search expand

Colombia: Kvinnene som ikke lar seg skremme av de paramilitære

Overalt i verden kjemper folk mot undertrykkelse og for rettferdighet – ikke bare i Egypt. Antropolog og frilansjournalist Kristina Johansen skriver i den nyeste utgaven av Le Monde Diplomatique om kvinner som kjemper mot paramilitære grupper i Colombia:

“Kvinnene i regionen nekter nå å gi etter for trusler og vold, og kjemper tilbake med fredelige midler mot paramilitære grupper.”

Etter en massakre stiftet de organisasjonen “Kvinner som vever fred” (Wayuu Munsurat).

“Hvis vi ikke protesterte mot de paramilitære, ville massakren og den interne fordrivelsen forblitt ustraffet. Jeg tror det faktum at de drepte var kvinner, ga oss ekstra mot og styrke”, sier Telemina Barros Fince.

>> les hele saken på bloggen hennes

Kristina Johansen har skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi høsten 2004 med tittelen ”Som i en boble. Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom

SE OGSÅ:

Antropologi og konflikt: “Bare det å skrive om det er viktig”

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

Chronicles Women’s Social Movements in India

Nordmenn, indere og afrikanere sammen mot Coca Cola, Bush og fattigdom

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Overalt i verden kjemper folk mot undertrykkelse og for rettferdighet - ikke bare i Egypt. Antropolog og frilansjournalist Kristina Johansen skriver i den nyeste utgaven av Le Monde Diplomatique om kvinner som kjemper mot paramilitære grupper i Colombia:

"Kvinnene i…

Read more

Havnet plutselig i New York Times

“Cambalache is the worst place I have ever seen in my life.” Med denne setningen havnet doktorgradsstipendiat Christian Sørhaug fra Universitetet i Oslo i selveste New York Times. Journalisten hadde lest noe av Sørhaugs forskning på nettet og tok kontakt.

Resultatet er saken Left Behind in Venezuela to Piece Lives Together og handler om Warao-indianerne som sanker inn klær, kokekar og annet på en stinkende og livsfarlig søppeldynge i Amazonas.

På norsk er forskningen blitt tidligere omtalt i Apollon.

Christian Sørhaug beskriver avhandlingen sin i bidraget på bloggen Material World The domestication and indigenization of global forces through consumption. Ett kapittel handler om søppeldynga.

Han ble også intervjuet på nettsiden til NorLARNet (Norwegian Latin America Research Network). Jeg liker ingresset: “In his doctoral thesis in anthropology, Christian Sørhaug explains why the swamp dwelling Warao Indians pick up a bicycle at a large city garbage dump and use the funds from Chavez’ missions to buy DVD players.”

På nettsidene til Kulturhistorisk museum i Oslo er det en nettutstilling om Warao-indianerne.

SE OGSÅ:

Indianere: Drit og prostitusjon istedenfor pil og bue

Primitive indianere eller primitive journalister?

How gaming wealth is reviving American Indian traditions

“Untouched” Amazone hosted large cities – a model for the future?

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

"Cambalache is the worst place I have ever seen in my life." Med denne setningen havnet doktorgradsstipendiat Christian Sørhaug fra Universitetet i Oslo i selveste New York Times. Journalisten hadde lest noe av Sørhaugs forskning på nettet og tok kontakt.…

Read more

Indianere: Drit og prostitusjon istedenfor pil og bue

– Vi må slutte med det romantiserende bildet av indianere som løper rundt med pil og bue i skogen. Mange lever av tigging, og det er mye dritt og prostitusjon, sier antropolog Christian Sørhaug i et intervju med Apollon.

Han forteller om et ganske spesielt feltarbeid hos Waraoindianerne i Venezuela. I to uker har han vært på en “enorm og stinkende søppelhaug”, som ”i flere tiår har vært et viktig kulturelt møtested mellom den vestlige kulturen og landets 25 000 waraoindianere.” Dit drar indianerne for å finne klær, samle spiker, metaller, kokekar og økser. En uke bruker de for å padle dit. Turene gir prestige.

Sørhaug var der i to uker for å se på flyten av materialer fra søppelplassen til landsbyen i elvedeltaet. “Jeg har studert hvordan den hverdagslige kulturen har endret seg i en landsby når globaliseringsprosesser tvinger seg på. Det er feil å si at de mister kulturen. De finner nye, kreative måter å være i verden på og har gjenoppfunnet seg selv på nye måter”, påpeker han.

>> les hele saken i Apollon

SE OGSÅ:

Primitive indianere eller primitive journalister?

Bolivia: Where shamans understand colonialism as sickness

Why was anthropologist Miguel Ángel Gutiérrez Ávila beaten to death?

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

“But We Are Still Native People” – Tad McIlwraith’s dissertation is online

– Vi må slutte med det romantiserende bildet av indianere som løper rundt med pil og bue i skogen. Mange lever av tigging, og det er mye dritt og prostitusjon, sier antropolog Christian Sørhaug i et intervju med Apollon.

