search expand

Estetisk kapital: Masteroppgave blir blogg

Flere bloggende antropologer! Estetisk kapital heter en ny blogg. Bak bloggen står Mari Mikkelsen som tidligere i år leverte masteroppgaven Fordi jeg fortjener det! Skjønnhet som identitetsmarkør blant unge kvinner i Oslo.

Oppgaven har fått stor oppmerksomhet: Sminker seg for facebook og Må kvinner være vakre, skriver avisene blant annet. Nå på lørdag har hun vært på TV: Tør ikke innrømme utseendefokus.

Og på bloggen til Julie R. Andersen fortsatte diskusjonen der hun skriver om Investering i estetisk kapital og gjesteblogger Geir Stene om Investering i estetisk kapital, forsøk 2.

“Nå har oppgaven fått omtale i både radio, aviser, nettaviser, magasiner, blogger, bokomtaler og nå også på tv. Makan! Har fått en god del respons på TV2-saken, blant annet henvendelser fra flere som ønsker å få oppgaven tilsendt”, skriver Mari Mikkelsen på bloggen sin.

SE OGSÅ:

Masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Nå skriver også Aftenposten om masteroppgaver

Antroblogging i Aftenposten!

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Skjønnhet: “Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Flere bloggende antropologer! Estetisk kapital heter en ny blogg. Bak bloggen står Mari Mikkelsen som tidligere i år leverte masteroppgaven Fordi jeg fortjener det! Skjønnhet som identitetsmarkør blant unge kvinner i Oslo.

Oppgaven har fått stor oppmerksomhet: Sminker seg for…

Read more

– Ingen vits å argumentere mot anti-muslimske konspirasjoner

(sist oppdatert 8.12.10) Bøker, filmer og debatter om “muslimer” er populære, spesielt hvis de handler om “den muslimske fare”. Se for eksempel denne utmerkete oversikten.

Nå er det Walid al-Kubaisis tur å slå til. I filmen Frihet, likhet og det muslimske brorskap viser han hvordan Den muslimske brorskap tar over makten i Europa.

Som forventet fikk filmen stor oppmerksomhet og rost opp i skyene på høyreekstreme blogger og nettsteder som document.no. Men ikke bare der.

Da al-Kubaisi etter premievisningen ble spurt om han har forståelse for at filmen virker konspiratorisk og paranoid, brøt hele salen ut i hånlatter og buing.

– Det er helt fortvilt å argumentere når folk legger seg på den linja. De bare slenger ut de mest vanvittige påstander, og så trekker de seg tilbake. Og folk svelger budskapet ukritisk. Det er nesten ikke noe poeng i å argumentere imot. Folk bryr seg lite om hva forskningen sier, når de først har bestemt seg for en slik konspirasjonsteori, sier sosialantropolog Sindre Bangstad til Fritanke.no

Antropologen sammenligner al-Kubaisis film med nazistisk propaganda på 30-tallet:

– Dette er en propagandafilm som, stikk i strid med hva forskningen sier, bidrar til å befeste et inntrykk av at det er en global sammensvergelse anført av muslimsbrødrene for å etablere et islamsk herredømme i Europa. Samtidig legges det til grunn at norske muslimer, nærmest uansett hva de selv sier, er en del av denne planen. Denne måten å tenke på har vi vært vitne til før i Europa. Vi så det i propagandafilmer og litteratur på 30-tallet.

Filmen er et konspiratorisk makkverk, mener han og kritiserer dessuten at al-Kubaisi nektet å møte ham til debatt om filmen.

I et innlegg i Dagbladet forrige fredag (ikke på nett) skriver Bangstad bl.a.

(1)   Al-Kubaisi vil videre ha oss til å tro at MB er en enhetlig bevegelse med en grandios plan for å etablere et globalt herredømme (kalifatet). Akademisk forskning på islamisme har for lengst har demonstrert at MB har vært utgangspunktet for etter hvert svært så mangslungne og sammensatte bevegelser. MB i Egypt er sant og si langt mer opptatte av nasjonalstaten enn det globale kalifatet.

