search expand

Eksperimentering med kjønnsidentitet: Vil nordmenn være like tolerante som tyrkere?

Nordmenn føler seg gjerne åpne og tolerante. Men mens transvestitter blir pepet ut i Norge, er de stjerner i Tyrkia, skriver antropolog Anne Ellingsen i Bergens Tidende.

I motsetning til Norge der eksperimentering med kjønnsidentitet er noe nytt for folk flest, er transvestisme i Tyrkia del av en lang tradisjon fra sultanenes tid, påpeker hun. Kjønnsskifteoperasjoner på menn er mer vanlige og hyppige i Tyrkia enn i mange andre land.

Ellingsen møtte de første tyrkiske transvestitter mens hun studerte Arabesk – den mest populære musikkstilen i Tyrkia. Tyrkiske transvestittene er nemlig vanligvis utøvere av Arabesk. Hun var overrasket: “Å koble de uvanlig feminine mannsstemmene man hørte overalt med bilder av glamorøse kvinner, falt meg ikke inn”, skriver hun.

>> les hele saken i Bergens Tidende

SE OGSÅ:

Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene – Hvert år fødes det fem til ti barn med ubestemt kjønn i Sverige.

– Lettere å være homofil i muslimske samfunn enn i Europa

Nordmenn føler seg gjerne åpne og tolerante. Men mens transvestitter blir pepet ut i Norge, er de stjerner i Tyrkia, skriver antropolog Anne Ellingsen i Bergens Tidende.

I motsetning til Norge der eksperimentering med kjønnsidentitet er noe nytt for folk…

Read more

– Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Trenden er entydig: Færre og færre jenter i Norden blir omskåret. Få ut denne nyheten! Kunnskap om at kvinnelig omskjæring er på vei ut, er den beste beste beskyttelsen for jentene som fortsatt risikerer omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i Dagbladet:

Om vi tenker oss en familie der en av foreldrene lurer på om datteren bør omskjæres eller ikke – hvilket budskap gjør jenta tryggest: Overskrifter om at massevis av norske jenter fortsatt omskjæres eller kunnskap om at omskjæring i og med migrasjonen overgis av de fleste?

Det går an å være på vakt og ha retningslinjer for hvordan samfunnet skal håndtere mistenkte tilfeller, uten at vi samtidig påstår at massevis av jenter omskjæres. Den beste beskyttelsen for jentene som fortsatt virkelig risikerer omskjæring er at foreldrene deres får vite hvor mange av deres landsmenn som har overgitt tradisjonen.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene? Få, om noen, om­skjæ­rer sine døt­re et­ter at de er kom­met til Nor­ge

Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”

Circumcision: “Harmful practice claim has been exaggerated”

Trenden er entydig: Færre og færre jenter i Norden blir omskåret. Få ut denne nyheten! Kunnskap om at kvinnelig omskjæring er på vei ut, er den beste beste beskyttelsen for jentene som fortsatt risikerer omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i…

Read more

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt anmeldt i Morgenbladet.

Lasse Midttun er mer enn fornøyd of skriver:

Hylland Eriksens form er leservennlig som få andres. Han sier viktige og fornuftige ting på en så sprudlende og lett kåserende måte at man nesten ikke merker at man blir fortalt noe – et klassisk pedagogisk grep. Han er samtidig så rettferdig og anstendig at nesten alle noenlunde vettuge holdninger til lykkeproblemet får ordentlig behandling og blir skikkelig vurdert.

Hylland Eriksen faller heller ikke i fella med de enkle løsningene. Han lar han boken munne ut i omtale av noen hovedinnfallsvinkler til oppnåelse av lykke, en slags finalister, ifølge Midttun:

En av disse innfallsvinklene, eller svarene, er «42», hvilket jo er hva superdupercomputeren i The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy hevder som meningen med livet. Dette er kode for at det egentlig ikke er noen mening med livet, at det dypest sett er absurd («mennesket føder skrevende over en grav», som Beckett uttrykte det) og at veien til lykken er aksept av denne absurditeten.

En annen vinkel på lykken for Hylland Eriksen er at det er tre ting som gir livet mening: «Å tro på Gud, å få barn og det tredje har jeg glemt», hvilket tar opp i seg de to klassiske trøsterne: religionen og familien, eller religion og darwinisme for dem som liker å se vitenskapelig på det.

