search expand

Disputerer om politiske helleristninger i Østfold

Blant arkeologer har det vært vanlig å se helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion basert på tilbedelse av solen, kilden for alt liv, og en dyrking av fruktbarhet. I en fersk doktoravhandling hevder arkeolog David Vogt at helleristningene i Østfold i stedet kan ses som maktgraffiti som sier “Her ruler vi, ikke kødd med oss?” ifølge forskning.no. Det er mye tøffe krigere med hjelmer og sverd, store skip som var et militært hjelpemiddel, og vogner som var makt- og høvdingsymboler.

Han sier:

– Dette med å tolke helleristninger i forbindelse med soltilbedelse og fruktbarhetskultus har vært standard tankemåte innen bronsealderforskningen når det gjelder tolkning av helleristninger. Men tankemåten bygger på foreldede teorier i samfunnsvitenskapelige fag som sosiologi og sosialantropologi, teorier som ble forlatt i disse fagene allerede på 1920-tallet. Men i arkeologien har dette vært med videre som en underliggende struktur.

Det som har vært mitt prosjekt har vært å dekonstruere denne myten og å heller begynne på nytt, og prøve å bringe helleristningene og symbolene på dem mer i kontakt med moderne tenkning.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Helleristninger i Østfold har sin egen dialekt (Varden)

Helleristninger i grensebygd – Bohuslän / Dalsland – Østfold

Blant arkeologer har det vært vanlig å se helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion basert på tilbedelse av solen, kilden for alt liv, og en dyrking av fruktbarhet. I en fersk doktoravhandling hevder arkeolog David Vogt at helleristningene i Østfold…

Read more

Hva innebærer det å ta en doktorgrad?

Det er mye en lurer på når en er nyutdannet og eventuelt har tenkt å gå videre med en doktorgrad. Informasjon er vanskelig å finne, Universitetets utlysningstekster er skrevet kun for de innvidde. Derfor er innlegget Hva gjør en stipendiat? av Marianne Skogbrott Birkeland fra tenke.no nyttig lektyre.

Det begynner slik:

En nybegynner-forsker tar gjerne en doktorgrad – eller PhD-grad som det heter nå. En PhD-grad krever at en skriver tre vitenskapelige artikler, i tillegg til en “kappe”, det vil si en slags oppsummering av disse tre artiklene. De tre artiklene publiseres helst som tre vanlige artikler i internasjonale tidsskrifter, i tillegg til å bli trykket samlet sammen med kappen til en liten “bok”. En vil gjerne ha lønn for dette så da må en først søke om stipend, som er lønnsmidler og litt driftsmidler (til kontor, pc, reiser til konferanser og lignende) for et visst antall år, gjerne 3 eller 4. Universitetsstipend er gjerne på 4 år, og da må man bruke ett av de årene på undervisning av lavere grads studenter. Når man har fått tilslag på søknad om stipend så er man en såkalt stipendiat.

>> les hele saken på tenke.no

SE OGSÅ:

Jeg elsker stillingsannonser: Se her, Universitetet stiller høye krav til jobbsøkere

Det er mye en lurer på når en er nyutdannet og eventuelt har tenkt å gå videre med en doktorgrad. Informasjon er vanskelig å finne, Universitetets utlysningstekster er skrevet kun for de innvidde. Derfor er innlegget Hva gjør en…

Read more

Arrangerte ekteskap: Å gripe leseren med et komplekst budskap

Hvordan går det an å forfekte en nyansert mellomposisjon og likevel være interessant? Hvordan formidle et komplekst buskap? Det er spørsmål som ikke bare sosiolog Anja Bredal har tenkt mye over. Bredal er aktuell med en ny bok om arrangerte ekteskap. Et av hovedpoengene i doktoravhandlingen “Vi er jo en familie” er at tvang og press er et alvorlig problem for mange unge som inngår et arrangert ekteskap. Men samtidig synes mange andre at det er en god og naturlig måte å gifte seg på.

Media dyrker ytterpunktene og gir sjelden plass til en både-og-argumentasjon.

– Det var flere aviser som ringte etter at jeg hadde levert doktoravhandlingen, men jeg har inntrykk av at journalister sjelden får det de vil når de ringer meg.

Hun har flere ganger opplevd at forskningen sin ble misbrukt, bl.a. for å fremme et lovforslag mot søskenbarnekteskap i Danmark.

I intervjuet med meg går hun også inn for å tenke mer på klasse og sosial ulikhet. Flere kulturforskjeller kunne blitt forklart som klasse- eller klassekulturforskjeller, mener hun.

>> les intervjuet

Hvordan går det an å forfekte en nyansert mellomposisjon og likevel være interessant? Hvordan formidle et komplekst buskap? Det er spørsmål som ikke bare sosiolog Anja Bredal har tenkt mye over. Bredal er aktuell med en ny bok om arrangerte…

Read more

Å skrive en søknad om et doktorgradsstipend på nettet

To avslag har hun allerede fått, men hun har fortsatt flere søknader inne. Å skrive en søknad om et doktorgradsstipend er et stort prosjekt der flere personer er involvert, forteller nyutdannet psykolog Marianne Skogbrott Birkeland på tenke.no. Prosessen tar mange måneder og søknadsskriveren forsvinner i sin egen verden:

Jeg føler at jeg i blant leser meg så “inn” i ting at jeg ikke lenger ser common sense-måten å tenke på, jeg tenker ikke på de mest opplagte innvendinger noen ganger.

Det høres sikkert kjent ut for mange.

Prosjektet heter “Psykososiale forklaringsmekanismer for sosial ulikhet i livstilfredshet hos ungdom”. Hun ønsker å finne ut hvorfor fysiske og psykiske helseproblemer er overrepresentert blant de lavere sosioøkonomiske lag. Mangler de initiativ? Hvis ja hvorfor? Et komplekst tema som nok krever en tverrfaglig tilnærming.

Innlegget er spennende lektyre og en skulle ønske flere forskere ville la oss ta del i prosjektene sine på en slik lettforståelig og personlig måte.

>> les hele innlegget: Søknad om doktorgradsstipend

To avslag har hun allerede fått, men hun har fortsatt flere søknader inne. Å skrive en søknad om et doktorgradsstipend er et stort prosjekt der flere personer er involvert, forteller nyutdannet psykolog Marianne Skogbrott Birkeland på tenke.no. Prosessen tar mange…

Read more

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Da Jelena Porsanger fredag 20. januar disputerte ved UiTø, ble hun den første som holdt en disputas på samisk i Norge, melder Tromsøflaket. Hun forsvarte avhandlinga “Bassejoga čáhci”: Gáldut nuortasámiid eamioskkoldaga birra álgoálbmotmetodologiijaid olis – på norsk “Vannet i den hellige elva: Kildene til den østsamiske religionen sett i lys av urfolksmetodologi.”

Årsaken til at det ikke har vært en samisk disputas i Norge tidligere, er sannsynligvis at det har vært få disputaser på samiskfaget. På grunn av et strømbrudd i Teorifagbygget som mørkla Auditorium 1, måtte den planlagte tolkinga til norsk skrinlegges.

>> les hele saken i Tromsøflaket

>> les Jelena Porsangers tekst: An essay about indigenous methodology (pdf)

Da Jelena Porsanger fredag 20. januar disputerte ved UiTø, ble hun den første som holdt en disputas på samisk i Norge, melder Tromsøflaket. Hun forsvarte avhandlinga "Bassejoga čáhci": Gáldut nuortasámiid eamioskkoldaga birra álgoálbmotmetodologiijaid olis - på norsk "Vannet i den…

Read more