search expand

Vestens lengsel etter “ukontaktede indianere”

“Skal vi ta kontakt eller ikke?” Nå har nesten to uker gått siden amazonas-indianerne i Peru, som hittil hadde levde skjult i regnskogen, er blitt kjendiser. Mediedekningen var som forventet basert på romantiske fantasier om den “edle villmann” og koloniale stereotypier, slik antropologi-bloggen CultureMatters påpeker.

Bildene om indianerne som “forsvarer seg med pil og bue” gikk verden rundt. De fleste aviser, også nordiske, var ukritiske mikrofonstativer for urfolksaktivistene i Survival International og Regnskogsfondet som bruker tvilsomme klisjeer for å “hjelpe” indianerne. De fokuserte på at indianerne var “ukontaktet”, at de levde “utenfor sivilisasjonen” (!) og derfor burde vernes mot illegale tømmerhogstfirmaene.

Men som antropologer ofte har påpekt, så finnes det ingen “ukontaktede indianerstammer”. “I en region som blev kolonisert for over 500 år siden, er det ikke mulig å leve uten kontakt med omverdenen, sier antropologen Karsten Pærregaard til politiken.dk i en av de få gode avisartikler om saken.

Men egentlig er det fullstendig irrelevant om de er ukontaktet eller ikke. For den egentlige saken dreier seg om kriminelle selskaper (ofte fra Vesten) som tar seg til rette i regnskogen og at alle mennesker – ukontaktet eller ikke – trenger støtte i deres kamp mot kriminell virksomhet.

Er indianere kun interessante når de er “ukontaktet”?

OPPDATERING: For et godt eksempel på rasisme se saken Berlingske Tidende som heter Verdens sidste vilde.

SE OGSÅ:

Finnes det ukontaktede indianere?

"Skal vi ta kontakt eller ikke?" Nå har nesten to uker gått siden amazonas-indianerne i Peru, som hittil hadde levde skjult i regnskogen, er blitt kjendiser. Mediedekningen var som forventet basert på romantiske fantasier om den "edle villmann" og koloniale…

Read more

Ukontaktede indianere?

Med fem ukers forsinkelse skriver nå også norske aviser “Disse indianerne har aldri vært i kontakt med andre mennesker” og forskning.no reproduserer saken ukritisk i teksten Ukontaktede indianere.

Men stemmer dette? Fins det den dag i dag menneskegrupper som lever i fullstendig isolasjon? Eller: Hvilket tidsrom har en i hodet når en sier “aldri”? Mener en denne generasjonen? Mener en de har levd isolert i flere hundre eller tusen år? Indianerne beskrives som “nomader” – de flytter på seg hele tida, de må da treffe andre mennesker?

Hovedkilden for saken er Anders C. Krogh i Regnskogfondet som er alt annet enn en seriøs kilde – se et tidligere innlegg av meg.

Som jeg skrev i en tidligere omtale av denne saken, så betyr “ukontaktet” egentlig ikke at disse menneskene lever i isolasjon. Ifølge antropolog Suzanne Oakdale betyr “ukontaktet” ofte “hittil uten kontakt med myndighetene”. Indianergruppene har alle hatt en lang og komplisert historie med andre menneskegrupper, sa hun til The Vancouver Sun.

En skriver mye om de klisjeaktige bilder som media formidler om innvandrere, men fordommene og mytene blomstrer enda mer når det gjelder saker om indianere og andre “urfolk”, se blant annet:

Vårt bilde av “de andre”: Avslørende om Regnskogfondet

“Isolerte indianerstammer”: Koloniale stereotyper i Aftenposten

Paternalistic anthropology: “Contact with foreigners is dangerous”

“Et livstegn fra primitive stammer”: Skriver rasistisk om tsunamiofre

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

Our obsession with the notion of the primitive society

Ethnic hybridity within identity politics: Thesis on Being A Nobel Savage in Brazil

On Savage Minds: Debate on the Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

Med fem ukers forsinkelse skriver nå også norske aviser "Disse indianerne har aldri vært i kontakt med andre mennesker" og forskning.no reproduserer saken ukritisk i teksten Ukontaktede indianere.

