search expand

“Våre religioner bunner i universelle behov og lengsler”

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er mer enn tekstene og det prestene sier. Forskerne ser derfor på religion som noe som springer ut av vår egen hjerne, eller den menneskelige natur: “Som teologen Loyal Rue sier det: Religion handler ikke om Gud, men om oss selv”, skriver Vassnes:

Religion var viktig for å skape fellesskap som var større enn familien, og religionenes suksess har hengt sammen med deres evne til å sveise folk sammen i forhold til et “høyere” formål. For mange er dette aspektet det viktigste ved religionen, og man har ment at religion har vært nødvendig for moralen, fordi “uten Gud er alt lov”. Men det interessante er at de grunnleggende moralske forestillingene er de samme uansett kultur eller religion:

Alle religioner fordømmer løgn, tyveri, utroskap, vold og drap (uten i visse situasjoner). Alle religioner har også sin versjon av “den gylne regel”: “Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg!” De har også sine forestillinger om renhet, om det religiøse fellesskapet som en familie, med Gud som øverste “far”, med mer.

Et slikt perspektiv på religion gjør det ifølge Vassnes lettere å forstå både oss selv og “de andre”:

Det gjøres et stort vesen av de skriftlærdes uoverensstemmelser, selv om disse betyr lite for 95 prosent av de troende. Dette fordi man etter den klassiske modellen tror at religion er et intellektuelt system som stappes ned i hjerner som er tomme i utgangspunktet. Derfor tror man for eksempel at dersom muslimer skal kunne leve sammen med resten av verden, må det skje en reformasjon “ovenfra”, islam må “moderniseres”.

Det man overser, er at det innen islam alltid har eksistert retninger som har hatt det man etterlyser: toleranse og humanisme. Men i en religionsforståelse som fokuserer på læren, forsvinner sufismen og andre ikke-dogmatiske religionsformer – de som legger vekt på det fellesmenneskelige.

>> les hele saken Aftenposten

Vassnes skriver regelmessig i Klassekampen og har nå vært med på å starte opp tidsskriftet Marg – et interessant prosjekt.

SE OGSÅ:

Religion – et ankerfeste for nasjonen? Hvorfor så mange debatter om religion for tiden?

Religion redder flyktninger fra Rwanda

Kulturblikk på religionen: For første gang anlegger en religionshistorie det samme kulturanalyserende blikket på statens religion som på andre religioner

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er…

Read more

Ny masteroppgave: Under huden på Koranskolebevegelsen

Både forskere og tyrkiske myndigheter ser ofte på den tyrkiske Koranskolebevegelsen som fundamentalistisk. Men egentlig holder de på med helt vanlige religiøse aktiviteter, mener antropolog Johannes Elgvin. Han mener at det er viktig å ufarliggjøre det som er ufarlig.

I sin masteroppgave “Koranskolens folk. En kvalitativ studie av en tyrkiskdominert islamsk menighet i Oslo” tar han et oppgjør med tidligere forskning på Koranskolebevegelsen. Han la bl.a. merke til at mange studier (stort sett skrevet av religionsvitere) bygger på de samme kildene og lite originalt feltarbeid. På den måten reproduseres delvis uriktige eller problematiske forestillinger om bevegelsen. Mange forskere formidler de merkelappene som andre har gitt bevegelsen:

I et intervju med meg sa han:

– Mange forskere bruker begrepene “islamisme” og “fundamentalisme” når de beskriver bevegelsen. Men dette gjør de ofte uten å forklare hva de mener med disse begrepene. Kanskje religionsviterne omtaler bevegelsen som fundamentalistisk fordi de oppfatter fundamentalister som bakoverskuende og opptatt av islams fundamenter, Koranen og sunna. Men islamsk fundamentalisme har fått sterke negative konnotasjoner festet ved seg i ”Vesten”, som ofte er knyttet til vold og terrorisme.

– Når en vet hvordan disse begrepene brukes i media så må jeg si at forskerne gjør en slett jobb. Vi bør være forsiktigere med å benytte oss av termen, mener jeg, og alltid presisere hva vi legger i begrepene vi bruker.

>> les intervjuet

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Drar til Tyrkia for å forstå Norge: Hvorfor er de, selv om de har vokst opp her, så opptatte av å være tyrkisk?

Pamuk og den tyrkiske ære

Både forskere og tyrkiske myndigheter ser ofte på den tyrkiske Koranskolebevegelsen som fundamentalistisk. Men egentlig holder de på med helt vanlige religiøse aktiviteter, mener antropolog Johannes Elgvin. Han mener at det er viktig å ufarliggjøre det som er ufarlig.

I…

Read more

Unni Wikan: “Æreskulturer” må ikke demoniseres

“Det nya folkehemmet” heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema – æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere æreskulturer, men de må omvandles slik at de lar seg forene med grunnleggende menneskelig rettigheter.

Unni Wikan skriver ofter mye klokt men ofte generaliserer hun på en uforsvarlig måte. I begynnelsen for eksempel forklarer hun æresbegrepet:

I dagens Sverige eller i resten av Europa är heder för de flesta ett ganska löst begrepp som inte ger några tydliga moraliska fingervisningar. Om man frågar vad som krävs för att ”ha” eller ”få” heder får man många olika svar. ”Heder” är diffust, mångtydigt och gammalmodigt – inte precis vad moderna människor sätter högst.

