search expand

– Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!

Millioner av afrikanske unger har mista foreldrene sine i aids. Bør vi synes synd på dem? Nei, mener Tatek Abebe. Forskerens observasjoner stemmer dårlig med bildet av forsvarsløse barn som ikke ville klare seg uten vestlige hjelpeorganisasjoners nåde, skriver NTNUs forskningsmagasin Gemini.

Tatek Abebe har tatt doktorgrad på oppvekstvilkår for etiopiske barn som har mista en eller begge foreldre på grunn av aids, og for tiggerbarn i Addis Abeba. I flere langvarige feltopphold fulgte han barna.

Han fant ut at de aller fleste barn blir tatt hand om av storfamilien. Barna er selv aktive og bruker sine ressursser for å bedre sin livssituasjon. Han kritiserer både FN og vestlige hjelpeorganisasjoner som er for opptatt av barnas individuelle rettigheter:

– (Barna) lever i gjensidig binding med ein familie, stor eller liten. Deira liv og røyndom henger tett saman med vilkåra for resten av familien. Og dei ser også at dei sjølve har eit klart ansvar for å bidra til hushaldet.

– Desse forholda er betre spegla i det afrikanske charteret om barns rettar, som også legg vekt på barns ansvar og pliktar overfor familien. Men vestlige hjelpeorganisasjonar ser ut til å vere opphengt i barns individuelle rettar og krav. Dermed står dei i fare for å misse det komplekse samspelet og den gjensidige bindinga mellom barn og den nære eller utvida familien deira.

Han kritiserer også stemplingen av barnearbeid som forkastelig og i strid med barnas interesser. Tvertimot kan arbeidet bidra til å styrke barnas posisjon, selvfølelse og sosialiseringen inn i voksenverdenen samtidig som arbeidet gir verdifulle bidrag til husholdet.

Barna, sier han, er ingen hjelpeløse ofre. Vi må ikke se bort fra ressursene de selv har.

>> les hele saken i Gemini

>> last ned hele doktoravhandlingen: Ethiopian childhoods: a case study of the lives of orphans and working children

>> Intervju med Tatek Abebe og podcast

SE OGSÅ:

Somaliske klaner – verdens beste forsikringssystem

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

Antropolog for mindre lek med barna

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

The anthropology of children, war and violence

Millioner av afrikanske unger har mista foreldrene sine i aids. Bør vi synes synd på dem? Nei, mener Tatek Abebe. Forskerens observasjoner stemmer dårlig med bildet av forsvarsløse barn som ikke ville klare seg uten vestlige hjelpeorganisasjoners nåde, skriver NTNUs…

Read more

– Støtt heller grasrota enn staten!

cover

– Støtt heller lokale initiativer enn statlige programmer, når dere driver med bistandsarbeid. Blant lokalbefolkningen hersker det nemlig en stor vilje til å skape utvikling, sier antropolog Morten Nielsen.

Nielsen har nettopp levert sin doktoravhandling In the Vicinity of the State: House Construction, Personhood and the State in Maputo, Mozambique, melder videnskab.dk. Morten Nielsen var på feltarbeid i et utkantområde i hovedstaden Maputo i Mozambique. Han studerte byplanlegging og husbygging blant verdens fattigste.

Konklusjonen er klar: Vesten er nødt til å endre sin oppfatning av hvordan byplanlegging og husbygging skal foregå i fattige land sør for ekvator. I stedet for å vente på at svake stater skal løfte oppgaven, skal man satse på kreftene nedenfra:

Faktum er, at i lande som Mozambique er staten så svag, at den ikke har mulighed for af egen kraft at skabe en overordnet handlingsplan for byudviklingen. Korruption og bestikkelse udgør et væsentligt element, og derfor er det helt andre kræfter, der styrer udviklingen af bysamfundet.

Selvfølgelig skal vi ikke på nogen måder acceptere korruption og bestikkelse, når vi går ind og støtter et nyt byplanlægnings-projekt. Når det er sagt, så er udviklingen i Mulwene et eksempel på, hvordan kræfter nedefra rent faktisk skaber udvikling. Folket selv organiserer og er drevet af et initiativ, som vi i højere grad skal støtte op om. I stedet for at vente på at svage stater skal løfte opgaven.

>> les hele saken på videnskab.dk

Det ser ut til at avhandlingen av en eller annen grunn kun er tilgjengelig som papirversjon. Jeg fant ikke noe på nettet.

SE OGSÅ:

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

Hvorfor driver vi med bistand?

Appadurai: Skaper “Second Life” et mer rettferdig “First Life”?

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”

Chronicles Women’s Social Movements in India

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

cover

- Støtt heller lokale initiativer enn statlige programmer, når dere driver med bistandsarbeid. Blant lokalbefolkningen hersker det nemlig en stor vilje til å skape utvikling, sier antropolog Morten Nielsen.

Nielsen har nettopp levert sin doktoravhandling In the Vicinity of the…

Read more

Elektrisitet revolusjonerer livet på Zanzibar – Dagbladet om Tanja Winthers doktoravhandling

La inn strøm – hadde mindre sex, melder Dagbladet. Astrid Meland har skrevet en veldig grundig omtale av Tanja Winthers doktoravhandling om innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

Elektrisiteten har endret livet fullstendig. Antropologen er overbevist om at elektrisiteten har ført til forbedring.

– Den viktigste forandringen er at kvinner og jenter sparer tid på ting de ikke ønsker å gjøre. Det betyr at de ikke har seksten timers arbeidsdag, de har noen pauser i løpet av dagen, sier Winther.