Men stemmer dette? Fins det den dag i dag menneskegrupper som lever…

Read more

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river – snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene Frode Storaas, Liivo Niglas og Diane Perlov holder på å redigere 40 timer med råopptak fra feltarbeidet de tre gjorde langs elven i fjor.

– I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Bildet var så sterkt, og jeg tenkte at skal man gi innsikt i problemstillingen rundt Klamath-elven og hva den betyr for menneskene som bor der, er film det beste mediet, forteller Perlov.

Indianerne var først litt skeptiske til å la antropologer dele deres hverdag – de har slitt med stereotypier og har ofte følt seg feil framstilt.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film? Antropolog Frode Storaas peker på likheter

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river - snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene…

Read more

Vårt bilde av “de andre”: Avslørende om Regnskogfondet

Jeg har alltid vært skeptisk til en del organisasjoner som kjemper for urfolksrettigheter. Deres verdensbilde minner så mye på FrPs: “Ikke bland “‘kulturer”. Dessuten lever her illusjonen om “edle villmenn” i beste velgående som Morgenbladet dokumenterer.

Første utdrag:

Det pågår i dypeste alvor et arbeid som har karakter av å leke gjemsel. Jungelgjemsel. Men det gjelder å stoppe før det hele kommer så langt at noen roper «sett!». Anders Krogh i det norske Regnskogfondet er med. Han har listet seg på stien. Isolerte stammers eksistens skal bevises, men de må ikke ses. Og heller ikke de som er ute på oppdagelsesferd må bli sett av dem de leter etter.
– Vi kom til en sti som vi nok var klar over at vi ikke burde ha fulgt. Den var så fersk at vi risikerte å komme i kontakt.
– Man skal ikke se snurten av hverandre?
– Nei. Men vi må bevise at de finnes, selv om vi ønsker at det ikke skal være kontakt, sier Anders Krogh.

Og her kommer høydepunktet:

For oss som har glemt hva som er det store ved jungellivet, har Krogh følgende å si, basert på sin erfaring med å leve et år med matsesestammen i Peru, på grensen mot Brasil.
– Jeg har levd et jeger- og sankerliv selv, og jeg er helt overbevist om at dette er det beste liv et menneske kan ha.
– Ikke på Hardangervidda?
– Nei, i tropene. Og jeg er overbevist om at disse småskalasamfunnene, de som fortsatt lever i en regnskog som ikke er ødelagt, de har veldig få bekymringer. De har alt de trenger av ressurser, de har et ekstremt samhold, nære relasjoner med alle i gruppen og ingen statusforskjeller. De har en ekstrem livskvalitet, som de mister når de trer i kontakt med omverdenen.
– Ingen manko på mat?
– Nei. Det er en myte at det er et hardt liv. De har utrolig mye fritid, en tid de bruker på helt andre ting enn å overleve. De dyrker samvær med barn og hverandre, og på å pleie spirituelle relasjoner til en større verden.

>> les hele saken i Morgenbladet

Det er mye en kan si om dette her, om nasjonalisme, rasisme, forestillinger om “kulturell renhet”, romantikk, sivilisasjonskritikk – og ikke minst om forestillingen om tidløshet blant indianere. Forestillingen om at deres liv har ikke forandret seg.

Regnskogfondets Anders Krogh skriver i sin bok Med jaguarens kraft

Jeg kom til Iquitos på enveisbillett. Så lenge jeg kan huske, har jeg visst at jeg ville leve med naturfolk, i samfunn som ikke har forandret seg på tusenvis av år, i skogen som alltid har farget drømmene mine.

