search expand

Ni av ti får avslag på fri forsking

På Høyden, UiB

Berre 8,5 prosent av dei som søkte Norges forskningsråd om støtte til nye frittståande prosjekt i 2005 fekk tilslag. Dårlegast uttelling hadde dei humanistiske og samfunnsvitskapelege faga. UiB-forskarar fryktar for framtida til den frie forskinga.

For relativt nybakt professor i filosofi, Ole Martin Skilleås, er tala lite oppmuntrande. Han har fleire prosjekt på beddingen, men søker ikkje Forskningsrådet.– Eg ser at sjansen for å kaste bort tid og krefter på søknadsskriving er overveldande, seier han.

Gunnar Håland, professor i Sosialantropologi ved UiB, sendte sin siste søknad til Forskningsrådet i 1968. – Søknaden ville aldri hatt ein sjanse i dag, sier han. Han er uroa over det han meiner er ein internasjonal trend, der forskningsbevilgningene i stadig større grad vert styrt av det han kallar eit ”tankedrepande målstyringsapparat”. >> les mer

SE OGSÅ:
Forskings-Noreg søkjer seg frå forstanden

På Høyden, UiB

Berre 8,5 prosent av dei som søkte Norges forskningsråd om støtte til nye frittståande prosjekt i 2005 fekk tilslag. Dårlegast uttelling hadde dei humanistiske og samfunnsvitskapelege faga. UiB-forskarar fryktar for framtida til den frie forskinga.

For relativt nybakt professor…

Read more

Dagbladets jury kårer Unni Wikan til en av Norges ti fremste intellektuelle

Dagbladet intervjuer Unni Wikan

Unni Wikan er professor i antropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt ut fire bøker på prestisjeforlaget University of Chicago Press i USA, og hun har i ti år stått midt i våre debatter om utfordringene ved innvandring og integrering.

– Hva legger du selv i begrepet intellektuell?

– Det syns jeg er et vanskelig spørsmål, for jeg har i alle år tenkt på en intellektuell som det motsatte av det jeg er.

– På hvilken måte?

– Jeg har tenkt på en intellektuell som en person som er veldig lærd, som snakker et høytflygende språk med vanskelige formuleringer og skriver for en elite. Jeg har oppfattet meg selv som å være veldig folkelig, med beina på jorda. Jeg tror på det hverdagslige språk. Jeg tror de dypeste innsikter kan uttrykkes med de enkleste ordene, i hvert fall i samfunnsvitenskap. Jeg syns fortsatt at mange intellektuelle skriver unødig innfløkt. Når vi ikke har flere framstående intellektuelle, er det fordi de skriver for en liten skare. Det blir for internt.

– Skal jeg velge ett stort forbilde som intellektuell her i verden, må det bli indiske Amartya Sen, sier Unni Wikan. Han kombinerer sin faglige kunnskap, sitt sosiale engasjement og kamp for rettferdighet med en dypt forankret humanisme. >> les mer

SE OGSÅ:
Informasjon om Dagbladets kåring (Dagbladet)
Kjetil Jakobsen: Hva er en intellektuell? (Dagbladet)

(LENKER OPPDATERT 9.1.2021)

Dagbladet intervjuer Unni Wikan

Unni Wikan er professor i antropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt ut fire bøker på prestisjeforlaget University of Chicago Press i USA, og hun har i ti år stått midt i våre debatter om utfordringene…

Read more

7 nye prosjekter i Program for kulturforskning

Forskningsrådet

Programmet utlyste midler for 2005 med søknadsfrist 22.06.04. Det kom inn totalt 63 søknader og 7 søknader ble helt eller delvis tildelt midler.

Disse prosjektene har programstyret besluttet å tildele midler (utvalg)

Samiske dannelses- og borgeridealer. Mediering av samiske
kulturtradisjoner om statsborgerskap og borgerkapasiteter.
Prosjektleder: Seniorforsker Nils Oskal

Kunnskap, mening og økonomisk orden: En historisk-antropologisk studie av
produksjon, konsum og finans i Norge 1953-2004.
Prosjektleder: Seniorforsker Hans Christian Sørhaug

>> les mer

Forskningsrådet

Programmet utlyste midler for 2005 med søknadsfrist 22.06.04. Det kom inn totalt 63 søknader og 7 søknader ble helt eller delvis tildelt midler.

Disse prosjektene har programstyret besluttet å tildele midler (utvalg)

Samiske dannelses- og borgeridealer. Mediering av samiske
kulturtradisjoner om statsborgerskap og…

Read more

Fri forskning i fritt fall?

Stein Kuhnle, Professor i sammenliknende politikk

Fra hjemmesiden til Norges forskningsråd kan vi nå lese oversikten over støtte til “nye frittstående prosjekter i samfunnsvitenskap fra 2005”. Det kan nevnes at 104 av de 215 søknadene gjaldt forskningsprosjekter. Av disse er 9 innvilget. Det er videre behandlet 20 søknader om postdoktorstipend og 75 søknader om personlige doktorgradsstipend, 2 stipend av hver sort er innvilget. >> les mer (inkl interessante kommentarer!)

LES OGSÅ
Kvart år brukar dei beste hovuda i Noreg hundrevis av årsverk på å skrive og evaluere søknader om forskingsmidlar (Dag og Tid)

Stein Kuhnle, Professor i sammenliknende politikk

Fra hjemmesiden til Norges forskningsråd kan vi nå lese oversikten over støtte til "nye frittstående prosjekter i samfunnsvitenskap fra 2005". Det kan nevnes at 104 av de 215 søknadene gjaldt forskningsprosjekter. Av disse er 9…

Read more

Sexy forskning: “Menneskefagene” øker mest på avisenes nyhetssider

Aftenposten

“Dropper jobben for barnas skyld,” var toppoppslaget i vår avis sist torsdag. “En undersøkelse viser at kontantstøtten fører til at småbarnsmødrene er mer hjemme og mindre på jobb,” het det ved siden av et stort bilde av Ingunn Bock og to år gamle Linn.

Sex-, samlivs- og “du”-journalistikken øker. Norske forskere må glede seg. Avisenes jakt på nyheter om vårt privatliv, fremmer vitenskapsformidlingen på måter vi aldri før har sett.

“Menneskefagene” innen humaniora er de som øker mest på avisenes nyhetssider, sa medieforsker Harald Hornmoen ved Høyskolen i Oslo. Han finner støtte både i amerikansk medieforskning og i en dansk undersøkelse som viser at samfunnsfagene øker som nyhetsleverandører. >> les mer

Aftenposten

"Dropper jobben for barnas skyld," var toppoppslaget i vår avis sist torsdag. "En undersøkelse viser at kontantstøtten fører til at småbarnsmødrene er mer hjemme og mindre på jobb," het det ved siden av et stort bilde av Ingunn Bock og…

Read more