individ og samfunn | antropologi.info

De fattige blir lei av antropologer

Published on March 11, 2011 by lorenz Posted in antropologi allment, Danmark, individ og samfunn, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Mens antropologer, sosiologer og psykologer bruker nesten all sin tid på å studere fattige, alenemødre og utsatte innvandrere klarer de mektige å unnslippe forskernes granskende blikk. Dette påpeker Merete Mazzarella i en kommentar i Sydsvenskan.

Hun forteller også om en dansk sosiolog som erfarte at beboerne i en mindre priviligert forstad i København rett og slett er blitt lei av alle de etnologer, sosiologer, antropologer og psykologer som kommer for å intervjue dem. Han fikk beskjed om at de ikke orker flere.

Anledningen for hennes kommentar er en av de sjeldne studiene om de rike og mektige i Danmark som nylig kom ut: Firmaets Mænd – De danske topdirektørers kollektive biografi (pdf) av av Christoph Houman Ellersgaard og Anton Grau Larsen Den fikk mye oppmerksomhet nettopp fordi det finnes bare få slike studier.

Hvorfor er det slik? Det er lettere å forske på utsatte grupper. Folk med makt har liten interesse i at deres livsstil og deres nettverk blir gjenstand for studier. Kanskje de rike ikke er eksotiske nok for som Mazzarella skriver, kan også noen forskere “känna sig uppriktigt besvärad av blotta tanken att forska om eliter, ungefär som om det innebar att vända sökljuset mot de egna grannarna.”

Studien om toppsjefene avslørte at lederne av Danmarks 100 største bedrifter lever et gettoliv uten mye kontakt med folk flest. Dette er en konservativ gjeng menn med hjemmeværende kone og mange barn. De har alle samme overklassebakgrunn: direktørsønner, arvinger, adelige etc. Det er deres familiebakgrunn som sikrer dem en karriere oppe i hierarkiet. De er født til makten.

>> Merete Mazzarellas kommentar om eliteforskning

>> Danske topdirektører er født til magten (videnskab.dk)

SE OGSÅ:

Anthropologist uncovers how global elites undermine democracy

– Lite forskning på elitene

Her kan du studere “Norges adel”

Antropolog: Uten dress ingen makt

Gjør lav klasse etnisitet mer synlig?

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

Hun forteller også om en…

Doktorgrad: Dør av kreft fordi de unngår legebesøk

Published on February 17, 2011 by lorenz Posted in Danmark, doktoravhandlinger, individ og samfunn, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Utsatte legebesøk er årsaken til at mange dør av kreft. I sin doktoravhandling forklarer antropolog Rikke Sand Andersen hvorfor mange dansker nøler med å oppsøke legen, melder Kræftens Bekæmpelse og aviser som Information.

Hun har fulgt 30 kreftpasienter i alderen fra 32 til 82 år i region Midtjylland. Mange utsetter legebesøket av angst for en kreftdiagnose, andre av hensyn til omgivelsene sine eller fordi de ikke vil virke som hypokondrer.

Antropologen forteller:

– Jeg kan se et mønster i svarene, som ud over folks overvejelser om, hvorvidt de kan tillade sig at forstyrre deres egen læge, også afslører, at mange finder det svært at vurdere, om deres symptomer er de rene bagateller eller et reelt tegn på sygdom. Med andre ord: Er det blot kroppen der ”larmer” lidt, eller er det alvorlig sygdom. Derfor kan der let gå nogen tid, inden de reagerer på det.

– Ofte finder mange jo alle mulige gode forklaringer på de symptomer, de oplever. Hvornår er rumlen i maven et tegn på kræft, og hvornår skyldes det stress?

– Man kommer ikke uden om, at det er en ”social begivenhed” at blive syg. For nogle er det forbundet med et tab af status. For andre kan det forrykke nogle sociale strukturer og ændre på den rollefordeling, de har i deres familie. Mange trækker derfor tiden ud ved at ”stikke hovedet i busken”. De vil ikke pylres om. De vil lige på ferie, flytte eller skifte job, inden de går til lægen

En typisk forklaring lyder slik:

”Min rumlen og uro i maven startede nok for halvandet år siden, hvor jeg var sløj med influenza. Men der har været så meget andet at se til med bl.a. sygdom i familien, så jeg troede bare, at mavesmerterne skyldtes det stress og pres, jeg var under. Først da smerterne blev rigtig stærke, gik jeg til lægen. Man vil jo ikke være hypokonder, vel?” (63-årig kvinde med tyktarmskræft)

Antropologen mener det er viktig å undersøke hvordan helsesystemet påvirker folks beslutninger om å oppsøke legen.

>> les hele saken på cancer.dk

>> last ned hele avhandlingen Approaching Patient Delay and Cancer. Anthropological Perspectives on Concepts and Causes (pdf)

SE OGSÅ:

Redselen for HIV/AIDS: HIV-smittede holder sykdommen hemmelig

Hvordan studere og forstå lidelse?

Hvordan måle effekten av alternativ behandling?

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

“Ethnographic perspectives needed in discussion on public health care system”

Hun har fulgt 30 kreftpasienter i alderen fra…

Hva er vitsen med Paradise Hotel?

