search expand

Trendy å handle miljøvennlig?

Miljøvennlig shopping er glohett. Syv av ti nordmenn mener det er viktig å tenke etisk, når de putter matvarer i handlekurven, skriver VG. Avisa spør trendanalytiker og sosialantropolog Gunn Helen Øye og Annechen Bugge som mener at “å handle etisk bevisst er trendy som aldri før”. Men som alle antropologer vet er det stor forskjell på det som en sier og det en faktisk gjør. Også Karl Fredrik Tangen fra Oslo Markedshøyskole tviler på at nordmenn er så etisk bevisste og sier: “Vi vil alle fremstå som moralske”.

Dessuten er det jo flere forskningsarbeider som viser hvor sakte matvanene endrer seg. Matvaner er ikke noe som en velger fritt. Se blant annet:

Hovedoppgave: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge? At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge antropologen Ellen Marie Forsberg den norske likhetsideologien.

Den tabu-belagte Pizza Grandiosa -Doktoravhandling om den norske middagskulturen

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Miljøvennlig shopping er glohett. Syv av ti nordmenn mener det er viktig å tenke etisk, når de putter matvarer i handlekurven, skriver VG. Avisa spør trendanalytiker og sosialantropolog Gunn Helen Øye og Annechen Bugge som mener at "å handle etisk…

Read more

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

Oskar Korkman er økonom, men bruker antropologiske metoder. I konsulentfirmaet Vectia der han jobber har han nylig ansatt en antropolog. På fredag disputerte ved Svenska handelshögskolan i Helsinki (!?) om konsumentadferd. Til Hofvudstadsbladet sier han: “Sociologer och antropologer förstår konsumtion bättre än marknadsundersökare.”

For å undersøke hvordan forbrukere “fungerer”, har Korkman tatt Svenskebåten mellom Helsinki og Stockholm og fulgt nøye med hva seks familier holdt på med under turen og intervjuet dem etterpå. Han fant ut at – og det er ingen overraskelse for antropologer – at det er en stor diskrepans mellom det som folk gjør og det de sier. Derfor, mener Korkman, har psykologiske verktøy (spørreskjema, fokusgrupper etc) begrenset verdi for å analysere menneneskenes tanker:

– Det går inte att ta ut en kund från vardagen till ett laboratorium och fråga: vad har du för behov? Det blir konstlat. Människor styrs till stor del ändå av kontext – det vill säga sammanhang och omgivning.

Derfor, legger han, vil vi “se en radikal skiftning där sociologer och antropologer utnyttjas allt mer”. Antropologer er flink til å forstå og analysere kundenes hverdag. Og dette er gull verdt:

– Jag hävdar att företagen förstår sina kunder men inte deras vardag. Ändå är det i den tråkiga vardagen där den verkliga marknadspotentialen finns.

>> les hele saken i finske Hufvudstadsbladet

>> les pressemeldingen

>> last ned hele doktoravhandlingen “Customer value formation in practice – A practice-theoretical approach” (208sider, pdf)

SE OGSÅ:

Designantropologi: På feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Veileder IT-selskaper: IT-antropolog startet eget firma

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap”

Smugling som protest: Antropologisk forskning på grensehandel

Antropologi og interiør: Retro som status

Øye ser deg: Øye ser deg: Hun er sosialantropolog og kartlegger smaken vi har.

nyhetsarkiv: antropologi og business

artikkelsamling: antropologer utenfor akademia

Oskar Korkman er økonom, men bruker antropologiske metoder. I konsulentfirmaet Vectia der han jobber har han nylig ansatt en antropolog. På fredag disputerte ved Svenska handelshögskolan i Helsinki (!?) om konsumentadferd. Til Hofvudstadsbladet sier han: "Sociologer och antropologer förstår…

Read more

Runar Døving ønsker død over matpakka

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. – Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka er for ham “etnisk mat” og noe som kan fortelle mye om nordmenn flest. Han sier:

Dypt i den norske folkesjela ligger ideen om en asketisk livsførsel som skaper friske, sunne mennesker. Vi skal vise måtehold og skeie ut bare til fest. Derfor er matpakka blitt en viktig del av vår nasjonale identitet.
Maten skal helst smake vondt for at vi nordmenn skal ha det bra. Og aller helst bør den inntas for åpent vindu. Matpakka ble ingen kulinarisk suksess. Men en stor moralsk suksess.

>> les hele saken

>> Nationen kommenteterer: “Det er noen sammenhenger og argumenter Døving har oversett i farta.” (Nationen, 17.1.05)

SE OGSÅ:

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. - Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka…

Read more

Smugling som protest: Antropologisk forskning på grensehandel

– Å bryte kvotereglene oppfattes ikke som kriminelt. Først når man smugler for andre blir det kriminelt, sier sosialantropolog Gro Follo ved Norsk senter for bygdeforskning. Follo har sammen med forskerkollegaer intervjuet 400 grensehandlende nordmenn ved Svinesund.

Gro Follo trekker ifølge NRK den konklusjonen at grensehandelen er en politisk protesthandling fra norske forbrukere:

“Oppfatningen var at politikerne kunne takke seg selv for at grensehandelen var så omfattende. Høye norske priser forklares gjerne med høye avgifter, og avgiftene er det politikerne som bestemmer. Derfor har man også nærmest lov til å ta med litt ekstra.”

En interessant detalj: Ifølge studien var det 51 prosent av grensehandlerne som stemte Frp. Intervjuerne fant ikke en eneste Senterparti-velger blant de handlende.

>> les hele saken hos NRK Østfold

SE OGSÅ:
Grensehandel er politisk protest (NRK – Schrödingers katt, 15.5.03)

- Å bryte kvotereglene oppfattes ikke som kriminelt. Først når man smugler for andre blir det kriminelt, sier sosialantropolog Gro Follo ved Norsk senter for bygdeforskning. Follo har sammen med forskerkollegaer intervjuet 400 grensehandlende nordmenn ved Svinesund.

Gro Follo trekker…

Read more

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Barn skal i stadig større grad kle og te seg som tenåringer. Det kan skvise barn fra andre kulturer ut av vennegjengen. Dette fant Mari Rysst ut, stipendiat ved Kulturhistorisk museum og Statens institutt for forbruksforskning. Hun jobber med en doktorgrad om såkalte “tweenagers”, barn mellom 8 og 12 år. Rysst var i perioden 2002-2004 deltagende observatør på en barneskole i Oslo >> les hele saken i Aftenposten.

SE OGSÅ:
Mari Rysst: Myten om den tapte barndom (Dagbladet, 26.11.04)
Mari Rysst og Virginie Amilien: Halloween – den nye barnefesten (VG, 30.10.04)

Barn skal i stadig større grad kle og te seg som tenåringer. Det kan skvise barn fra andre kulturer ut av vennegjengen. Dette fant Mari Rysst ut, stipendiat ved Kulturhistorisk museum og Statens institutt for forbruksforskning. Hun jobber med en…

Read more