktigt att tänka bortom den ideologiska debatten om medikaliserat födande i motsats till “naturligt”. Hon fann det omöjligt att dela in kvinnorna enligt en sådan dikotomi. Även hemmafödseln är medikaliserad i den meningen att dessa kvinnor är otroligt pålästa om de medicinska aspekterna av en förlossning.

>> les hele pressemeldingen

Hvorfor velger noen kvinner keisersnitt, mens andre foretrekker en hjemmefødsel? Antropologen Birgitta Hellmark Lindgren har vært på feltarbeid blant gravide kvinner. Hun kom fram til at likheten mellom kvinnene er større enn hun trodde. Selv om de velger ulike måter…

Read more

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Fellesskap og et godt arbeidsmiljø spiller en hovedrolle, når man skal forebygge ulykker. Dette fant antropologen Charlotte Baarts ut på sin feltarbeid på en byggeplass i Danmark. Konklusjonen er: Hvis du er en del av arbeidsfellesskapet, holder kollegaene øye med deg og passer på deg, skriver fagbladet TIB (Træ-Industri-Byg i Danmark).

Hun forklarer saken nærmere i artikkelen Kammeratskab hindrer arbejdsulykker. Hun har dessuten lagt ut noen tekster på hjemmesiden sin hos Arbejdsmiljøinstituttet

Fellesskap og et godt arbeidsmiljø spiller en hovedrolle, når man skal forebygge ulykker. Dette fant antropologen Charlotte Baarts ut på sin feltarbeid på en byggeplass i Danmark. Konklusjonen er: Hvis du er en del av arbeidsfellesskapet, holder kollegaene øye med…

Read more