search expand

Nå også i Norge: Protest mot Mel Gibsons “Apocalypto”

I flere land er filmen om Maya-rikets fall allerede blitt slaktet og blitt anklaget for rasisme. Litt forsinket begynner nå debatten om Apocalypto i Norge. “Kinosjefen i Fredrikstad slakter Mel Gibsons nye drama og nekter å vise filmen på kino”, skriver VG. – Dette er en blodsmørje av verste hakke, sier han og legger til at filmen “passer best for «blodtørstige antropologer»”.

Det er jo alltid interessant å få vite hva slags forestillinger som folk har om faget vårt. Men saken er nok at filmen ikke falt i smak hos antropologer. Tyske antropologer fra Universitetet i Bonn gikk ut med en pressemelding der de protesterte mot filmen. Filmen kan være farlig, skriver de:

In his latest movie ‘Apocalypto’, director Mel Gibson creates an image of the Pre-Hispanic Maya as a brutalized and religiously misguided society whose bestiality seals their demise, and whose only salvation is the arrival of the Spanish conquerors and Christian missionaries. While Gibson uses the Maya simply as an analogy for today’s Western society and it’s inescapable faith, he creates a distorted picture of the Mesoamerican civilization which is historically largely unfounded.

(…)

Here, the author mixes a – likewise distorted – Colonial Spanish devaluating propaganda of conquest-time Aztec culture with the presentation of Classic Maya society which had collapsed 300 years before. Cultural achievements of the civilization, such as the evolution of a totally independent writing system and a calendar system which is based on arithmetics which included the concept of “zero”, go unmentioned.

(…)

Not only that this disqualification creates an image of the Pre-Hispanic Maya as an uncivilized and primitive people; the movie has moreover potential to provide new grounds for racism affecting approximately 8 million Maya in Mexico, Guatemala, Belize, Honduras and El Salvador.

>> les hele pressemeldingen (den engelske oversettelsen er nederst på siden)

Antropolog Liza Grandia er ikke opptatt av historiske feil, men framhever spesielt filmens rasistiske budskap:

1. Native Americans are all interchangeable.
2. Mesoamerican cultures are all the same.
3. Indigenous people should remain noble savages, since attempts to build cities and more complex political organization will bring their inevitable demise.
4. The Spanish arrive as if to save the Maya from themselves.

Hun skriver:

Gibson’s slanderous film reinforces the same stereotypes that have facilitated the genocide of Maya peoples and the plunder of their lands starting with the Spanish invasion of 1492 and continuing through the Guatemalan civil war to the present.

>> les Liza Grandias tekst: The Sober Racism of Mel Gibson’s Apocalypto

En oversikt over reaksjoner i den engelskspråklige verden leverer Savage Minds og WAYEB – European Association of Mayanists. Enda mer informasjon fins på Wikipedia.

OPPDATERING: Antropolog Monica Five Aarset har skrevet en kommentar om filen i relasjon til boken ”Harry Potter and International Relations” og debatten rundt ”Vesle Hoa” >> les Mel Gibson, Harry Potter og Vesle Hoa

Filmen ser ut til å føye seg inn i en viss tradisjon, se blant annet Disneyfilm framstiller indianere som kannibaler eller også “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

I flere land er filmen om Maya-rikets fall allerede blitt slaktet og blitt anklaget for rasisme. Litt forsinket begynner nå debatten om Apocalypto i Norge. "Kinosjefen i Fredrikstad slakter Mel Gibsons nye drama og nekter å vise filmen på kino",…

Read more

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

valget i peru Folk vil ha mer medbestemmelse, mindre nyliberalisme på USAs premisser. Valget i Peru kan gjøre Latin-Amerika enda rødere. Men uansett om Alan García (sosialdemokrat) eller Ollanta Humala (litt lenger ute på venstresida) vinner valget – det er grasrota som som har nøkkelen til framtiden: – Det er grasrotas organisering som gir håp, sa sosialantropolog Astrid Bredholt Stensrud på arrangementet Valget i Peru 2006: Alternativer for sosial endring? ved Universitetet i Oslo ikveld (arrangert av
Latinamerikansk Forening og avisa Utrop).

Antropologen har skrevet hovedoppgaven om fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru og skal snart igjen reise til Peru i samband med sin doktoravhandling. Hun ble imponert over kvinnenes arbeid.

– Det er på grunn av organiseringa på grasrota at jeg er optimistisk når det gjelder Perus framtid. Utfordringen er å samle de mange organisasjonen på samme måte som i Bolivia, sa hun.

I hovedoppgaven konkluderer hun:

Mange barn lærer å arbeide av sine foreldre, og på denne måten reproduseres klasse og kjønnsroller. Likevel er det stadig flere unge som fullfører videregående skole. Flere og flere kvinner ser med nye øyne på kjønnsroller og arbeidsdeling, og stadig flere fattige setter spørsmålstegn ved den sosiale hierarkiske orden. I kvinnenes kollektive kamp for overlevelse kan man se spirer til politisk handling og sosial endring.

>> last ned hele oppgaven (pdf)

Nesten hele panelet delte optimismen hennes. For Alfredo Biamont fra avisa Utrop og tidsskriftet La Ventana var det viktig at både hæren og terror-organisasjonen Den lysende sti har mistet mye av sin tidligere makt:

– For 15 år siden var jeg bekymret for at Peru er på vei til å bli en totalitær stat. Nå er jeg ikke lenger bekymret.

