search expand

– Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør “vår kultur” har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og land. Uppsala-antropologen Gillis Herlitz har holdt et foredrag der han sa mye klokt ifølge Helsingborgs Dagblad:

“Om man vet hur gränslinjer dragits i historien, så vet man också att de kulturella gränserna knappast styrs av nationalitet. Det finns annat som påverkar mycket mer. Glesbygd kontra tätort exempelvis. Eller utbildningsnivå och ålder.”

“Hudfärg, hårfärg och nationalitet är inte relevant. Ungdomskulturerna blir mer och mer likartade över hela världen, och en iranier i en storstad kan mycket väl ha betydligt mer gemensamt med en Malmöbo än en analfabet och landsman i en isolerad by på landet.”

“Det är inte olikheterna som skapar konflikter — det är bristen på att prata, diskutera och att försöka förstå.”

Han gjorde oppmerksom på et pussig fenomen.

— Min generation, vi som var med -68, sa adjö till traditionerna. Nu ropar ungarna efter kontinuitet och anordnar bal i nionde klass. Någon gör reklam för mormors vaniljsås, som är bättre än mammas därför att den är äldre, och alltså mer äkta.

>> les hele saken i Helsingborgs Dagblad

SE OGSÅ:

Gillis Herlitz – Reser runt på arbetsplatser för att tala om social kompetens och kulturmöten

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

Thomas Hylland Eriksen; Fargeblindhet som mål

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør "vår kultur" har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og…

Read more

Eurosphere-prosjekt: Skal utfordre vår måte å tenke om tilhørighet på

Hos IMER-Bergen er stemninga høg etter at det denne veka vart kjent at dei har fått tilslaget på EUROSPHERE-prosjektet, som har fokus på utviklinga av europeisk statsborgarskap, leser vi på På Høyden:

Sosiologiprofessor Yngve Lithman sier:

– Vi skal utfordre den gamle tanken om nasjonalstaten som avgrensa system i Europa – og sjå på korleis det offentlege rommet kan relatere seg til EU. Vi ønsker å bidra til eit paradigmeskifte når det gjeld å tenke om tilhøyrigheit, ikkje tilhøyrigheit som nasjonal statsdimensjon, men ut i frå det mangfaldet vi ser i ulike måtar å leve livet på i Europa i dag.

De skal bl.a. studere ungdomskollektiv i Oslo og se hvordan ungdommem har en horisont som går ut over det norske.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
IMER med flere nye bøker om migrasjon og integrasjon i Europa

Hos IMER-Bergen er stemninga høg etter at det denne veka vart kjent at dei har fått tilslaget på EUROSPHERE-prosjektet, som har fokus på utviklinga av europeisk statsborgarskap, leser vi på På Høyden:

Sosiologiprofessor Yngve Lithman sier:

– Vi skal utfordre den…

Read more

Hvorfor ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i Manndalen i Nord-Troms. Hun fant ut at flere ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner, sier hun til Kilden:

– En viktig årsak er omtanke og respekt for eldre slektninger som er læstadianere. De vet at dette er viktig for besteforeldre eller oldeforeldre til barnet, og det er samtidig noe de sjøl synes er helt ok å gjøre. Det handler om tradisjoner og om at de eldste i slekta og i familien har en spesiell status. Alder er sentralt i hva som gir respekt i bygda. Dess eldre mennesker er, dess mer respekt bør de få.

Generelt sett, mener hun:

– Identitet har med følelser og personlige erfaringer å gjøre. Hvis du bare betrakter det ut fra kategorier som religiøs – ikke-religiøs, samisk – norsk forsvinner nyansene og substansen i hva identitet dreier seg om.

Vangen brukte to år på feltarbeidet. Hun har deltatt på læstadianske stevner, snakket med folk i bygda og gjort dybdeintervjuer. Ligner litt på et antropologisk prosjekt!

>> les hele saken

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i…

Read more

Flagg og identitet: Sterke følelser, mystiske ritualer og tvetydige budskap

Ved å studere flagg kan en studere hvordan et samfunn inkluderer og ekskluderer folk. Under konferansen “Flying the flag: Critical perspectives on symbolism and identity” i Oslo tok forskere fra flere land (deriblant flere antropologer) opp temaer som Nord-Irlandkonflikten og rasisme i USA samt forskjellene i flaggbruken i Norge, Danmark og Sverige. Flagget er for mange et hellig symbol som det er mange regler og ritualer knyttet til. Alle innlegg kan lastes ned som pdf-filer. Jeg har nå oppsummert konferansen om et tema som det er blitt forsket lite på. >> les hele saken.

Ved å studere flagg kan en studere hvordan et samfunn inkluderer og ekskluderer folk. Under konferansen “Flying the flag: Critical perspectives on symbolism and identity” i Oslo tok forskere fra flere land (deriblant flere antropologer) opp temaer som Nord-Irlandkonflikten og…

Read more

IMER med flere nye bøker om migrasjon og integrasjon i Europa

Utover høsten og våren vil det komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER (International Migration and Ethnic Relations) som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå bl.a. terrorbombene i London og opprøret i franske og danske forsteder kan hjelpe til å forstå terrorbombene i London og opprørene i franske og danske forsteder, melder På Høyden.

I boken “Youth, Otherness, and the Plural City: Modes of Belonging and Social Life” som er redigert av Mette Andersson, Yngve Lithman og Ove Särnhede trekker forskerne paralleller mellom situasjonen for minoritetsungdommer i land som Storbritannia, Frankrike og Norge. Ungdommen føler en frustrasjon ved å bli satt i båsen “den andre”.

Hakan Sicakkan har sammen med Yngve Lithman redigert bøkene “Changing the Basis of Citizenship in the Modern State” og “What Happens When the Society is Diverse” som kommer ut neste år. Sicakkan mener at nøkkelen til en god integrering ligger i å ta bort normaliteten som vilkår for at et samfunn skal fungere.

– Vi må utvikle et mangfoldighetsperspektiv, gjøre mulig en analyse av sosial eksistens basert på “annenhet” snarere enn forskjellighet mellom mennesker eller grupper. Vi må gå bort fra normen og se på diversiteten i våre analyser av samfunnet, hvor alle sosiale eksistenser blir likestilt i et annenhetsperspektiv.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Studer majoriteten for å forstå minoriteten! (Oppsummering av seminaret: “Ethnic minorities in Europe: A comparative study of multiethnic relations in Europe”, forskninhgsprogramm Kulturell kompleksitet i det nye Norge)

Utover høsten og våren vil det komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER (International Migration and Ethnic Relations) som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå bl.a. terrorbombene i London…

Read more