Han forteller…

Read more

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et prosjekt om modeller og teorier. Det er jo bare redskaper som vi skal forsøke å bruke for å få tak i det menneskelige sånn som det utfolder seg på forskjellige steder i verden til forskjellige tidspunkter.

Og når du ser det slik, blir det noe galt ved å ramme antropologen bare ved å fokusere på hva vedkommende har gjort teoretisk og metodisk, hvis du ikke og ser hva vedkommende har forsøkt å få frem av forståelse og formidling når det gjelder det menneskelige.

Alle mennesker til alle tider har sine livsprosjekter. Kaneuketat sier det så nydelig når han 70 år gammel forteller om sin kultur og sitt liv. Som ung mann fikk han sin første rifle, et salonggevær og skjøt sitt første dyr. Jeg tror det var en rype. Så kommer han hjem til sine foreldre og de er jo så stolte av sin sønn, og bestefar skal få denne rypa. Selv sier Kaneuketat så fint, han gir uttrykk for hvor stolt og glad han var: «Er det slik jeg alltid skal oppleve det? Ja, dette skal jeg alltid gjøre som jeg er. Jeg skal komme hjem med et bytte til min familie, og alle skal være glade.» Og det er hans prosjekt.

Ut ifra det veldig enkle så bygger naskapiindianerne en vidunderlig kultur, et system av grunnleggende verdier: hvor de feirer hverandre, hvor de skryter av hverandre, og hvor du til og med kan skryte av deg selv.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF) og ble publisert i Norsk antropologisk tidsskrift. NAF har av en eller annen merkelig grunn lagt ut en uredigert versjon av intervjuet på nettsidene sine som ikke er særlig leservennlig.

Georg Henriksen er en av pionerene ved Sosialantropologis institutt Bergen. Hans bok “Hunters in the Barrens” (1973) er en antropologisk klassiker. Like før han døde ifjor, ferdigstilte han boka “I Dreamed The Animals. Kaniuekutat: The Life of an Innu Hunter”

SE OGSÅ:

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et…

Read more

Primitive indianere eller primitive journalister?

vi bor dypt i skogen

(saken blir løpende oppdatert, se nye linker i slutten av teksten) NRK betaler indianere for å kle seg naken i reality-serien “Den store reisen”. Statskanalen ville framstille indianere som “primitive”. Nå er bløffen avslørt av Ny Tid og antropolog Laura Rival.

NRK presenterer serien slik:

Tre norske familier, mor og far med tenåringsbarn, har meldt seg på en ferietur med ukjent mål. Det ingen av dem vet, er at de skal tilbringe tiden sammen med noen av verdens få gjenlevende urfolk.

Familien Berg fra Stjørdalen skal bo hos himbaene i Namibia. Familien Prøis fra Svelvik reiser til krigerfolket waoraniene i dypet av Amazonas i Ecuador, og familien Alsos fra Svolvær tar turen til mentawaiene på øye Siberut i Indonesia.

Hvordan vil familiene takle overgangen til en primitiv tilværelse? I det første programmet møter vi familiene og blir med på deres lange reise til de ulike stammene.

Antropolog Laura Rival har fulgt Waorani-samfunnet i Ecuador siden 1989, og var i landsbyen Banemo da den belgiske utgaven av serien ble spilt inn.

Hun sier:

– De går aldri rundt nakne i grupper lenger, utenom for turister og realityshow. Jeg kjenner dem.

– Det er vi i Vesten som skaper mytene om dem. Waoraniene har endret seg, men det har ikke våre forestillinger om dem.

– Disse programmene bygger på de samme ideene man har hatt i vesten i 400-500 år: Å finne de siste ville menneskene og leve sammen med dem. Tv-selskapene er interessert i å gjenskape vestlige myter. Det er veldig nedlatende og orientaliserende.

Noe av det beste i mediedekningen etter NyTids avsløring er Aftenpostens overskrift Ikke så primitive likevel. Hører vi her en viss skuffelse eller overraskelse?

Som antropologen sier er forestillingen om “primitive urfolk” (som presenteres som motsetning til oss som opplyst kulturfolk) en av de seigeste og mest populære mytene om “de andre”. En lignende diskurs finner vi i debatter om innvandring.

En slik mediedekning om andre folkeslag har lang tradisjon i norsk presse, som bl.a. antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide dokumenterer i boka Verden skapes hjemmefra. Journalistenes verdensbilde, skriver de, er fortsatt er preget av kolonitidens syn på “de andre”.

vi kler oss

Det lønner seg å ta en titt på serien for å studere hvordan statskanalen inscenerer annerledeshet og primitivitet. Den første episoden er lagt ut på nett og det fins flere artikler og reportasjer!

mat

Lignende kritikk fikk forresten BBC-serien Tribal Wives, se “Tribal wives” – Pseudo-anthropology by BBC?

Primitive folkeslag finnes ikke. Men det finnes primitiv journalistikk.