Dette er en fin fantasi som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, skriver antropolog Kerim Friedman:

Further investigation invariably reveals a history of constant change. These include changes that come from the dynamics of so-called “traditional” ways of life, including warfare with neighboring groups, the constant invention of new traditions, changes in food supply, and migration to new ecological environs. It also includes exogenous factors, such as invading armies, trade with other groups, colonialism, and incorporation into the global economy. Often these changes (including incorporation into the global economy) happened a century ago. So long ago that the younger generations have never known any other way of life.

In some extreme cases, the group itself might be a product of colonialism. As Mamdani documents in Citizen and Subject, many so-called “tribes” were invented by European’s in order to simplify colonial administration of rural areas. Fluid and even democratic indigenous practices were replaced with the creation of a tribal “chief” answerable only to colonial authorities – a despot.

In some cases, there is even documentation of devolution: state-based societies disintegrating into small tribal-bands as a result of some cataclysmic event. History doesn’t always work in just one direction.

(…)

So what is an “ancient people”?

It is the dream of continuity in the face of ever accelerating change. Ancient people are the bearers of ancient truths which we have lost. They are connected to land and family in ways that we are not.

>> les hele saken: Ancient People: We are All Modern Now

Som avslutning et par argumenter mot bruken av ordet “stammer”: Hvorfor betegner vi dem som stamme og ikke som samfunn?

I paperet Talking about “Tribe” Moving from Stereotypes to Analysis, hevder forskere:

  • Tribe has no coherent meaning.
  • Tribe promotes a myth of primitive African timelessness, obscuring history and change.
  • In the modern West, tribe often implies primitive savagery.
  • Images of timelessness and savagery hide the modern character of African ethnicity, including ethnic conflict.
  • Tribe reflects once widespread but outdated 19th century social theory
  • Tribe became a cornerstone idea for European colonial rule in Africa.

Heller ikke ASA (britisk antropologorganisasjon) støtter bruken av begrepet:

“The ASA does not support the use of the term ‘tribal’ to describe people…We share your concerns about the use of the word in perjorative ways in the same vein as primitive, etc.

>> read the whole article on Black Britain

SE OGSÅ:

Our obsession with the notion of the primitive society

“Isolerte indianerstammer”: Koloniale stereotyper i Aftenposten

Ethnic hybridity within identity politics: Thesis on Being A Nobel Savage in Brazil

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

On Savage Minds: Debate on the Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

Jeg har alltid vært skeptisk til en del organisasjoner som kjemper for urfolksrettigheter. Deres verdensbilde minner så mye på FrPs: "Ikke bland "'kulturer". Dessuten lever her illusjonen om "edle villmenn" i beste velgående som Morgenbladet dokumenterer.

Første utdrag:

Det pågår i…

Read more

“Isolerte indianerstammer”: Koloniale stereotyper i Aftenposten

Journalistikken om innvandrersaker er i ferd med å bli bedre. Men når journalister skriver om minoriteter og urbefolkninger i fjerne strøk, skriver de fortsatt som på 1800-tallet: “De andre” er “usiviliserte”, mens “vi” representerter toppen av utviklingen. “Myndighetene i Brasil har funnet en indianerstamme som aldri tidligere har hatt kontakt med sivilisasjonen”, leser vi i Aftenposten. Slike historier om “isolerte indianerstammer” er dessuten stort sett et fantasiprodukt av sensasjonslystne journalister og romantiske forskere. Og hvorfor omtales indianere som stamme og ikke som samfunn?

>> les saken i Aftenposten

Samme type rasisme fant jeg i dekningen av tsunamikatastrofen der Dagbladet skrev “Et livstegn fra primitive stammer”, se teksten min Skriver rasistisk om tsunamiofre.

SE OGSÅ:

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

Journalistikken om innvandrersaker er i ferd med å bli bedre. Men når journalister skriver om minoriteter og urbefolkninger i fjerne strøk, skriver de fortsatt som på 1800-tallet: "De andre" er "usiviliserte", mens "vi" representerter toppen av utviklingen. "Myndighetene i…

Read more