Published on February 16, 2011 by lorenz Posted in Danmark, individ og samfunn, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, ungdom oppvekst

“Jeg kan kun se tomme menneskehylstre uden sjæl og folk der udnytter dem. Ligemeget hvor mange fine ord man pakker det ind i, er det fornedrende at udstille desperate mennesker.”

Det er lett å uttale seg nedlatende om programmer som Paradise Hotel som “Richard”. Han kommenterer refleksjonene til masterstudent i antropologi, Sarah Warny Berg, som har skrevet kronikken Til fest med guderne fra ‘Paradise Hotel’ i Politiken.

Antropologen har vært på feltarbeid for å finne ut hva det er som får folk til å delta i denne reality-serien.

Som antropolog studerer man slike serier som fenomen for å forstå samfunnet vi lever i – helt uavhengig av om det er latterlig for noen eller ikke.

Det er blitt en fin tekst om en Paradise Hotel-fest der Sarah Warny Berg samtidig forteller leserne om at antropologi slett ikke handler om såkalte eksotiske folkeslag på fjerne kontinenter:

Blikket på de andre gjorde, at man senere i antropologien begyndte at vende blikket hjemad og forundre sig over, hvorfor det egentlig var, at man gjorde, som man gjorde i antropologens egen kultur. Jeg spænder derfor tropehjelmen og begiver mig ud på en postmodernistisk safari for at finde ud af, ’hvorfor de gør, som de gør på Diskotek IN’. (…) Tropehjelmen minder mig om, at jeg skal se det fremmede i det velkendte og det velkendte i det fremmede. (…) En tilsyneladende kaotisk diskoteksfest åbenbarer måske en dybereliggende diskurs i samfundet.

Og denne diskursen handler blant annet om medier, ritualer og behovet for å bli sett og anerkjent.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

Idol og Afghan Star: Slik holder talentprogrammer samfunnet sammen

”Eurovision produces a new form of unity”

Earth Hour – The first globalized ritual?

Exploring the honor culture of social media

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

Estetisk kapital: Masteroppgave blir blogg

"Jeg kan kun se tomme menneskehylstre uden sjæl og folk der udnytter dem. Ligemeget hvor mange fine ord man pakker det ind i, er det fornedrende at udstille desperate mennesker."

Det er lett å uttale seg nedlatende om programmer som Paradise…

Engasjerer antropolog for å forklare lav fravær blant elever

Published on February 16, 2011 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, Danmark, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

For to år siden ansatte en kommune i Danmark en antropolog for å få ned sykefraværet. Nå har Viby skole i Danmark engasjert en antropolog for å forklare det lave fraværet blant elevene.

Antropolog Karin Daugaard Hansen forklarer:

“Jeg skal se, hvad det er, der virker for Viby Skole. Det handler rigtig meget om hverdagsrutiner og de små ting. Det er det, jeg kalder for tavs viden. Det er noget, man bare gør uden at tænke over det, for sådan gør man bare. Det er de helt små ting, jeg kigger efter, når jeg observerer.”

>> les hele saken i Hvidovre Avis

Antropologen har vært borti lignende problemstillinger i sin masteroppgave om frafall i yrkesfagene

SE OGSÅ:

Ansetter antropolog for å få ned sykefraværet

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Helsevesenet etterlyser antropologer

Doktoravhandling: Langtidssykemelding positivt for utbrente

For to år siden ansatte en kommune i Danmark en antropolog for å få ned sykefraværet. Nå har Viby skole i Danmark engasjert en antropolog for å forklare det lave fraværet blant elevene.

Antropolog Karin Daugaard Hansen forklarer:

"Jeg skal se, hvad…

Doktoravhandling tetter hull i Bygde-Norge

Published on January 11, 2011 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, individ og samfunn, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, miljø og økologi, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Altfor få antropologer interesserer seg for livet i Bygde-Norge. Anne-Katrine Brun Norbye er en av dem. I tre år har hun vært på feltarbeid på stølene i Hemsedal og dokumentert livet der. Like før jul forsvarte hun doktoravhandlingen sin “En fornemmelse av støl”.

På 300 sider skriver antropologen om alt fra navn på husdyr til slektskap, selvrealisering og kvinnefellesskap, om lyden av stillhet, stølturisme, fortellinger om det underjordiske Haugafolket, magi, ritualer og innovasjon. Ja, hun har skrevet en riktig tradisjonell etnografi om norske forhold.

Jeg må si det var klart en av de beste avhandlingene jeg har lest i det siste. Den er velskrevet med nesten uten jargon. Hun setter også funnene sine i en større sammenheng. Livet på stølene kan lære oss noe nytt om tilhørighet og integrering, livskvalitet og globalisering.

Forskeren fra Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (SAI) viser blant annet hvor viktig følelser og sanseinntrykk er for å skape tilhørighet til et sted – aspekter som forskningen om tilhørighet hittil har viet lite oppmerksomhet.

Avhandlingen er dessverre ikke tilgjengelig på nett, men jeg har skrevet en sak om den på SAIs hjemmeside og oppsummerte en artikkel av henne om magi, trolldom og Haugafolket i Hallingdal.

SE OGSÅ:

Hvor er antropologene når Bygde-Norge går på jakt?

Hva skjer med bygdekulturen?

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Ordinær i Oslo eller stjerne i Finnmark? Doktoravhandling om innflyttere

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Les bygdebøker!