Livet har begynt å gå fortere etter at strømmen kom. Folk disponerer tida helt annerledes. Kvinnene er opptatt av å spare tid for å kunne tjene egne penger.

Folk ble mer effektive, men fikk også dårlig samvittighet om de ikke rakk alt. Mørket var ikke lenger en god grunn til å legge ned dagens arbeid.

(…)

Da strømmen kom til Uroa kom tryggheten.

Eldre kalte lyset for «sikkerhetslys». Elektrisiteten økte kvaliteten på sykehuset, som fikk elektrisk vannpumpe, bedre drikkevann og lamper. De kunne oppbevare medisin i kjøleskap.
(…)
Da sosialantropolog Winther spurte folk om strømmens viktigste konsekvenser, trakk de alle frem hvor viktig den var for læringen.

>> les hele saken i Dagbladet

Jeg har skrevet om Tanja Winthers forskning tidligere. Ifjør høst intervjuet jeg henne, se How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther. Flere saker: Mindre sex, mer stress, renere vann: Slik forandrer strømmen livet i Zanzibar og Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen

La inn strøm - hadde mindre sex, melder Dagbladet. Astrid Meland har skrevet en veldig grundig omtale av Tanja Winthers doktoravhandling om innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

Elektrisiteten har endret livet fullstendig. Antropologen er overbevist om at elektrisiteten har ført…

Read more

Doktoravhandling: Hvordan påvirker bilder mennesker?

kolam

Hver dag ved soloppgang og solnedgang tegner kvinner i den sørindiske delstaten Tamilnadu geometriske figurer (kolams) foran husene sine. Figurene skal invitere gudene til å bringe lykke. Igår disputerte antropolog Anna Laine med en doktoravhandling om hvordan disse bildene påvirker menneskenes hverdag, melder Göteborgs universitet:

I linje med andra samtida antropologer som fokuserar på visuella aspekter av kultur (och uppfattningar inom hinduisk föreställningsvärld) betonar avhandlingen den nära koppling som finns mellan seendet och våra andra sinnen. Estetik diskuteras som en multisensorisk upplevelse förankrad i människors vardag. Olika uppfattningar om kolam visar att dess estetik varierar lokalt och även över tid.

Anna Laine forteller at hun under feltarbeidet også har begynt å tegne:


- Innan min akademiska utbildning arbetade jag praktiskt med bilder på olika sätt. Det är delvis denna bakgrund som har lett till att jag intresserar mig för just kolams. Mitt konkreta lärande under fältarbetet av att själv göra kolams har varit ett viktigt led i min förståelse och jag anser generellt att praktikbaserad metod utgör ett viktigt komplement till verbala och textbaserade.

>> les pressemeldingen

>> last ned avhandlingen “In conversation with the Kolam practice: Auspiciousness and artistic experiences among Women in Tamilnadu, South India”

(Bilde: ~ Panache, flickr)

SE OGSÅ:

“A new interdisciplinary approach to the perception of art”: How can art change people’s lives?

What anthropologists and artists have in common

kolam

Hver dag ved soloppgang og solnedgang tegner kvinner i den sørindiske delstaten Tamilnadu geometriske figurer (kolams) foran husene sine. Figurene skal invitere gudene til å bringe lykke. Igår disputerte antropolog Anna Laine med en doktoravhandling om hvordan disse bildene påvirker…

Read more

Doktoravhandling ble teaterstykke

“Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling”, skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. “Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd” er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som teaterstykke.

Da sjefen i Norrbottensteatern Karin Enberg leste avhandlingen (som kom ut for to år siden) tenkte hun: Dette er stoff for teateret. Hun bestilte et manus og forrige uke hadde stykket premiere.

Anmelderen er begeistret over resultatet på scenen:

I dialogerna finns lagom många och mycket väl valda citat från Lissa Nordins bok insprängda, både hennes egna formuleringar och männens. Dessa tankar kännetecknas av sunt förnuft, skönhet, och ifrågasättande av normer och ideal. Att brottstycken ur en doktorsavhandling kan vara rena poesin visste jag inte, men manusförfattaren har lyckats hitta flera guldkorn.
(…)
Ett lyckat populärvetenskapligt pionjärarbete är en bra sammanfattning på detta sätt att presentera nya forskningsrön.

>> les hele saken i Piteå-Tidningen

Også Norrländska Socialdemokraten skriver Fantastisk teater om okyssta män. Norrbottens Kuriren er enig og melder En skrattspegel om kärlekslängtan och ensamhet.

I et intervju med regissør Anna Azcáraten gir Norrländska Socialdemokraten bakgrunnsinformasjon om forestillingen. Vi får vite at regissøren aldri har vært bort i et stykke som har ført til så mange diskusjoner- om kjærlighet i dette tilfellet altså:

Vår syn på kärleken är så medelklassurban. Och möter vi människor som inte uppfyller detr rätta socaiala beteendet så fungerar det liksom inte. Männen i pjäsen är på många sätt på “rycka-i-flätan-stadiet” och därför skiter det sig.

Det var ikke lett å flytte avhandlingen fra boka til scenen:

Det har varit rätt tufft att göra pjäsen. Den akademiska världen i sig innebär per automatik inga överdrifter och absolut ingen dramatik,. Istället är den fylld av vetenskapligt pläderande; “å ena sidan, å andra sidan”. Men för att det ska kunna sättas upp en pjäs krävs det naturligtvis att det blir just dramatik.

>> les hele intervjuet

TIDLIGERE OMTALE AV AVHANDLINGEN:

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

SE OGSÅ:

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

"Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling", skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. "Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd" er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som…

Read more