(2)   Al-Kubaisi finner det problematisk at akademikere i nærmere tredve år har sondret mellom ulike former for islamisme. Han om det. Hovedstrømningen i det egyptiske MB tok alt på 1960-tallet avstand fra voldsromantikk, og bestemte seg for at kampen for å nå sine målsetninger om en islamsk stat med shari‘a måtte finne sted med fredelige virkemidler, og innenfor rammen av det eksisterende politiske systemet.

(3)  Al-Kubaisi hevder i fullt alvor at muslimer i Europa “stiller krav om rettigheter    uten til gjengjeld å vise interesse for kontinentets historiske tradisjon og verdier.” Generaliseringsnivået er forbløffende.  Alle muslimer i Europa?

(…)

Walid al-Kubaisi er i likhet med Ayaan Hirsi Ali en begeistret tilhenger av Samuel Huntingtons tese om ‘sivilisasjonskonflikt’, og gjør i likhet med henne sitt beste for at tesen skal bli en selvoppfyllende profeti.

Sjekk Kubaisis innlegg Vår religiøse skjebne og intervju i Klassekampen.

Olav Elgvin hadde en annen kronikk på trykk i Dagbladet som han har lagt ut på den utmerkete bloggen sin, Muslimprosjektet.

Han skriver at filmen ikke handler om Det muslimske brorskapet, men om sekulære muslimer i den arabiske verden, som mener det samme som al-Kubaisi: “Det er som om en egyptisk filmskaper kom til Norge for å lage en film om SV, og primært intervjuet politikere fra FrP. Eller om noen ville lage en film om Høyre, og primært intervjuet politikere fra Rødt.”

Han viser også til nyere forskning. Bøkene han nevner er dels svært kritiske til brorskapets virksomhet. Men de tegner et helt annet bilde av organisasjonen enn al-Kubaisis film gjør. Interessant debatt i kommentarfeltet!

Flere anmeldere påpeker at filmen er lite troverdig og for mye preget av synsing, for eksempel Eirik Løkke i Minerva som ellers er “langt på vei enig med Al-Kubaisis skeptiske sinnelag og mener trusselen fra islam(istene) er reell”.

Også Kjersti Nipen i Aftenposten er i utgangspunkt velvillig innstilt og må konkludere at sammensausingen av ulike elementer gir assosiasjoner til et konspirasjonmakeri som ikke tjener filmens argument.

Yousef Assidiq betegner brorskapet som “en politisk ideologisk gutteklubb full av svette, feige mannfolk i dress”, men legger til at det “ikke er annerledes å diskutere Europas demokrati med Det Muslimske Brorskap, enn med den ideologiske venstresiden i Norge.”

Men alle disse argumenter vil nok ikke hjelpe noe særlig.

Det er litt som å diskutere med såkalte “klimaskeptikere. Det er som å snakke til veggen.

I magasinet Klima som ble utgitt av klimaforskningssenteret Cicero er det en interessant artikkel som kanskje kan være relevant her. Den heter “Å snakke til veggen”. Der står det blant annet:

Mange tror at bare folk får riktig informasjon om klimaproblemet, så vil oppfatningene deres sammenfalle med den vitenskapelige konsensus. Men slik er det nødvendigvis ikke. En gruppe forskere i The Cultural Cognition Project som ledes av Yale-professoren Dan Kahan, hevder at våre overbevisninger om hvordan et godt samfunn er organisert, bestemmer hva vi velger å tro er sant og usant.

OPPDATERING: Klassekampen-journalist Amal Wahab har oppsøkt fire sentrale kilder i filmen. Alle føler seg grovt misbrukt i filmen.

Se også Thomas Hylland Eriksens kommentar Ytringsfrihetens krumspring

Sindre Bangstad slaktet filmen grundig i Klassekampen på lørdag – på fire sider! Han avslutter teksten sin slik:

Vår tid og våre samfunn har et ustanselig og uuttømmelig behov for intellektuelle og kulturelt autentiske nyttige idioter som kan bidra til å legitimere nye former for kolonialisme og rasisme. Med «Frihet, Likhet og Det Muslimske Brorskap», som lanserer en stigmatiserende og generaliserende sammensvergelsesteori med dype ekkoer til tidligere tiders Sions Vises Protokoller, har Walid al-Kubaisi for alvor trådd inn i denne potensielt lukrative og polariserende rollen.

