search expand

Ny utgave av Axess: Den seiglivande nationen

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på “den seiglivande nationen”: Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige konstruksjonen av nasjonen i aviser og ikke minst tregheten i systemet (“cultural lag”) osv. Hva mener skribentene?

“En förkrossande majoritet av världens invånare är fast förankrade i sina lokalt avgränsade existenser och kommer så att förbli. (…) Vetskapen om att höra hemma någonstans ger en självklar trygghet”, mener etnolog Karl-Olov Arnstberg. “Etnisk och nationell tillhörighet uppfattas som något beständigt och ”äkta” i en alltmer föränderlig och relativiserad värld”. Men det utelukker ikke at det som oppfattes som “eget” og “typisk for nasjonen” ikke forandres:

De symboler vi hyllar behöver inte alls vara svenska för att fungera stärkande på den svenska identiteten. Sport på elitnivå är ett bra exempel. Ishockey är ingen svensk uppfinning eller särskilt förknippat med Sverige, lika lite som slalom och tennis. De som tävlar för Sverige är inte alltid födda och uppvuxna i Sverige. Ändå fungerar sportens idoler i nationellt avseende såväl integrerande som stärkande. (…) Globalisering och lokalisering är inte motställda begrepp, utan länkas samman och formar på så sätt framtiden.

>> les hele teksten: “Det typiskt svenska behöver inte vara svenskt”

Flere tekster i Axess:

Anthony D. Smith: Nationella identiteter består eftersom de förändras

Lisa Irenius: Socialpatriotism växer sig stark i det gränslösa Europa

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på "den seiglivande nationen": Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige…

Read more

Inkluderende HipHop i ungdomsklubben

Forskningsrådets Velferdsprogram

– Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter: Impulser fra denne transnasjonale ungdomskulturen skapte et eget rom, sier sosialantropolog Viggo Vestel, som har skrevet doktorgradsavhandling fra en ungdomsklubb i Groruddalen i Oslo – les mer

Forskningsrådets Velferdsprogram

– Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter: Impulser fra denne transnasjonale ungdomskulturen skapte et eget rom, sier sosialantropolog Viggo Vestel, som har skrevet doktorgradsavhandling fra en ungdomsklubb i Groruddalen i Oslo -…

Read more

Sveriges nasjonaldag og den nye svenskheten

Igår feiret svenskene nasjonaldagen – ganske “mångkulturellt” ser det ut til.

Dagens Nyheter: Är du glad att vara svensk?
Sveriges nationaldag har blivit en röd dag och svenskarna är för första gången lediga den 6 juni. Men vad betyder det egentligen att vara svensk? Och kommer nationaldagen att firas? DN har frågat 24 kända personer – är du glad att vara svensk? > >> les mer

Sydsvenskan: Bosnisk folkdans på nationaldagen
Hip hop, karateuppvisning, hemvärnet, Abba, landshövding och bosnisk folkdans var på menyn när Eslöv firade nationaldagen vid Trollsjön på måndagseftermiddagen. >> les mer

Stockholm City: ”Jag älskar Sverige – men ingen nationalism, tack”
Hemma hos familjen Jebari, där orden korsar varandra på spanska, franska, arabiska och svenska, tänker man inte fira nationaldagen alls. >> les mer

Sundsvalls Tidning /PM: Mångkulturellt nationaldagsfirande i radion
Sveriges Radios digitala kanal SR Sverige firar nationaldagen med en mångkulturell revy. I “Du gamla du fria” skärskådas svenskheten i en pluralistisk tid. – Link

Aftenposten: Sverige tar fri under nasjonaldagsfeiring
I år er den svenske nasjonaldagen for første gang offentlig fridag, men de fleste svensker gir blaffen i feiringen. >> les mer

Igår feiret svenskene nasjonaldagen - ganske "mångkulturellt" ser det ut til.

Dagens Nyheter: Är du glad att vara svensk?
Sveriges nationaldag har blivit en röd dag och svenskarna är för första gången lediga den 6 juni. Men vad betyder det egentligen att…

Read more

Den tabu-belagte Pizza Grandiosa -Doktoravhandling om den norske middagskulturen

Sosiologen Annechen Bahr Bugge ved NTNU Trondheim har nylig lagt ut doktoravhandlingen sin om den norske middagskulturen ut på nettet. Hun har spesielt interessert seg for spørsmålet hvordan den norske middagskulturen er blitt til. Svarene søkte hun i alt fra skjønnlitteratur, reklame-/opplysningsmateriell, internettreff, kokebøker og matprogrammer på TV til historiske materialer, surveyundersøkelser og kvalitative intervjuer.

Oppgaven setter et spørsmåltegn ved rådende oppfatninger om økt individualisering: Hun skriver “Man er ikke fri til å utforme et middagsmønster slik man ønsker. I sin helhet viser de empiriske resultatene at kvinnenes middagsmønster
i liten grad er noe de personlig velger, men snarere et resultat av konformitet og konvensjonalitet.”

“Det finnes i det hele tatt en rekke moralske vurderinger og prinsipper som ligger til grunn for utformingen av et
middagsmønster. Kvinnenes beskrivelser viser at det er mye lettere for dem å si ”i dag spiste vi fiskeboller” enn å si ”i dag spiste vi Pizza Grandiosa”, skriver hun.

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Kjøttdeig i alle maver – Omtale av oppgaven i Aftenposten

Annechen Bahr Bugge: Cooking As Identity Work

Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness

Mat, kultur och grupptillhörighet

Matpakkas evangelium. Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er (Dagbladet)

Folk flest spiser ikke ruccola. “Rype med lettøl” er en oppskrift på Norge du bør notere deg (Ny Tid)

Anthropology of Food – Open Access Journal

Sosiologen Annechen Bahr Bugge ved NTNU Trondheim har nylig lagt ut doktoravhandlingen sin om den norske middagskulturen ut på nettet. Hun har spesielt interessert seg for spørsmålet hvordan den norske middagskulturen er blitt til. Svarene søkte hun i alt fra…

Read more

Råneren og sossen på Tynset: Ungdom viser hvem de er gjennom språket sitt

Dagbladet

Bygda øverst i Østerdalen, et stoppested på Rørosbanen, har vært språkforskeren Unn Røynelands tumleplass de siste årene. Hun har undersøkt hvordan ungdommene snakker i stasjonsbyen Tynset og byen fem mil unna, på Røros. Hun har kommet fram til at ungdom bruker ulike dialektformer for å vise hvor de føler de hører hjemme sosialt. Funnene hennes viser at ungdom endrer språkbruken både ubevisst og bevisst. De tar identitetsvalg gjennom dialektbruk. >> les mer

>> les hele oppgaven på Unn Røyneland si hjemmesideSE OGSÅ:

Dialekten avslører deg – om Unn Røynelands forskning og prosjektet «Talemålsendring i Noreg» (TEIN) (Bladet Forskning, 6/2002)

Tradisjonsturisme er dialektbevarende (forskning.no, 13.6.05)

Dagbladet

Bygda øverst i Østerdalen, et stoppested på Rørosbanen, har vært språkforskeren Unn Røynelands tumleplass de siste årene. Hun har undersøkt hvordan ungdommene snakker i stasjonsbyen Tynset og byen fem mil unna, på Røros. Hun har kommet fram til at ungdom…

Read more