doktoravhandlinger | antropologi.info

Hva gjør masseturismen med Bali?

Published on January 22, 2009 by lorenz Posted in Asia, doktoravhandlinger, kjønn, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, turisme

Antropolog Anette Fagertun disputerte nylig med en avhandling om konsekvensene av den nye økonomiske veksten på Bali. Etter turistboomen på Bali har økonomien beveget seg fra selvforsyning til lønnsarbeid. Dette har ført til nye arbeidsmuligheter for lavkastene, men også bidratt til større sosiale forskjeller, melder På Høyden.

Antropologen sier:

– Turiststrømmen har ført med seg en ny type økonomi og nye yrker. Men sosiale prinsipper som kjønn og kaste legger sterke føringer for hvordan økonomien fordeles, og hvilke typer arbeid som tillates.

– Den kollektive arbeidsmentaliteten forsvinner blant lavkastene på Bali. Etter den økonomiske veksten og privatisering av økonomien, kommer de typiske tegnene som individualisering og fremmedgjøring klart til syne.

– Selv om økonomien er forbedret er den tradisjonelle familiestrukturen intakt. Denne innebærer en strukturell undertrykning av kvinner, ved at all eiendom går i arv mellom menn. Det er mannen som i siste instans bestemmer over finansene

>> les hele saken i På Høyden

>> mer info om avhandlingen

Avhandlingen er ikke på nett (ennå?).

SE OGSÅ:

Reggae, Punk and Death Metal: An Ethnography from the unknown Bali

Antropologer kritisk til økoturisme

Studerer backpackere: Feltarbeid? Fem måneders rundtur i Sørøst-Asia!

Anthropology and tourism: Conference papers are online

Doktorgrad: Barn mer opptatt av tauhopping enn G-streng

Published on November 9, 2008 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, forbruk, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Forsvinner barndommen i et stadig mer sexfiksert og kroppsfiksert samfunn? Nei da. Antropolog Mari Rysst har tatt doktorgrad på hverdagen til barn mellom ni og 13 år. Hun ble overrasket over noen av funnene, melder Avisenes nyhetsbyrå.

– 10-åringene i mitt materiale var hovedsakelig interessert i sport og fritidsaktiviteter, ballek, hoppe tau, være i skogen og bygge hytte og sånt som vi forbinder med tradisjonelle barneleker. De var mer opptatt av det enn jeg hadde trodd.

– Det foregår en kraftig seksualisering av barns omgivelser både ved reklame som erotiseres, seksualisering i popmusikk og i videoer, blader for både barn og voksne som er veldig opptatt av utseende, og det å være flott og sexy. Barna blir utsatt for et ganske stort trøkk utenfra, og det lærer de av. Men i mitt materiale ser det ut til at 10-åringer ikke lar seg påvirke av det i like stor grad som man har vært bekymret for.

10-åringer i dag lever på mange måter lever i tråd med tidligere tiders barndom, mener hun.

– Selvsagt med nye elementer, men de ønsker ikke å være særlig eldre enn de er, og de oppfører seg heller ikke som det. Men det handler jo om at disse barna lever i familier som kan begrense påvirkningen, og de får også normer og regler overført fra skolen og seg imellom.

Hun påpeker at hennes datamateriale ble samlet inn fra 2002 til 2004 og at bildet kan ha endret seg siden da. Antropologen vurderer en oppfølgingsundersøkelse blant dagens 10-åringer

>> les hele saken på siste.no

Rysst vil forsvare avhandlingen sin “I want to be me. I want to be kul“: An anthropological study of Norwegian preteen girls in the light of a presumed ‘disappearance’ of childhood” på tirsdag.

OPPDATERING (7.1.09): Intervju med Rysst i Kilden

Rysst har en interessant liste med publikasjoner. Jeg klikket på en del linker, men det ser ut som publikasjonene stort sett er hemmelige og ikke tilgjengelig på nett.

Se også tidligere saker om Mari Rysst:

– Unge presset til å virke eldre enn de er

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

– 10-åringene i…

Antropolog: Pleiehjem dreper

Published on October 30, 2008 by lorenz Posted in Danmark, doktoravhandlinger, eldre mennesker, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

En fersk doktoravhandling i antropologi skaper store overskrifter i Danmark: “Plejehjem slukker ældres livsgnist”, skriver Politiken: “Ældre får for lidt fysisk træning på plejehjem, og en uvirksom krop isolerer dem, så de visner og dør.

Antropolog Jens Kofod har i halvannet år fulgt dagliglivet i fire pleiehjem og intervjuet 16 eldre om deres håp og drømmer og snakket også med pleierne. Og han kom med ganske dystre konklusjoner.

Til Politiken sier han at pleiepersonalet har liten forståelse for betydningen av kroppens forfall. De eldre får ikke nok fysisk trening – og dette har alvorlige konsekvenser:

»De har godt styr på omsorgen, men det er ikke tænkt ind, hvor meget det betyder for de ældre at forbedre deres fysiske tilstand.«.

