search expand

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Kilden, Forskningsrådet

Antropologen R. Elise B. Johansen har de siste tre årene ledet den offentlige innsatsen mot omskjæring av jenter (OK-prosjektet). Hun fikk sjansen til å prøve ut i praksis det hun hadde forsket på. I 2001 var Johansen nemlig i ferd med å fullføre en doktorgrad som tok for seg omskårne kvinners møte med Norge, og helsearbeidernes møte med de berørte kvinnene.

– Jeg har hele tiden vært opptatt av at det jeg forsket på skulle kunne implementeres og ha en praktisk nytte, sier hun. Johansen forteller at det i Norge bare finnes fire-fem forskere som jobber med temaet omskjæring.

– Jeg mener det burde opprettes en nasjonal instans som kan kurse hjelpeapparatet, gi informasjon til de som etterspør det, og holde seg oppdatert på internasjonal forskning om omskjæring. Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes, men det trengs politisk vilje for å få dette til, konkluderer hun. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Antropologen R. Elise B. Johansen har de siste tre årene ledet den offentlige innsatsen mot omskjæring av jenter (OK-prosjektet). Hun fikk sjansen til å prøve ut i praksis det hun hadde forsket på. I 2001 var Johansen nemlig i…

Read more

Bör vi utgå från att människor är egoister?

forskning.se

Antagandet att människan i grunden är en kalkylerande materialistisk egoist – den s k Economic Man – har länge haft en nyckelposition inom den samhällsvetenskapliga teori som förklarar mänskligt handlande i termer av rationella val. Men mycket kritik har också riktats mot denna bild av människans natur. Lina Erikssons avhandling är en undersökning av möjligheterna att faktiskt överge antagandet. Den analyserar hur teorin om rationella val förutsätter ett antagande om vad som driver mänskligt handlande, och studerar konsekvenserna av att utgå från att människan drivs av annat än materiellt egenintresse. >> les mer

forskning.se

Antagandet att människan i grunden är en kalkylerande materialistisk egoist – den s k Economic Man – har länge haft en nyckelposition inom den samhällsvetenskapliga teori som förklarar mänskligt handlande i termer av rationella val. Men mycket kritik har också…

Read more

Begravelser på norsk-pakistansk vis

Apollon, UiO

Da den første pakistaneren døde i Norge i 1973 var samfunnet totalt uforberedt på skikk og bruk i pakistansk begravelse. I dag er pakistanske begravelsesritualer blitt en integrert del av det norske samfunnet. Men migrasjonen har også ført til endringer i de pakistansk-estetiske ritualene.

– Nå har norske normer for begravelsesestetikk, som blomster, kranser og kiste, fått større plass i de pakistansk-islamske ritualene. Det er også nytt å holde personlige taler i pakistanske begravelser, sier religionshistoriker Alexa Døving på Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo som har skrevet doktorgrad om pakistanske begravelsesritualer i Norge. >> les mer

Apollon, UiO

Da den første pakistaneren døde i Norge i 1973 var samfunnet totalt uforberedt på skikk og bruk i pakistansk begravelse. I dag er pakistanske begravelsesritualer blitt en integrert del av det norske samfunnet. Men migrasjonen har også ført til…

Read more

Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa?

ST Press

Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa? Vad vågar jag riskera för att bidra till en bättre värld? Harvardprofessorn Brian Palmer har engagerat amerikanska studenter med kurser om solidaritet och civilkurage. Han är socialantropolog och religionsvetare. Fältstudier under flera år i Sverige har bidragit till hans livsval att flytta hit.

Brian Palmers avhandling är en etnologisk studie av engagerade svenskar som försvarar välfärdssamhället av skandinavisk modell: debattörer, gräsrotsaktivister och officiella företrädare som Barnombudsmannen. Titeln är »Wolves at the Door: Existential Solidarity in a Globalizing Sweden«. >> les mer

SE OGSÅ:
Kort presentasjon og linker til artikler om og av Brian Palmer (Lärarhögskolan i Stockholm)

ST Press

Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa? Vad vågar jag riskera för att bidra till en bättre värld? Harvardprofessorn Brian Palmer har engagerat amerikanska studenter med kurser om solidaritet och civilkurage. Han är socialantropolog och…

Read more

Observerte norsk-filippinske barns flerspråklige praksis

Uniforum Uio

Skillet mellom morsmåls- og fremmedspråksopplæringen i grunnskolen bør revurderes, mener lingvisten Bente Ailin Svendsen. Hun har studert fem norsk-filippinske barns flerspråklige praksis og språkferdigheter. – De flerspråklige barna i min studie gjør det like bra i norsk som sine klassekamerater med norske foreldre. Dessuten er de langt bedre i engelsk, forteller Svendsen.

– Filippinene har en svært kompleks språksituasjon med 120 ulike språk, som til dels er gjensidig uforståelige, og to offisielle språk, filippino og engelsk. Det er helt vanlig å beherske 5-8 språk, fortsetter Svendsen.

– I Norge har vi hatt som ideologi ”én nasjon, ett språk”, men i dagens norske grunnskole er det registrert 150 ulike morsmål, 105 bare i Oslo. Barna veksler mellom norsk, engelsk og tagalog, iblandet svensk, ”ungdomsspråk” og ”innvandrernorsk”, for å forhandle om identitet og for å vise sin tilhørighet i flere kulturer. Deres bruk av flere språk skyldes på ingen måte lav språkkompetanse i norsk >> les mer

SE OGSÅ:

Presentasjon av prosjektet “Kultur- og språkkontakt (KUSK)” (UiO)

Om Bente Ailin Svendsens disputas (UiO)

Uniforum Uio

Skillet mellom morsmåls- og fremmedspråksopplæringen i grunnskolen bør revurderes, mener lingvisten Bente Ailin Svendsen. Hun har studert fem norsk-filippinske barns flerspråklige praksis og språkferdigheter. - De flerspråklige barna i min studie gjør det like bra i norsk som sine…

Read more