>> Ny Tid: Indianere kler av seg for NRK-serie

OPPDATERING (1.12.08): “Den store reisen”-deltaker Gry Falch-Olsen kristiserer NRK i et innlegg i Aftenposten og skriver bl.a. at de ved kontraktsforhandlingene ble forsikret om at dette ikke var et reality-konsept, men en dokumentarfilm

OPPDATERING (2.10.08): Kringkastningseådet behandlet flere klager på NRKs storsatsing «Den store reisen», melder journalisten.no. Rådet kom ikke med noen kritikk og mener at serien er blitt markedsført på en litt feil måte. – Det har vært uklart i vår presentasjon til publikum om programmet var dokumentarisk eller ikke. Vi burde ha vært tydeligere, sier Hans Tore Bjerkaas til NRK.

OPPDATERING (26.9.08): Nye avsløringer i Ny Tid om hvordan indianerne ble utbyttet av det belgiske TV-selskapet som laget den belgiske utgaven av «Den store reisen» som faktisk het «Skål, kannibal». – Den konstruerte reality-idyllen skygger for deres politiske kamp for regnskogen, sier indianernes forhandlingsmann.

OPPDATERING (25.9.08): – Vi forventer at kringkastingssjef i NRK, Hans-Tore Bjerkaas, kommer med en beklagelse for måten urfolk er blitt fremstilt på, sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (Norske Samers Riksforbund) til NRK. Men NRK har fortsatt ikke skjønt poenget og syns serien er helt ok. Hva slags folk er det som jobber i NRK?

OPPDATERING (23.9.08) – Dagen realityserier er forferdelig lik verdensutstillingene fra det 19. århundre , der man stilte ut Kongo-folk sammen med dyr, sier antropolog Arne Martin Klausen til NRK Sami Radio.

OPPDATERING (22.9.08) NRK-serien er “et uvanlig dårlig bidrag til arbeidet for å bryte ned tankegangen som bygger på et skarpt skille mellom “de andre” og “oss””, leser vi i Aftenpostens leder

OPPDATERING (20.9.08)
Thomas Hylland Eriksen mener det er skandaløst at NRK sender programmet. “I likhet med oss nordmenn lever alle folkeslag i en blandingsverden mellom modernitet og tradisjon. Å hevde noe annet er svindel, løgn og skadelig, sier han til Dagsavisen.

Bloggen Børge forteller om livet kaster et kritisk blikk på presentasjonen av indianerne på NRKs nettsider.

En kan selvfølgelig se på dette som morsom underholdning, men problemet er at både NRK og familiene selv presenterer alt dette som virkelighet. Se blant annet Drømte om palmer og bananer, men så… i Drammens Tidende og familiens møte med et “nakent stammefolk”. Det er med slik “ufarlig underholdning”, verdensbilder skapes. Det er slik propaganda virker.

Nå angrer plutselig NRK på at de kalte indianerne for primitive, melder Stavanger Aftenblad. Produksjonsansvarlig Per Selstrøm forsvarer konseptet ved å si at reality-tv er en “slags merkelig kombinasjon av fiksjon og fakta”. Men dette samsvarer jo ikke med presentasjonen av indianerne på NRKs nettsider der jo indianernes nakenhet blir presentert som fakta.

Det gjør saken heller ikke bedre at denne serien blir brukt for å snakke om “kulturforskjeller”. Eli, Siri & Iselin, sannsynligvis studenter, skriver i bloggen sin at programmet er “ganske relevant i forhold til faget vårt”. Analysen er god og interessant, men altså for en stor del bygget på fiksjon. I serien får vi jo ikke med oss hvordan indianerne oppdaterer bloggene sine (“De har jo sine egne nettsider”, sa NRK-mannen Per Selstrøm til Aftenbladet)

OPPDATERING (19.9.08): Moren i den norske familien som drar på besøk til waorani-indianerne – Christin Grilstad Prøis – mener mediene nå forsøker å lage skandale av et populært og ufarlig underholdningsprogram. Medieviter Bjørn Sørenssen mener grep for å bearbeide virkeligheten er noe som preger hele realitysjangeren, skriver Dagbladet

NRK-serien forsterker mytene om urfolk og bygger opp under fordommer, mener Liv Inger Somby, ved Gáldu, kompetansesenteret for urfolks rettigheter, melder NRK.

TV2 viser bilder fra 1995 der Waorani-indianerne er fullt påkledd.

– Vi opplevde det som ekte, sier Christin Grilstad Prøis til Drammens Tidende

SE OGSÅ:

Vestens lengsel etter “ukontaktede indianere”

“Untouched” Amazone hosted large cities

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology?

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Media skaper enkle bilder av «de andre»

Skriver rasistisk om tsunamiofre

vi bor dypt i skogen

(saken blir løpende oppdatert, se nye linker i slutten av teksten) NRK betaler indianere for å kle seg naken i reality-serien "Den store reisen". Statskanalen ville framstille indianere som "primitive". Nå er bløffen avslørt av Ny Tid og antropolog Laura…

Read more