Den tredje løsningen Hylland Eriksen nevner er det å strekke seg etter noe i livet, noe vanskelig, noe som krever hardt arbeid og mye innsats og helst godt samarbeid, og dette kaller han «Czikszentmihályi- og (Nils Arne) Eggen-metoden». Andre med mindre fotballkunnskap kan kanskje tenke på det som John F. Kennedy-holdningen: «We choose to go to the Moon and do the other things as well, not because they are easy, but because they are hard.»

>> les hele anmeldelsen i Morgenbladet

Boka er blitt omtalt (om enn veldig kort) i Østlandsposten og i Vårt Land. Den vil også være tema i NRKs frokost-tv på onsdag, 12.3.08.

OPPDATERINGER: Anmeldelse i Aftenposten: Misnøye i paradis og intervju i Lokalavisen Groruddalen: – Skituren skal være hard, kvikklunsjen skal inntas i motvind samt anmeldelse i Dag og Tid

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt…

Read more

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

(LENKER OPPDATERT 8.10.21) – Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam til forskning.no.

Roalkvam leder et tverrfaglig forskningprogram som skal prøve å finne ut hvorfor noen land har bedre vaksinedekning i andre.

Hun forklarer:

– Når store organisasjoner som WHO eller GAVI undersøker vaksinedekning, har de ofte fokus på forsyning – på å sørge for at vaksinene er tilgjengelige. Vår hypotese er at det også er andre faktorer som virker inn på vaksinedekningen i et samfunn.

– Lokalbefolkningen lurer nok ofte på hvorfor de skal la fremmede sprøyte ukjente stoffer inn i kroppene deres. Og hvorfor det brukes masse ressurser på å behandle friske barn med sprøyter, mens helsevesenet ikke kan gjøre noe for det syke barnet eller bestemoren man pleier hjemme.

– Kanskje handler lav vaksinedekning om at folk ikke har tillit til systemet. Hva kan man i tilfelle gjøre med det?

>> les hele saken på forskning.no

>> les sak i Uniforum: Får 10 millionar til forsking på vaksinasjon

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

(LENKER OPPDATERT 8.10.21) - Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam…

Read more

Doktoravhandling: “Omsorgsarbete i omvandling. Genus, klass och etnicitet inom hemtjänsten”

Det er ikke lenger bare hvite heteroseksuelle arbeiderklassekvinner som jobber i hjemmetjenesten. Hva hender når også flere og flere menn og omsorgsarbeidere fra andre deler av verden jobber sammen? Antropolog Renita Sörensdotter har vært på feltarbeid blant to hjemmetjenestegrupper for å studere omsorgsarbeidernes innbyrdes relasjoner. Resultatet er en doktoravhandling som hun skal forsvare på torsdag 28.2.08 ifølge en pressemelding fra Stockholms universitet.

Den ene gruppen hun studerte består av hvite svenske arbeiderklassekvinner. Den andre gruppen er mer blandet i forhold til kjønn, etnisitet og klassebakgrunn.

Renita Sörensotter forteller at omsorgsarbeidernes arbeidsvilkår beror på sammensetningen av personalgruppen:

– I den enhetliga kvinnogruppen i bruksort skapas normer för hur en kvinna förväntas bete sig och uppträda. Det finns tydliga krav på ett gemensamt tyckande och tänkande. Detta är trivsamt för de flesta i gruppen, samtidigt kan det bli för snäva normer för den som inte passar in i gruppen.

– I den blandade gruppen i Stockholm är det högre i tak och mer utrymme för olikhet, samtidigt skiktas gruppen genom att vita svenska män får högre status än andra, medan män med utomnordisk bakgrund och mörk hudfärg problematiseras.

>> les hele pressemeldingen

>> Avhandlingens abstract

Avhandlingen er kun tilgjengelig på papir.

I Norge har antropolog Marie Louise Seeberg skrevet en bok om helsevesenet dere flere og flere sykepleiere har innvandrerbakgrunn, se tidligere omtale Når velferdsstaten møter verden – ny bok.

SE OGSÅ:

En nytt marked for arbeidsmigrasjon: Helsepersonell som eksport”vare”

Utenlandske leger redder danskernes helse

Tjenestepiker og helsearbeidere: Migrasjon gir kvinner makt

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Tradisjonelle mannsidealer forsterkes – Doktorgrad på menn som sykepleier

Det er ikke lenger bare hvite heteroseksuelle arbeiderklassekvinner som jobber i hjemmetjenesten. Hva hender når også flere og flere menn og omsorgsarbeidere fra andre deler av verden jobber sammen? Antropolog Renita Sörensdotter har vært på feltarbeid blant to hjemmetjenestegrupper for…

Read more