search expand

Familien står stærkere i danskernes liv end i flere årtier

Berlingske Tidende

Familien står stærkere i danskernes liv end i flere årtier, og vi er parate til at gøre alt, hvad vi kan, for at hjælpe vores svage familiemedlemmer. Det fremgår af en ny, stor undersøgelse fra Ældre Sagen. Den gør op med myten om, at danskere med et stresset, travlt arbejds- og fritidsliv mangler overskud til at hjælpe ældre, svage familiemedlemmer og i stedet overlader opgaven til det offentlige.

»Vi vil meget gerne hjælpe vores ældre familiemedlemmer, der har det svært. For mange er det en personlig glæde at kunne hjælpe pårørende. Vi vil være sammen med familien og har tillid til den som kernen i vores liv. Det passer ikke, at vi hytter vores eget skind og har nok i os selv,« siger antropolog Marie Lilja Jensen, som har været med til at lave undersøgelen. >> les mer

SE OGSÅ:
Marie Lilja Jensen: At skynde sig langsomt. Hjemmehjælpere mellem kvalitet og travlhed

Berlingske Tidende

Familien står stærkere i danskernes liv end i flere årtier, og vi er parate til at gøre alt, hvad vi kan, for at hjælpe vores svage familiemedlemmer. Det fremgår af en ny, stor undersøgelse fra Ældre Sagen. Den gør…

Read more

Mobiltelefonen populær på grunn av endrete familiemønstre?

Fyens Stiftstidende

Mobiltelefonen er et nødvendigt redskab for børn helt ned i otte- årsalderen, siger børneekspert Carsten Jessen, lektor ved Institut for Pædagogisk Antropologi i København. Forklaringen på mobiltelefonens indmarch i de små klasser er, ifølge Carsten Jessen, at familiemønsteret har ændret sig.

“De traditionelle tætte forbindelser mellem medlemmerne i familien eksisterer ikke længere. I dag er de færreste børn sammen med deres forældre, men er i fritidshjem og sportsklubber. Deres hverdag bygger på aftaler,” siger Carsten Jessen. >> les mer

Kommentar:
Jeg tviler litt på Jessens forklaring. En kan like godt hevde det motsatte. På grunn av våre tette forbindelser trenger vi mobilen. Mobilen kan faktisk føre til enda tettere kontakt – ikke bare når en bor langt fra hverandre.

SE OGSÅ:
Hver femte sjuåring har egen mobil (Aftenposten, 17.3.05)

Fyens Stiftstidende

Mobiltelefonen er et nødvendigt redskab for børn helt ned i otte- årsalderen, siger børneekspert Carsten Jessen, lektor ved Institut for Pædagogisk Antropologi i København. Forklaringen på mobiltelefonens indmarch i de små klasser er, ifølge Carsten Jessen, at familiemønsteret har…

Read more

Nysvensk, färgstark, mångkulturell? – “Kalla det vad fan du vill”

Sundsvalls Tidning

Just nu finns det knappt någon hetare svensk debutant än Marjaneh Bakthiari. Men de som vill utnämna Marjaneh Bakthiari till nästa stora “nysvenska” författare lär stöta på motstånd. För 24-åringen från Malmö är inte det minsta intresserad av att sorteras in i fack, utifrån givna schablonbilder. Motståndet finns inbyggt redan i hennes roman, där varje karaktär är laddad med motsägelser och skarpa kontraster.

I centrum i det myllrande persongalleriet står familjen Irandoust som flyttat till Malmö från Iran på 1980-talet: mamma Panthea, pappa Amir, dottern Bahar och sonen Shervin. Mamma som gör sitt yttersta för att förstå Sverige och svenskarna ända in till minsta “tack själv”, pappa som blir förskräckt när hans kaxiga dotter Bahar plötsligt bestämmer sig för att bära slöja – “SLÖJA? Min dotter? ALDRIG!!!” – och tonårige Shervin som pressas in i de mallar som omgivningen har bestämt åt honom. >> les mer

SE OGSÅ:
Debutant utan etikett- Intervju med Marjaneh Bakhtiari (Svenska Dagbladet. 15.3.05)

Sundsvalls Tidning

Just nu finns det knappt någon hetare svensk debutant än Marjaneh Bakthiari. Men de som vill utnämna Marjaneh Bakthiari till nästa stora "nysvenska" författare lär stöta på motstånd. För 24-åringen från Malmö är inte det minsta intresserad av att…

Read more

Trendy å være hjemmeværende med barn

Nationen

På Oslos vestkant er det blitt trendy for høyt utdannede kvinner å være hjemme med barn, gjerne mange barn. – Det som før var sedvane på bygda, blir trender når det når de rette miljøene i byen, sier Gunn-Helen Øye, trendanalytiker og sosialantropolog ved Prognosesenteret. Hun har selv observert kvinnene blant annet på kafeen i interiørbutikken Room på Oslos vestkant og tyvlyttet til det de snakker om.

– I byen er det alltid nok å gjøre. De kan svømme, trene, gå på kafe og musikkskole. De har et sosialt liv med mange i samme situasjon. Men ordet husmor tror jeg ikke passer på dem, sier Øye. Å være hjemme med barn i Bygde-Norge, har ikke hatt like høy status, men forsker Mariann Villa ved Senter for bygdeforskning har en magefølelse som tilsier at det er ganske trendy å være hjemmeværende også utenfor storbyene. >> les mer

Nationen

På Oslos vestkant er det blitt trendy for høyt utdannede kvinner å være hjemme med barn, gjerne mange barn. – Det som før var sedvane på bygda, blir trender når det når de rette miljøene i byen, sier Gunn-Helen Øye,…

Read more

Innvandrerkvinner synes det er stressende å leve i Norge

Aftenposten

Sosialantropolog Gunhild R. Farstad har intervjuet 20 innvandrerkvinner i Groruddalen. Resultatet, en fersk NOVA-rapport, viser at innvandrerkvinner synes det er stressende å leve i Norge.

– Når de kommer hit blir ofte storfamilien værende igjen i hjemlandet. Det blir derfor umulig å få samme hjelp i hverdagen som før, til barnepass eller støtte ved sykdom. Disse kvinnene går og kjenner på en tidsklemme som jeg tror er ganske så lik den som etnisk norske kvinner føler, sier Farstad.

– Forestillingen om at innvandrerkvinner lever liv som etnisk norske kvinner gjorde i gamle dager, har altså lite for seg, sier Farstad. Hun mener man bør slutte å la lønnet arbeid være målestokk for hvor integrerte innvandrerkvinner er. Farstad etterlyser større variasjon i likestillingsdebatten. Likestillingstankegangen bygger i så stor grad bygger på vestlige kvinners erfaringer. >> les mer

>> las ned hele rapporten (121 sider, 474 kb, pdf)

Aftenposten

Sosialantropolog Gunhild R. Farstad har intervjuet 20 innvandrerkvinner i Groruddalen. Resultatet, en fersk NOVA-rapport, viser at innvandrerkvinner synes det er stressende å leve i Norge.

- Når de kommer hit blir ofte storfamilien værende igjen i hjemlandet. Det blir derfor umulig…

Read more