Men det gör man i hederskulturer – alltså grupper där begrepp om heder, vanära och skam råder. Fadime Sahindal uttryckte det väl när hon sa om sin släkt: ”Jag har trampat på deras heder, hedern är allt de har.” (…) Hederskul­turer legitimerar våld. Våld är acceptabelt, till och med värt sitt pris eftersom det tjänar ett högre syfte. Kollektivets intressen är överordnade individens väl och ve.

Men hun skriver også at denne “æreskulturen” ikke er nødvendigvis noe som kom hit med innvandringen, men et resultat av forholdet mellom minoritet og majoritet:

I en situation där många män med invandrarbakgrund marginaliserats, avmaskuliniserats och lever i utanförskap, utgör hederskulturen en källa till identitet. Mycket tyder på att hederskulturer växer sig starkare i det nya Europa. Det handlar om att ersätta samhällets makt och kontroll med den egna makten och kontrollen. Hederskulturen framstår som ett positivt föredöme i kontrast till den kultur som det offentliga samhället företräder och som uppfattas som degenererad och normupplösande.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Unni Wikan hører til det hvite flertallet som knytter æresdrap til ikke-hvite nordmenn. Men kanskje er det på tide å utfordre stereotypene, se bl.a.

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologe

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

"Det nya folkehemmet" heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema - æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere…

Read more

Skriver antropologi-oppgave om Facebook

Katrine Kielland, bachelorgradstudent i sosialantropologi ved NTNU Trondheim, har valgt å skrive oppgave om facebook, melder Romsdals Budstikke. Temaet for oppgaven er “nettsamfunn som opprettholdende av sosiale relasjoner i det virkelige liv.”

Alle som har brukt et par timer i dette nettsamfunnet vet at her er det mye spennende å studere.

Faglig interessant er også at det har utviklet seg en stor antropologi-gruppe der – den heter Norske antropologers fjesbokforening og har 132 medlemmer!!

Fra selvbeskrivelsen:

For alle utskrevne og innskrevne antropologistudenter i vårt langstrakte land. Førsteårsstudent? Masterstudent? På feltarbeid? Doktogradsstipendiat? Ansatt i akademia? Ansatt i næringsliv? For diskusjoner, idemyldring, tull og tøys, og anbefalninger av litteratur.

Det som mange ikke klarte å skape på tradisjonelle nettsider kommer kanskje til å fungere på facebook?

Det har vært flere gode kommentarer om Facebook i det siste. Antropolog Elisa “tiqui” Vik forklarer hvorfor hun er på facebook-kjøret, Katrina Aspaas skriver i Aftenposten Noen sverger til Frimurerlosjen og Opus Dei. Vi andre har Facebook og fra Pål Dimmen får vi en nettverksjunkies bekjennelser.

SE OGSÅ:

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Skriver masteroppgave om “World of Warcraft”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Når unge muslimer chatter med imamen

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Ethnographic research on Friendster’s online communities

An Ethnographic Study on Online Communities in Saudi Arabia

maxmod :: online among the gamemodders – a research-project in cyberanthropology

Ethnographic Flickr

Katrine Kielland, bachelorgradstudent i sosialantropologi ved NTNU Trondheim, har valgt å skrive oppgave om facebook, melder Romsdals Budstikke. Temaet for oppgaven er "nettsamfunn som opprettholdende av sosiale relasjoner i det virkelige liv."

Alle som har brukt et par timer…

Read more

Doktoravhandling: Derfor lager de bråk

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling “De umulige børn og det ordentlige menneske”. Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.

Å lage bråk og macho-oppførsel er nemlig et typisk oppførsel blant marginaliserte folk. Når altså muslimske gutter “laver ballade” har dette ingenting med deres “kulturelle bakgrunn” å gjøre.

Hun forklarer:

Forældre og lærere formaner drengene om at opføre sig ordentligt og arbejde i skolen. Men i skolen oplever de at være dumme elever, som taler dårligt dansk. I stedet søger de status i en hård maskulin form, hvor ballade og en fælles muslimsk indvandreridentitet giver status. En sådan adfærd må lærerne disciplinere, og det får drengene til at føle, at lærerne ikke kan lide dem, og at det altid er “indvandrerne”, der får skældud. Resultatet er modstand mod skolen og en fælles ballademageridentitet.

De etniske minoritetsbørn erfarer generelt, at de ikke kan blive danske. De samler sig derfor om den identitet, de har til fælles på tværs af etniske skel – nemlig den muslimske. Den giver dem en moralsk styrke og et større fællesskab, men bliver samtidig forbundet med at lave ballade og være i opposition til danskerne, som, de oplever, opfører sig pænt og får ros.

Når etniske danske børn opfattes som dygtige, fordi de taler et standarddansk og mange etniske minoritetsbørn oplever, at de er dårlige elever, og drengene reagerer på det med ballade, skaber det et mønster, som børnene fortolker som en forskel på danskere og muslimer.

>> les hele saken på folkeskolen.dk

>> “Balladens anatomi” – en lengre sak om avhandlingen i Weekendavisen

>> Intervju med Laura Gilliam om avhandlingen

SE OGSÅ:

Varför uppfattas vissa individer och grupper som mer främmande än andra?

– Heller gate- enn æreskultur: De afrikanske guttene som selger hasj ved Akerselva, står i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo.

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Har liten sans for den kulturelle forklaringen – Ungdomsopprør i Paris

Somalisk ungdom like flink som andre ungdommer

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling "De umulige børn og det ordentlige menneske". Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.…

Read more