search expand

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Jerry Simonsson, student i sosialantropologi ved Linköpings universitet har skrevet en spennende oppgave om internettets betydning for den tibetanske diasporaen og den politiske kampen for et fritt Tibet.

Han fant bl.a. ut at nettet styrket den tibetanske nasjonale identiteten ved å knytte bånd mellom folk i eksil:

Med Internets utbredning bland rika och fattiga länder har helt nya möjligheter att kommunicera med släkt och vänner öppnats. Med hjälp av e-mail och en uppkopplad dator kan man hålla daglig kontakt med sitt sociala nätverk var man än befinner sig runt om i världen. Denna form av kommunikation har medfört att familjer kommit närmare varandra. Känslan av en tillhörighet är påtaglig hos samtliga mina informanter. (…) Släktingar på över 50 år klagar över att e-mailen inte besvaras tillräckligt snabbt.

Nudup, en av informantene, ble født i India, levde sina første år i Nepal, vokste opp i Taiwan og studerer nå i USA. For ham er internett et hjem – eller selve hjemmet. Han er ikke den eneste: “Att hem och Internet har en koppling säger samtliga” ifølge Simonsson.

Nettet er viktig i kampanjer i kampen for et fritt Tibet:

Denna möjlighet, att nå ut till människor för att starta dessa aktioner snabbt, har inte funnits före Internet. Det närmaste man kan jämföra med är de telefonkedjor som har använts i olika sammanhang. Denna form, att aktivera människor på olika platser under samma tidsperiod, har tidigare använts av FreeTibet (), när de iscensätter något som de kallat ”urgent campaign”.

En informant ble politisk aktivt på grunn av nettet. Han måtte først oppdage hvilke muligheter nettet innebærer- Nå sitter han daglig flere timer foran skjemen for å knytte sammen eksilmiljøet.

Simonsson analyserte eksitibeternes ifølge dem selv viktigste nettsidene, bla. www.phayul.com, www.tibet.com (eksilregjeringens offisielle side), The Times of Tibet og Students for a free Tibet. Han intervjuet dessuten flere tibetere via epost.

>> les hele oppgaven

SE OGSÅ:

The Internet. An Ethnographic Approach by Daniel Miller and Don Slater (Om bruken av nettet for eksil-trinidadere)

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

Linker: Antropologi og internett

nyhetssamling Cyberanthropology (engelsk)

Jerry Simonsson, student i sosialantropologi ved Linköpings universitet har skrevet en spennende oppgave om internettets betydning for den tibetanske diasporaen og den politiske kampen for et fritt Tibet.

Han fant bl.a. ut at nettet styrket den tibetanske nasjonale identiteten ved…

Read more

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

På oppdrag av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet intervjuet jeg Benedict Anderson, forfatter av standardverket om nasjonalisme “Imagined Communites. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism”. Han forteller bl.a. om nye former for nasjonalisme (når nasjonalismen “kræsjer” med internett), om kvinner som pådriver av dobbelt statsborgerskap og forsvarer nasjonalismen som positiv kraft i samfunnet >> les hele intervjuet (Lenke oppdatert)

På oppdrag av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet intervjuet jeg Benedict Anderson, forfatter av standardverket om nasjonalisme "Imagined Communites. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism". Han forteller bl.a. om nye former for nasjonalisme (når nasjonalismen "kræsjer" med internett), om kvinner…

Read more

Ny bok: Døve som etnisk gruppe?

Døve er ingen avvikere fra det antatt “normale”. De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok “Deaf Identities in the Making. Local Lives, Transnational Connections” som bygger på sin doktoravhandling, skriver På Høyden.

Breivik sier om det antropologiske perspektivet:

– Mens andre fagdisipliner i dette feltet er mer opptatt av å forandre studieobjektet enn å forstå, har antropologien en tradisjon for fordomsfri beskrivelse av marginaliserte grupper. Vi har blant annet tradisjon for et majoritet-minoritetsblikk som problematiserer det vante, det normale og det allmenne. Mye av den tidligere forskningen har bygget på en forståelse av døve som funksjonshemmede.

– I stedet for å plassere døve innenfor en avvik-normalitetsdikotomi, har jeg valgt å se på døve som en språklig minoritet med etniske trekk og med globale forbindelser.

>> les hele saken på På Høyden

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser (Forskningsrådet)

Døve er ingen avvikere fra det antatt "normale". De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok "Deaf…

Read more

For en antropologi uten radikal annerledeshet

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er “radikalt annerledes” enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i den afrikanske bushen eller uteliggere og andre såkalte subkulturer i vårt eget samfunn)?

Nei, mener sosialantropolog Cicilie Fagerlid i en artikkel i den aktuelle utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift. Fagerlid har vært på feltarbeid blant britiske sørasiater i London – blant velstuderte folk, oppdratt i de samme vestlige akademiske tradisjonene som antropologen selv. Fagerlid mener at en slik kontinuitet mellom antropologene og informantene er viktig å dokumentere – ikke bare for å kartlegge verdens mangfold. Den ansporer også til ny teoriutvikling innen antropologi.

Oppmerksomhet rundt overlapping og kontinuitet mellom verdensbilder må være del av det antropologiske prosjektet, mener hun:

Så hvis vi da ikke tar denne strukturalistiske versjonen av menneskelig tekning – altså at all tenkning er grunnet i gjensidig utelukkende kategorier som “vi” og “de andre” – som det hele og fulle fundament for det antropologiske prosjekt, men legger til at ideen om grenseoverskriding – identifikasjon, glidende overganger og delvise overlappinger – også ser ut til å være universelle tankeprosesser, vel så, vips, har vi et nytt epistemologisk grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdensanskuelse.

antropologi.info har fått tillatelse fra rettighetshaverne (Cicilie Fagerlid, Norsk antropologisk forening og Universitetsforlaget) til å republisere artikkelen i full lengde.

>> les Cicilie Fagerlids tekst: Antropologi uten radikal annerledeshet. Når informantens og antropologens kunnskapsprosjekter konvergerer

SE OGSÅ:
Fagerlid kritiserer bl.a. Signe Howells definisjon av faget i læreboka “Fjern og nær”. Howell står også bak omstridte endringer i pensumslista ved Sosialantropologisk institutt i Oslo. Hun “ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer”, sa hun til Klassekampen nylig. >> les mer

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er "radikalt annerledes" enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i…

Read more

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Sosiantropolog Hans Hognestad blir intervjuet i anledning fotballkampen Norge-Skotland (kl 19 ikveld!). Hognestad har skrevet doktoravhandling om fotball og identitet og sier til media:

Dersom man går 20 år tilbake i tid, var det ikke mange av dem som brukte kilt. Nå er skotske fotballandskamper blitt en primærbegivenhet til å bruke den. (…)

Skottland er en litt underlig fotballnasjon. Den har slitt tungt gjennom historien, men samtidig har den så mange av de legendariske øyeblikkene, kampene og spillerne. De har en tung mytologisk plass i skottenes fotballhistorie. Mye av den kan leses som et anti-engelsk prosjekt.

>> les hele saken i Aftenbladet

Sosiantropolog Hans Hognestad blir intervjuet i anledning fotballkampen Norge-Skotland (kl 19 ikveld!). Hognestad har skrevet doktoravhandling om fotball og identitet og sier til media:

Dersom man går 20 år tilbake i tid, var det ikke mange av dem som brukte kilt.…

Read more