Europa | antropologi.info

– Nasjonal identitet for litauerne ikke knyttet til etnisitet og kultur

Published on February 9, 2007 by lorenz Posted in Europa, identitet etnisitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I 1990 var det viktig å distansere seg fra russerne. Slik er det ikke lenger i Litauen. Litauen er blitt et åpnere samfunn, sier antropologen Vytis Ciubrinskas til Uniforum:

Nå har vi et åpent samfunn og et mer sammensatt bilde av hva annerledeshet er for noe. Vi har nå mange andre nasjoner enn russerne å sammenlikne oss med, både i Europa og resten av verden. Nasjonal identitet for litauerne er ikke så knyttet til litauisk etnisitet og kultur, som man har trodd til nå.

På mandag 12. februar skal han holde et foredrag om endringen i litauisk nasjonalitetsfølelse etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1990. Seminaret finner sted kl. 14.15–16 i undervisningsrom 2, 3. etasje i Universitetsbiblioteket på Blindern (åpent og gratis for alle). Arrangør: Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM).

Merkelig nok kunne jeg ikke finne noe relevant om antropologen på nettet. Men det fins en del nye antropologiske forskningsarbeider om Litauen, blant annet:

Irmina Matonytë: Elites in Soviet and post-Soviet societies

Kristina Sliavaite: When Global Becomes Local: Rave Culture in Lithuania

Kristina Sliavaite: From Pioneers to Target Group: Social Change, Ethnicity and Memory in a Lithuanian Nuclear Power Plant Community

For informasjon om Litauen se ellers Wikipedia og for nyheter Baltic News Service

Relevant også Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall. Mer om antropologi i de baltiske statene se Online anthropological texts on the Baltic States og tidsskriftet Pro Ethnologica.

I 1990 var det viktig å distansere seg fra russerne. Slik er det ikke lenger i Litauen. Litauen er blitt et åpnere samfunn, sier antropologen Vytis Ciubrinskas til Uniforum:

Nå har vi et åpent samfunn og et mer sammensatt bilde av…

Matglede viktigere enn mattrygghet

Published on January 11, 2007 by lorenz Posted in Europa, familie, forbruk, mat og drikkekultur, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Folk flest i Tsjekkia er langt mindre opptatt av mattrygghet og sunn mat enn media og politikerne. Gleden ved å lage maten på eget kjøkken er viktigere ifølge sosialantropolog Haldis Haukanes. Hun holder på med et post.doc.-prosjekt som heter ”Mat, kjønn og miljø i det austlege sentral-Europa”, skriver På Høyden.

Hun sier:

– Eg trudde folk ville vere meir opptatt av forureining, sjukdomar spreidd gjennom mat og så vidare. Særleg under førebuingane til EU-medlemsskap var det mykje meir fokus på desse spørsmåla i media. Men slik opplevde eg det ikkje, det einaste som kom opp som viktig tema hos informantane mine var faren for kugalskap.

Men hun oppdaget store forskjeller blant folk i disse spørsmål, spesielt mellom generasjoner: De unge kvinnene var mer opptatt av å lage sunn mat enn de eldre.

Hun forteller ikke om menn som lager mat.

>> les hele saken i På Høyden

Haukanes har tidligere skrevet mer om prosjektet sitt, se Den vanskelege maten (UiB Magasinet)

Antropologen disputerte i 1999 med avhandlinga «Grand Dramas – Ordinary Lives. State, Locality and Person in Post-Communist Czech Society»

SE OGSÅ:

“Trygghetsfiksering”: Mattrygghet fremfor ernæring?

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Advarer mot trygghetsfundamentalismen: Overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet.

Nyrike er annerledes

Published on January 2, 2007 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, Europa, forbruk, individ og samfunn, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

– Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske indianer holder hun nå med en doktorgrad om den engelske overklassen.

I et intervju med Hallands Nyheter forteller hun blant annet om forskjellen mellom rike og nyrike.

Vi leser:

Den som har både social prestige och pengar konsumerar annorlunda än den som är nyrik. Den engelska överklassen väljer ofta det nedtonade framför det vräkiga. De köper till exempel skräddarsytt hellre än designerkläder med stora loggor.

– De handlar på Saville Row för att de vet att de får enormt god kvalitet och för att de inte har något att bevisa. Och är man inte insatt så känner man inte igen de diskreta prestigemarkörerna.

Den som själv har skrapat ihop sin förmögenhet tenderar att vilja visa upp sin rikedom på ett annat sätt. Anneli Ståhlberg nämner miljonärsmässan i Cannes, där besökarna bland annat kunde köpa diamanttäckta mobiltelefoner.