>> les hele artikkeken

Øyvind Strømmen kommenterer Bangstads artikkel: Kvar Bangstad bommar – og kvar han treff

Den grundigste – og kanskje beste gjennomgangen av filmen finner vi på bloggen til Shoaib Sultan: Det muslimske brorskapet, unøyaktigheter og en dokumentar Begynnelsen – delen om hvordan vi lar oss styre av det vi tror vi vet – kunne vært hentet fra en innføringsbok i antropologi.

Bloggen Muslimprosjektet gir oss en oppsummering av debatten

SE OGSÅ:

Anfindsen mot Hylland Eriksen: Hvordan kommunisere med meningsmotstandere?

Forsk på innvandringsmotstanden!

Antropolog studerte FrP-lokallag

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Moralpoliti et innvandrerproblem?

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Sindre Bangstad: Hvor vestlig er sekularismen?

(sist oppdatert 8.12.10) Bøker, filmer og debatter om "muslimer" er populære, spesielt hvis de handler om "den muslimske fare". Se for eksempel denne utmerkete oversikten.

Nå er det Walid al-Kubaisis tur å slå til. I filmen Frihet, likhet og det…

Read more

Danskhet: “Heller Lasagne enn kulturkanon”

Hvordan er det å være dansk i dag? Hva er danskhet egentlig? Den irske antropologen Richard Jenkins har skrevet boka ‘Being Danish – Paradoxes of Identity in Everyday Life’ som kommer ut senere i år, melder videnskab.dk

Et mål med boka er å vise at danskene ikke er en homogen gruppe. Han er kritisk til den danske regjeringenens forsøk på å bestemme hva danskhet er og ikke er. Det er noe som folket skal bestemme.

Regjeringen har blant annet lansert en kulturkanon, en historiekanon og en demokratikanon.

Til videnskab.dk sier han:

Regeringen vil skabe betydningen af danskhed. Og jeg synes, det er en fejl. Det er danskerne i deres daglige liv, der skal skabe danskheden. Det er ikke regeringen.«
(…)
Ideen med en kanon er dårlig af tre grunde: For det første er det ikke regeringen, der ejer danskhed. For det andet forandrer danskhed sig hele tiden. For det tredje er kanonmodellen overfladisk. Danskhed er en meget kompleks og nuanceret proces.«
(…)
Danskhed er en meget almindelig og folkelig proces. Det er ikke noget, der kommer fra staten. Lad mig give et eksempel fra min bog: Jeg spurgte en skoleelev, ‘hvad er dansk mad?’. Og han svarede flæskesteg, pølser osv., men så tilføjede han: Der er også pizza og lasagne. Og det har han jo fuldstændig ret i, når vi ser på, hvad danske børnefamilier spiser. Lasagne er blevet dansk mad. Det med, at regeringen skal definere danskhed så firkantet, kommer ikke til at fungere.«

>> les hele saken på videnskab.dk

Jenkins er også blitt intervjuet i Information (men der blir han presentert som sosiolog). Integrasjonen med verden i København betegner han som “suksesshistorie”. En grunn er folkeskolen:

»Lad mig sige det på denne måde. Hvis jeg kunne vælge, hvor mine børn skulle gå i skole, ville jeg vælge Danmark frem for England. Jeres skoler fokuserer ikke kun på læsning, skrivning, matematik, men i lige så høj grad på at skabe sociale, samarbejdende børn, der lærer at have det godt med dem selv. Det mærker jeg, når jeg forelæser for danske studerende. I modsætning til i England er jeres studerende ikke bange for at stille spørgsmål og lære at arbejde sammen i grupper. Det er to afgørende kompetencer i verden i dag.«

I et abstract til et foredrag skisserer han mulige framtidsscenarier angående danskheten.

SE OGSÅ:

Hyggen – danskhetens kjerne?

