search expand

Eksotisering: Skolan gör barnen till invandrare

Lärarnas tidning

Kalla det vad fan du vill”. Så heter en nyutkommen roman av 25-åriga Marjaneh Bakhtiari. Klarsynt beskriver hon invandrarfamiljer och etniska svenskar. Hon är född i Teheran och kom till Sverige som sjuåring. Efter gymnasiet har hon växlat arbete med studier i bland annat socialantropologi och franska.

Skolans värld spelar en stor roll i ”Kalla det vad fan du vill”. Marjaneh Bakhtiari skriver att det är skolan som gör barnen till invandrare. – När skolan ber barnen att berätta om ”sin” kultur så innebär det ju att de skiljs ut.

I berättelsen finns musikläraren Carina som så gärna vill ta del av barnens genuina kultur och levande folkmusik. Men de elever som hon upplever som så främmande är uppvuxna med Bolibompa och MTV, liksom hennes egna barn. De traditioner hon vill se, är för dem deras föräldrars värld. >> les mer

SE OGSÅ:
Nysvensk, färgstark, mångkulturell? – “Kalla det vad fan du vill” (11.3.05)
Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur? (egen tekst, 15.1.03)

Lärarnas tidning

Kalla det vad fan du vill”. Så heter en nyutkommen roman av 25-åriga Marjaneh Bakhtiari. Klarsynt beskriver hon invandrarfamiljer och etniska svenskar. Hon är född i Teheran och kom till Sverige som sjuåring. Efter gymnasiet har hon växlat arbete…

Read more

Feltarbeid blant lesber i Spania

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både på det spanske og norske homolivet. Resultatet var hovedfagsoppgaven La Papaya Verde – en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, ved Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.

– Her i Norge lever du som lesbisk enten åpent eller skjult. Men blant de lesbiske informantene mine i Barcelona var det mange som ikke tok noe oppgjør med familien. De levde på mange måter i en lesbisk ghetto, der de kunne være åpne til daglig, mens de stort sett skjulte sitt lesbiske liv for familie og arbeidsgivere, sier Bothner.

Seksuell identitet var det som knyttet dem sammen, på tvers av etnisk tilhørighet og sosial klasse. – Flere av dem var seksuelle “flyktninger” fra Latin-Amerika og hadde i voksen alder valgt å flytte til Spania for å leve mer åpent der. Mange av disse var der illegalt. De hadde kommet på turistvisum eller som studenter, og så blitt værende. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både…

Read more

– For barna er det helt naturlig at man har forskjellig kultur og hudfarge

Astrid Vadset-Schöffel, Varden

Min sønn ble 9 år og feiret bursdag sammen med venner. I denne bursdagen var de til sammen 8 gutter. I denne gruppen var det tydeligvis helt naturlig å ha forskjellig hudfarge. Sammensetningen var slik: 1 gutt med tysk pappa og norsk mamma, 1 gutt med nederlandske foreldre,1 gutt med somaliske foreldre,1 gutt med mamma fra Uruguay og norsk pappa, 1 gutt med pappa fra Gambia og norsk mamma, 3 gutter med norske foreldre (men alle med en eller begge foreldre fra andre steder i Norge!)

Slik vokser barna opp i dag. Det er helt naturlig at man har forskjellig kultur og hudfarge, de omgåes hverandre daglig og er gode venner, de går inn og ut i hverandres hjem, er vant til å spise mat som smaker litt annerledes enn hjemme, vant til å høre andre språk og lukte andre lukter. Som min 9-åring sa da vi planlagte bursdagen: husk at vi ikke kan ha hamburgere med svinekjøtt, da mamma. For ham er det ikke noe problem at noen ikke spiser svinekjøtt. Det er bare et faktum og da retter han seg etter det. >> les mer

SE OGSÅ:

– De som vokser opp nå får en helt annen tankegang. De har bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Iran og Norge, men tenker ikke på forskjellene (Aftenposten, 4.12.02)

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles (28.10.04)

Astrid Vadset-Schöffel, Varden

Min sønn ble 9 år og feiret bursdag sammen med venner. I denne bursdagen var de til sammen 8 gutter. I denne gruppen var det tydeligvis helt naturlig å ha forskjellig hudfarge. Sammensetningen var slik: 1 gutt med…

Read more

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

Kilden, Forskningsrådet

Forestillinger om at tredje verdens kvinner er undertrykket av kultur og tradisjoner bygger på en forståelse av kultur som stillestående og uforanderlig, mener Uma Narayan, professor i filosofi. Hun plukker fra hverandre og viser fram hva som ligger bak kulturer og tradisjoner. Slik viser hun hvordan de er satt sammen, konstruert og i bevegelse. Nylig besøkte Narayan Oslo.

– Begrepet vestlig kultur brukes første gang omkring 1600. Kolonimaktene omtalte seg selv som del av en vestlig kultur som skulle bringe sivilisasjon til usiviliserte deler av verden. Vestlig kultur ble satt opp mot det man mente var kolonienes kultur. Frihet og likhet ble framholdt som kjennetegn ved vestlig kultur, til tross for at slaver, kolonialiserte og kvinner ble nektet politiske og sivile rettigheter, påpeker Narayan.

– Det fantes ingen indisk kultur før den britiske kolonialiseringen, fordi det ikke fantes noe India. >> les mer

INFO OM Uma Narayans bok “Dislocating Cultures. Identities, Traditions and Third world feminism”:
>>anmeldelsen av Azfar Hussain, Washington State University
>>anmeldelsen av Nausikaa Schirilla , Polylog

Kilden, Forskningsrådet

Forestillinger om at tredje verdens kvinner er undertrykket av kultur og tradisjoner bygger på en forståelse av kultur som stillestående og uforanderlig, mener Uma Narayan, professor i filosofi. Hun plukker fra hverandre og viser fram hva som ligger bak…

Read more

Myten om påske-fjellet

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Klisjeen om den norske påskeferien er bygget opp av elementer som appelsiner, isoporunderlag, termosflasker med kakao eller solbærtoddi, lange skiturer over hvite vidder, kalde utedoer og våte nikkersstrømper over parafinovnen. Ifølge den norske myten befinner store deler av norskingene seg på fjellet i ei ensom og enkel hytte i påsken. Men det er ikke sant. Så hvorfor står ideen om påskefjellet så sterkt? >> les mer

SE OGSÅ:
Hylland-Eriksen – en professor på påskefjellet (Startsiden nesteklikk)
Ukristelige påskeskikker – om boka “Påske. Tradisjoner omkring en høytid” (Ny Tid)
Påsketradisjoner i våre naboland (NRK)
Kvasir’s linksamling om Påske

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Klisjeen om den norske påskeferien er bygget opp av elementer som appelsiner, isoporunderlag, termosflasker med kakao eller solbærtoddi, lange skiturer over hvite vidder, kalde utedoer og våte nikkersstrømper over parafinovnen. Ifølge den norske myten befinner store deler…

Read more