>> les hele saken i Hallands Nyheter

>> mer info om prosjektet (Lunds universitet)

>> Aldrig har vi shoppat som nu … (Svenska Dagbladet, 23.1.06)

TIDLIGERE OMTALE:

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

SE OGSÅ:

– Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Antropolog: Uten dress ingen makt

- Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske…

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

Published on January 2, 2007 by lorenz Posted in byforskning, Europa, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, USA, vi og de andre

(LENKER OPPDATERT 5.9.2020) New Urbanism er en populær retning innen arkitekturen som vil skape et mer sosialt bylandskap med innbyggeren istedenfor bilen som utgangspunkt I en kronikk i Aftenposten advarer antropolog Bengt Andersen for overdrevet eufori. Bedre arkitektur fører ikke nødvendigvis til et bedre bomiljø. Sammenhengene er mer komplekse.

Bengt Andersen har nemlig gjort feltarbeid i i et av nyurbanistenes mest kjente byutviklingsprosjekter Kentlands i staten Maryland, USA. “Det feltarbeidet avdekket, var at politikernes og planleggernes visjoner og intensjoner er én ting, mens beboernes faktiske handlinger ofte er noe helt annet”, skriver han:

Folk brukte bilen stort sett hele tiden, de sosialiserte ikke med naboene slik det var forutsatt – og mange mer eller mindre subtile ekskluderingsmekanismer var et stort hinder for mangfold. Enkeltindividers handlinger viste seg ikke overraskende å være vanskelig å forutse.

(…)

Lokalisert i et område med stort etnisk og klassemessig mangfold, lå Kentlands som en enklave dominert av hvite (over 90 %) fra den øvre middelklassen. Akkurat som Aker Brygge.

Også i Kentlands var det en materiell faktor som i stor grad påvirket befolkningssammensetningen, nemlig eiendomspriser. Ved at inngangsbilletten til Kentlands var dyr, ekskluderte en automatisk alle som ikke hadde den nødvendige kjøpekraften.

>> les hele kronikken i Aftenposten: Den rosenrøde fortiden

Flere tekster av Bengt Andersen

Bymiljø etter gamle idealer: Mesteparten av det som er bygd i USA etter 1945, har vært en katastrofe for lokalsamfunnene, mener tilhengerne av nyurbanismen (Tekninsk Ukeblad, 6.5.04)

Bengt Andersen: Making Territory in Urban America: New Urbanism and Kentlands (pdf) (Hovedfagsstudentenes Årbok 2001 Sosialantropologi)

Bengt Andersen og Sondre Sommerfelt: Er vi stedløse? (Localmotives.com)

SE OGSÅ:

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

(LENKER OPPDATERT 5.9.2020) New Urbanism er en populær retning innen arkitekturen som vil skape et mer sosialt bylandskap med innbyggeren istedenfor bilen som utgangspunkt I en kronikk i Aftenposten advarer antropolog Bengt Andersen for overdrevet eufori. Bedre arkitektur fører ikke…

Nordmenn ikke villige til å integrere seg?

Published on December 14, 2006 by lorenz Posted in Europa, globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

5.000 nordmenn har kolonisert den lille landsbyen Arguineguin på Gran Cararia. Her finner du den norske Sjømannskirken. Norske TV-kanaler kan tas ned i alle bungalower. Den store andelen av fastboende nordmenn er svært dårlige i spansk. Nordmenn klikker seg sammen i Norskeklubben, Nord-Norgelaget og isolerer seg, skriver Gjengangeren.

Journalisten kommenterer:

Til tross for vår kritikk av innvandrere i Norge for deres gettoer og mangel på norskundervisning, sitter vi i glasshus og gjør det samme i Spania.

På Wikipedia får vi vite at nordmennene har sin egen norske skole og en norsk nettavis www.arguineguin.info der vi ser annonser for en norsk lege med det tillitsvekkende domenet www.norsklege.com (“tilbyr vanlige legetjenester, slik som man er vant hjemme i Norge”) og en Norsk brudeservice (“Sjømannskirken i Arguineguin er det stedet utenfor Norge som vier flest nordmenn”). Der fant jeg også en link til www.den-norske-klubben.com

Stedet er også populært blant afrikanere.

Men sliker ghettoer er ikke nødvendigvis bare negativ. I Los Angeles har iranerne dannet egne “communities”, bla. et området som blir kalt Irangeles eller Tehrangeles som er et viktig ressurs for iranerne i integrasjonsprosessen, ifølge antropologen Halleh Ghorashi

OPPDATERING:

Jeg har skrevet en sak om dette i Utrop, se
Integrering: Hvor flinke er nordmenn?

SE OGSÅ:

Nordmenn vil ha det på norsk når de flytter til utlandet

Når nordmenn er innvandrere (om nordmenn i Paris)

St. Lucia-feiring i USA – en komprimert utgave av Skandinavia

Studerte norske ghettoer i Dubai

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet