doktoravhandlinger | antropologi.info

Mindre sex, mer stress, renere vann: Slik forandrer strømmen livet i Zanzibar

Published on January 9, 2006 by lorenz Posted in Afrika, antropologi allment, doktoravhandlinger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, utvikling

I et intervju i Teknisk Ukeblad får vi vite mer om doktorgradsavhandlingen til antropologen Tanja Winther. Hun har studert hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Det må ha vært fascinerende å studere! Alle deler av hverdagslivet ble påvirket, strømmen utløste en kjedereaksjon av endringsprosesser:

Strømmen har ført til at fjernsynet er blitt et vanlig produkt i de fleste stuer. Mens mennene tidligere var mye ute og møtte hverandre om kveldene, tilbringer de mer tid innendørs hos familien og ser på TV om kvelden. Det fører til at familien får mer tid sammen, noe mange setter pris på. Men familier som har fjernsyn, får ofte besøk av naboer. Det fører til at paret gjerne ikke kommer seg i seng før midnatt. Dermed blir det mindre overskudd og tid til seksuelt samvær.

(…)

Tidligere sto alle dører og vinduer vid åpne, men når beboerne får fjernsyn og andre elektriske artikler frykter de tyver. Når de sitter hjemme og ser på fjernsyn om kvelden ønsker de ikke at folk skal titte inn utenfra, og dermed slår de for vinduene og holder døra lukket. Det fører til høyere temperatur innendørs, noe som igjen fører til behov for aircondition-anlegg. Dermed øker behovet for strøm og private investeringer.

(…)

Det paradoksale Winther fant, er at mange landsbyboere føler de har fått dårligere tid enn i tida før kraftverket. Selv om de får gjort mye mer, får de dårlig samvittighet hvis de ikke er effektive også etter mørkets frembrudd. Tidligere satte døgnet naturlig stopper for mange aktiviteter etter mørkets frembrudd. Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å ikke være effektiv.

Men strømmen førte også til bedre tilgang på rent vann og unge jenter får tid til overs til skolegang.

I sitt neste forskningsprosjekt skal Winther ifølge Tekninsk Ukeblad studere hvordan vi i Norge kan redusere forbruket av kraft uten å gå på akkord med velstandsutviklingen.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Disputas: Innføring av elektrisitet i Zanzibar

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Published on January 9, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, doktoravhandlinger, familie, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon – til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Det er spørsmål som antropologen Kristin Hestflått undersøker i doktorgradsprosjektet sitt. Hun har analysert politiske debatter og stortingsdokumenter, intervjuet berørte kvinner og menn samt eksperter på området. – Jeg ville lete flere steder for å finne ut hva som skjer i forhandlinger om foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder, sier hun til Kilden.

– Argumentene mot eggdonasjon handler om biologi: om at de spesielle båndene mellom mor og barn blir utfordret av genetikken. Dernest handler de om tradisjon; at biologisk mor alltid har vært lett å identifisere, mens det har vært mer usikkerhet om biologisk far.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Ny doktoravhandling: Hemlöshet och människovärde i dagens Ryssland

Published on December 7, 2005 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, fattigdom, Russland, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I en ny doktoravhandling i sosialantropologi ved Universitetet i Stockholm tar Tova Höjdestrand for seg den økende hjemløsheten i dagens Russland, skriver forskning.se. Et av de sentrale spørsmålene hun behandler i oppgaven er hvordan det er mulig å bevare en viss selvrespekt og menneskeverd i en slik situasjon?

De hemlösa sammanfattar själva sin situation som ”att inte vara behövd”, för hemlöshet är främst en fråga om sociala relationer. (…) Även om andra hemlösa utgör ett visst stöd, så är denna gemenskap för oförutsägbar och genomsyrad av misstro för att utgöra ett alternativ. För de hemlösa blir människovärde till slut en fråga om att inte gå under, vilket främst manifesteras i att hålla sig ren. Inte för att detta, enligt denna avhandlings huvudpersoner, medför en biljett tillbaka till de ”riktiga” människornas värld, men man vet i alla fall själv att man förtjänar den.

>> les mer på forskning.se

Tova Höjdestrand har allerede publisert deler av funnene sine på AnthroBase.com i teksten The Soviet-Russian production of homelessness. Propiska, housing, privatisation

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Published on December 5, 2005 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, familie, Kultur tradisjon kunnskap, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Samiske barn blir gjennom navnevalget og dåpen tildelt et flerforeldre-nettverk av faddere og navnesøsken. Det er vanlig at barna både får et norsk navn og flere samiske navn. Tradisjonelle samer døper gjerne barna sine to ganger. Vegard Nergård har nylig tatt doktorgraden på sin studie av slekt og rituelt slektskap i samiske samfunn i Finnmark og Nord-Troms, melder Apollon. Han mener at ordningen med rituelle slektninger øker barnets evne til å håndtere smerte:

“Den vestlige måten å organisere familien på fungerer ikke i møtet med samiske tradisjoner. I Vesten defineres familien bare som den kjødelige familien hvor alle er forbundet med hverandre gjennom biologisk slektskap. I samisk tradisjon finnes flere måter å definere slektskap på. Ved å velge navnesøsken til barna sine, velger man også hvilke egenskaper og ferdigheter man ønsker at barna skal få. Man forestiller seg at disse egenskapene og ferdighetene vandrer fra den eldre til den yngre navnebroren eller – søsteren. Før i tiden skulle den eldre også sørge materielt for den yngre. I dag har navnefellesskapet andre dimensjoner, men det dreier seg fortsatt om at den yngre navnebroren eller -søsteren skal ha det godt.”

>> les hele saken (Lenken oppdatert 30.9.2020)

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

Published on November 30, 2005 by lorenz Posted in business antropologi, doktoravhandlinger, idrett, Kunst og kultur, musikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og sosialantropolog Erling Hoff Leirvik er på feltarbeidet blant fotballspillere i Rosenborg for en doktotravhandling om samhandling og improvisasjon i organisasjonsfilosofi, leser vi i forskningsmagasinet Gemini

Både på fotballbanen og i organisasjonskulturen i RBK finner Hoff mange paralleller mellom musikkspill og fotballspill.

– Improvisasjonsaspektet er likt ved at aktørene går inn i en setting hvor alt er åpent; ingen vet resultatet av en fotballkamp eller en konsert på forhånd. Men aktørene kjenner strukturen, medspillerene og hverandres roller, og de spiller ut sine kreative evner innenfor gitte rammer. Det kreves en kunnskaps- og erfaringsbasis så gjennomarbeidet at aktørene kan ta kjappe, intuitive avgjørelser underveis i prosessen. Det er i disse rommene mellom ervervet kognitiv kompetanse, åpenhet til medspillernes innspill og tillit til egne og andres muligheter, at de skapende kreftene får gode vekstvillkår.

Internasjonalt foregår det utstrakt forskning rundt temaet, særlig i USA. Der hentes improvisasjonskunnsskap inn i næringslivet, for å gjøre bedriftene bedre i stand til å takle nye utfordringer.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Doktorgradsavhandling om improvisasjon hos fotballspillere