search expand

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Filminteresserte antropologer og antropologiinteresserte filmskapere møtes i Bergen denne uken, melder På Høyden. Nye kinesiske filmer, dessuten filmer fra blant annet Øst-Europa, Afrika, India og Nepal vises på årets filmfestival til det internasjonale nettverket Nordic Anthropological Film Assosiation (NAFA).

Antropolog Frode Storaas peker på likhetene mellom antropologisk film og dokumentar- og dogmefilmer. Et kjennetegn ved antropologisk film er at den er rensket for effekteri. En drar ned tempoet i klippingen, unngår bruk av kommentarer og tillagt musikk, og lar også beskrivelser av samfunn og miljø få plass i tillegg til møtet med mennesker:

– Man kan kanskje si at von Trier rappet mange av våre prinsipper da han laget dogmereglene, sier Storaas og eksemplifiserer med grep som håndholdt kamera, naturlig lys, ingen kryssklipping og ingen innskuddsbilder.

>> les hele saken i På Høyden

>> festivalprogrammet (pdf)

Filminteresserte antropologer og antropologiinteresserte filmskapere møtes i Bergen denne uken, melder På Høyden. Nye kinesiske filmer, dessuten filmer fra blant annet Øst-Europa, Afrika, India og Nepal vises på årets filmfestival til det internasjonale nettverket Nordic Anthropological Film Assosiation (NAFA).

Antropolog Frode…

Read more

Lager film på et av de største samiske dramaer noensinne

20 år etter suksessen “Veiviseren” har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk “dream team” i storsatsingen “Kautokeino 1852”, skriver Aftenposten. Gaup – som er i slekt med flere av opprørerne – har siden guttedagene drømt om å lage film på et av de største samiske dramaer noensinne.

Aftenposten forklarer:

Høsten 1852 toppet lengre tids gnisninger seg med at handelsmannen og lensmannen i Kautokeino ble drept, og presten ble alvorlig skadet. Kramboden, selve syndens pøl, ble brent.

Samer reagerte sterkt på at handelsmannen utnyttet dem. Han solgte sprit og tok stadig flere rein i betaling. Lensmannen støttet handelsmannen, og presten forkynte ikke den lære som samene ønsket. Ingen av dem kom fra bygda. To av samene, Aslak Hætta og Mons Somby, ble utpekt som hovedmenn bak opprøret og ble halshugget to år etter. Flere andre som deltok i dramaet fikk lange fengselsstraffer.

– Myndighetenes brutale reaksjon i 1852 gjorde at det tok hundre år før samene igjen våget å stille krav til myndighetene, sier Gaup til Aftenposten.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Strid rundt storfilmen om Kautokeino-opprøret (Dagbladet, 6.1.06)

Intervju med Nils Gaup om Kautokeino-filmen (sjaman.com, 9.3.06)

De helliges opprør: Den hollandske sosialantropologen Nellejet Zorgdrager har skrevet en skjellsettende avhandling om sameopprøret i Kautokeino i 1852 (Dagbladet, 1.7.97)

Kautokeinoopprøret og Læstadius – foredrag av antropologen Nelljet Zorgdrager

Reidar Hirsti: Det blodige sameopprøret (Aftenposten, 5.5.97)

Kautokeino-opprøret 1852. Av Roald E. Kristiansen, Universitetet i Tromsø

20 år etter suksessen "Veiviseren" har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk "dream team" i storsatsingen "Kautokeino 1852", skriver Aftenposten. Gaup - som er i slekt med flere av opprørerne - har siden guttedagene drømt om å…

Read more

På kino: Hylland-Eriksen, politikk og papirbretting

Klassekampen

«Thomas Hylland Eriksen og origamijenta» er ein original tittel på ein original film. Historia bak han er om ein regissør som vil laga «politisk film» med den kjende norske sosialantropologen: om kvifor så mange kjenner avmakt i det norske demokratiet. Om korleis einskildmennesket er avhengig av eit samfunn for å utfalda seg, men at vår tids individualisme har utdefinert kollektiva som utgjer samfunnet, som Hylland Eriksen uttrykkjer det. >> les mer

>> se traileren

>> Origamijenta.no – filmens hjemmeside

SE OGSÅ:

Hva har en sosialantropolog og papirbretting til felles? (Tv2Nettavisen,7.6.05)

Hylland Eriksens unyttige rolle: – Origami er et fint eksempel på noe helt unyttig. Det gir ingen status, og har en verdi som ikke kan måles. Allikevel skal vi verdsette det unyttige, mener professoren (TV2 Nettavisen, 9.6.05)

Intellektuell papirbretting (anmeldelse i Stavanger Aftenblad, 9.6.05)

En sorgmunter lek (anmeldelse i Aftenposten, 9.6.05)

Filminfo på filmweb.no

Dagens navn: Thomas Hylland Eriksen (Dagsavisen, 4.6.05)

Klassekampen

«Thomas Hylland Eriksen og origamijenta» er ein original tittel på ein original film. Historia bak han er om ein regissør som vil laga «politisk film» med den kjende norske sosialantropologen: om kvifor så mange kjenner avmakt i det norske demokratiet.…

Read more

Hva er en norsk film?

Morgenbladet

Tre norske langfilmer laget av såkalte minoritetsregissører får premiere i løpet av året, anført av den norsk-marokkanske filmen Blikket. Det blir stadig mer meningsløst å avgrense den norske filmens nasjonale identitet. >> les mer

Morgenbladet

Tre norske langfilmer laget av såkalte minoritetsregissører får premiere i løpet av året, anført av den norsk-marokkanske filmen Blikket. Det blir stadig mer meningsløst å avgrense den norske filmens nasjonale identitet. >> les mer

Read more

Sympatiska men annorlunda invandrarkaraktärer i svenska filmer

forskning.se / Umeå universitet

I svensk långfilm framställs invandrare som trevligare än svenskar. Samtidigt framstår de som annorlunda. Trots att bilden av invandrare är positiv kan den, enligt Umeåforskaren Carina Tigervall (sociologiska institutionen), ändå förstärka traditionella rasistiska uppfattningar. Fredagen den 11 mars försvarar hun sin doktorsavhandling “Folkhemsk film: med ”invandraren” i rollen som den sympatiske Andre”. >> les mer

SE OGSÅ:

Carina Tigervall: De nya ”Invandrarfilmerna” både ifrågasätter och befäster föreställningar om invandrare (Microsoft Word Dokument, 6 sider)

les hele doktoravhandlingen “Folkhemsk film: Med ”invandraren” i rollen som den sympatiske Andre [Film representations of the sympathetic ‘immigrant’]” (pdf, 1,3MB )

forskning.se / Umeå universitet

I svensk långfilm framställs invandrare som trevligare än svenskar. Samtidigt framstår de som annorlunda. Trots att bilden av invandrare är positiv kan den, enligt Umeåforskaren Carina Tigervall (sociologiska institutionen), ändå förstärka traditionella rasistiska uppfattningar. Fredagen den 11…

Read more