»Alle har et stort ønske om at få den elendige krop til at virke, så de selv kan tage initiativ til sociale relationer. De tror, de kan få genoptræning – og det kan de også læse om i brochurer – men de bliver skuffet. Kroppen bliver et fængsel for dem, og livslysten går fuldstændig tabt«.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

Mycket fördomar om äldres behov

Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner

En fersk doktoravhandling i antropologi skaper store overskrifter i Danmark: "Plejehjem slukker ældres livsgnist", skriver Politiken: "Ældre får for lidt fysisk træning på plejehjem, og en uvirksom krop isolerer dem, så de visner og dør.

Antropolog Jens Kofod har i halvannet…

Antropolog disputerer om Sveriges pensjonsreform

Published on October 26, 2008 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, kommune stat forvaltning, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige

En antropolog som studerer pensjonsreformer? Er ikke dette en sak for jurister og økonomer? Nei da. Anette Nyqvist har skrevet en doktoravhandling om temaet som hun skal forsvare neste uke, melder Stockholms universitet.

Ved å studere reformene ville hun finne ut mer om omformingen av velferdsstaten der markedskreftene har fått større spillerom. Rollene mellom staten og innbyggerne er ikke lenger de samme.

Nyqvist har vært på feltarbeid blant politikere, eksperter, teknokrater, byråkrater og blant ’vanliga medborgare’ .

Hun forteller:

– Sveriges nya pensionssystem ses här som en ’politisk teknologi’ med makt att omdana samhället genom medborgarna. Min studie visar hur olika sammankopplade teknologier inom det nya pensionssystemets konstruktion frambringar processer som avpolitiserar pensioner och förflyttar betydande ansvar till enskilda medborgare.
(…)
– Ett exempel är att den individuelle medborgaren nu har att hantera den ekonomiska risken och det ansvar för framtida pensioner som staten tidigare tog på sig.

>> les hele pressemeldingen

Disputasen finner sted på fredag 31. oktober, men av en eller annen grunn er avhandlingen allerede lagt ut på nett.

Se også tidligere omtale av Nyqvists forskning Hva sier det nye pensjonssystemet om vår kultur? Hvordan påvirker den vårt liv?

SE OGSÅ:

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

Er staten i ferd med å dø eller ikke? Hva innebærer dette for antropologien?

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser”

Når velferdsstaten møter verden – ny bok

Ved å studere reformene ville hun finne…

Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner

Published on October 20, 2008 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, eldre mennesker, historie, individ og samfunn, klasse, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

De er dårlig integrert, føler seg ikke verdsatt og forstår ikke det moderne liv med skillsmisser, fri barneoppdragelse og valg basert på egne lyster. Dagrunn Grønbech har skrevet en doktoravhandling om eldre kvinner på Helgelandskysten, melder forskning.no.

Grønbech er ikke antropolog, men har gjort noe som antropologer skulle ha gjort i langt større grad: Å studere eldre mennesker, å utforske livet utenfor de store byene og interessere seg for andre grupper enn innvandrere.

Grønbech har intervjuet 20 kvinner som ble født rundt 1915. Opprinnelig fikk hun stipend til å studere ungdom i lokalmiljøet, forteller hun:

– Da jeg intervjuet eldre kvinner om de unge, endret jeg etter hvert fokus. Jeg ble fascinert over den store avstanden disse kvinnene følte til den yngre generasjon. Kvinnene uttrykte irritasjon og sorg over de unge ikke forstod deres verdier. Jeg ville trenge dypere inn i deres verden.

Avhandlingen er basert på intervjuer med 20 kvinner som ble født rundt 1915. Dette er kvinner som tidligere hadde en sentral rolle i naturalhusholdet. Nå lever de i isolasjon med ferdigheter som samfunnet glemte.:

– Dette er kvinner som ofret alt for hjemmet, de hadde ansvar for matproduksjon og fremskaffing av klær. Når mannen dro på sesongfiske, hadde de i tillegg ansvar for det meste av gårdsarbeidet.

– Kystkvinnenes liv skilte seg på mange måter fra det som deres medsøstre i innlandet levde. De utførte arbeidsoppgaver som i innlandet var regnet som mannsarbeid. Deres arbeidsoppgaver var svært mangfoldige.

– De kjenner seg ikke igjen i sine døtre som lever moderne liv med skillsmisser, fri barneoppdragelse og valg basert på egne lyster. Det individuelle samfunnet passer ikke den eldre kvinnegenerasjonen. De eldre kvinnene opplever at de er ensomme. De sitter mye alene og barna kommer ikke på besøk.

>> les hele saken på forskning.no

Avhandlingen er ikke lagt ut på nett.

SE OGSÅ:

Hva skjer med bygdekulturen?

Struerland.dk: Antropologer studerer livet på landet

Grønbech er ikke antropolog,…