For en løpende oppdatering: LAG (Latin-Amerikagruppene i Norge) følger presidentvalget i Peru 2006

(PS: En fordel med å arrangere en slik debatt i en by der 20% av innbyggere har innvandrerbakgrunn er at det sitter mange eksperter blant publikum fra de berørte områdene! Også mange nordmenn med tilknytning til Peru. Mye mer spennende av den grunn!)

OPPDATERING (24.5.06): Per Aage Pleym Christensen har lagt ut sin kommentar på sin blogg med overskriften Sært om Peru på antropologibloggen

LESESTOFF:

Astrid Stensrud: Valget i Peru: Ny brikke til det røde kontinentet?

Astrid Stensrud: Salir Adelante. Fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru (pdf)

Astrid Stensrud: Regional etnografi Peru

Nær 70.000 drept i Peru i årene 1980-2000 (Dagsavisen, 28.9.03)

Peru dreier venstre om (Dagsavisen, 5.5.06)

Indianer søker makten i Peru (Dagsavisen, 7.4.06)

Rødt Sør-Amerika bekymrer USA (VG, 16.1.06)

Den venstreorienterte nasjonalisten Ollanta Humala er tilbake i ledelsen (Klassekampen, 20.3.06)

Presidentkandidat Ollanta Humala vil befri peruanerne fra «amerikanske neo-kolonisme» (VG, 10.4.06)

Mapuchefolket bildar oväntade allianser – oberoende av etnicitet

Chronicles Women’s Social Movements in India: “The small groups of rural women in India fighting for change is something the rest of the world needs to take note of”

Verdens sosiale forum – Globalisering nedenfra

valget i peru

Folk vil ha mer medbestemmelse, mindre nyliberalisme på USAs premisser. Valget i Peru kan gjøre Latin-Amerika enda rødere. Men uansett om Alan García (sosialdemokrat) eller Ollanta Humala (litt lenger ute på venstresida) vinner valget - det er grasrota som som…

Read more

Godt nyttår!

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel “Kawa Mek” Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består av 260 dager (13 måneder av 20 dager), men kalenderen brukes mange steder i Guatemala i dag, skriver han:

Året har 13 “måneder” af 20 dage, og det er to tal, som har en særlig betydning i mesoamerikansk tradition (aztekisk og mayakultur). En shaman i Guatemala har engang forklaret mig, at tallet 20 kommer fra antallet af fingre og tæer på menneskets hænder og fødder, mens tallet 13 kommer fra antallet af led på den menneskelige krop. Andre forklaringer siger, at de 260 svarer til en kvindes graviditet eller til en bestemt atronomiske cyklus.

(…)

I de senere år, hvor mayakulturen har fået en opblomstring, har også kalenderen fået en renæssance. Det gælder både som astrologisk rettesnor og som rituel praksis. I Momostenango er det denne dag, at en udlært shaman træder offentligt frem.

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om Maya-kalenderen

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel "Kawa Mek" Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består…

Read more

Ny bok om nordmenn i kampen mot sioux-indianerne 1862-1863

“Balansert og uhyre spennende om nordmenns deltagelse i krigen mot sioux-indianerne på 1860-tallet” er ifølge Shoaib Sultan i Ny Tid den nye boka “Krigen mot siouxene. Nordmenn mot indianere 1862-1863” av Karl Jakob Skarstein:

Få nordmenn vet at norske utvandrere var aktivt med i indianerkrigene i USA. (…) Boken skiller mellom å skildre hendelsene fra et fugleperspektiv, hvor vi blir forklart hva som skjer, til et personlig perspektiv der vi får lese øyenvitneskildringer fra de som var med på hendelsene. Disse historiene har eksistert i bygdebøker og aviser, spesielt i de norskspråklige avisene som eksisterte i Minnesota på denne tiden. Fra den andre siden har vi en del intervjuer med indianerne som deltok i opprøret. Disse historiene er aldri tidligere blitt samlet og satt inn i en større sammenheng. Selv ikke på engelsk finner vi mye litteratur om sioux-opprøret i 1862.

>> les hele anmeldelsen i Ny Tid

"Balansert og uhyre spennende om nordmenns deltagelse i krigen mot sioux-indianerne på 1860-tallet" er ifølge Shoaib Sultan i Ny Tid den nye boka "Krigen mot siouxene. Nordmenn mot indianere 1862-1863" av Karl Jakob Skarstein:

Få nordmenn vet at norske utvandrere…

Read more

Grisi siknis blant miskitoindianerne, hekseri og autonomi

Tidsskrift for den norske lægeforening

Helseministeriet i hovedstaden har sendt prester, leger, psykologer, psykiatere og antropologer til Rio Coco i Nicaragua for å få bukt med epidemien grisi siknis, som hvert år forårsaker dyp fortvilelse og krise blant miskitoindianerne. Men uten hell. De eneste som ser ut til å klare å få bukt med fenomenet er tradisjonelle «hekser», «sukias» og «curanderos». >> les mer

Tidsskrift for den norske lægeforening

Helseministeriet i hovedstaden har sendt prester, leger, psykologer, psykiatere og antropologer til Rio Coco i Nicaragua for å få bukt med epidemien grisi siknis, som hvert år forårsaker dyp fortvilelse og krise blant miskitoindianerne. Men uten…

Read more