I Danmark: Ikke begynn med osten!

Dansk statsborgerskaps-test for vanskelig for danskene

“Danskene er sine egne verste urostiftere og terrorister”

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Hvordan er det å være dansk i dag? Hva er danskhet egentlig? Den irske antropologen Richard Jenkins har skrevet boka ‘Being Danish - Paradoxes of Identity in Everyday Life' som kommer ut senere i år, melder videnskab.dk

Et mål med boka…

Read more

– Blasfemiforbud skaper fred

Er blasfemiforbud en trussel mot demokratiet? Ikke nødvendigvis. I India er det heller en forutsetning, forklarer antropolog Kathinka Frøystad i en kronikk:

Snarere enn å betrakte ytringsfrihet som selve kriteriet for en demokratisk styreform, må vi erkjenne at ytringsfrihet av og til må vike for andre rettigheter som er like essensielle, som frihet fra religiøs forfølgelse.

Provokasjoner relatert til religion er nemlig svært effektive. Dette vet politikere som gjerne øker konfliktnivået i håp om at rollen som fanebærer eller redningsmann kan konverteres til gode valgresultater.

I Gujarat ble i 2002 mellom 1000 og 2000 muslimer “slaktet i pogrom-liknende aksjoner”. Foranledningen var, skriver Frøystad, “falske rykter om at en togbrann hvor 59 hinduiske pilegrimer brant inne, skulle ha blitt påsatt av en muslimsk mobb”:

I India bor det folk av ulik religiøs bakgrunn i hver minste avkrok av landet. Landsbyen hvor to av mine britiske kolleger utførte sin forskning er befolket av kristne og hinduer, med en koloni av muslimske metallarbeidere like ved. Der jeg gjorde feltarbeid bor det i tillegg sikher og buddhister. Multireligiøse lokalsamfunn som dette forutsetter at folk behandler hverandre med et minimum av respekt for hverandres mest ubrytelige grenser. For å begrense eventuelle overtramp trygges respekten også av lovverket.

Men et blasfemiforbud er ikke uproblematisk som blant annet den “høye forekomsten av svakt begrunnede sensurkrav og den manglende politiske uavhengigheten i de laveste rettsinstansene” viser. Antropologen går heller ikke inn for å gjenopplive blasfemiparagrafen Norge.

Uansett er det viktig å komme vekk fra en dogmatisk dyrking av ytringsfriheten. Vi må i større grad bedømme lovparagrafer og provokasjoner ut fra deres faktiske virkninger, mener hun. “Selv ville jeg i alle fall ha følt alvorlig sjelekval hvis mine egne publikasjoner skulle medføre at uskyldige liv går tapt”, avslutter hun.

>> les hele kronikken i På Høyden (tidligere publisert i Klassekampen)

Kathinka Frøystads argumentasjon minner meg om Thomas Hylland Eriksens definisjon av kosmopolitisme. Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn til hverandre fordi en anerkjenner at en lever i den samme verden uten at en trenger å være enig i hva som er det gode liv.

Kathinka Frøystad er en av flere bidragsytere i en bok som nettopp ble lansert: Demokrati på indisk.

Les intervjuer med henne: Religion i retur (Universitetet i Bergen) og Mellom Bergen og Bollywood (Kula Kula) og to eldre kronikker i Dagbladet: India og Pakistan endelig på talefot (3.7.1997) og Den seiglivede fremmedfrykten (21.2.97).

For et annet perspektiv på fred og sameksistens i India, se tidligere sak om Tereza Kuldovas masteroppgave That’s why there is peace.

Er blasfemiforbud en trussel mot demokratiet? Ikke nødvendigvis. I India er det heller en forutsetning, forklarer antropolog Kathinka Frøystad i en kronikk:

Snarere enn å betrakte ytringsfrihet som selve kriteriet for en demokratisk styreform, må vi erkjenne at ytringsfrihet av og…

Read more

Selvmordsforskning: Nye perspektiver redder liv

Fortvilt? Ring oss! Det hjelper å snakke om det. Foto: Kecko, flickr

(utkast) Hver dag kaster seg minst en nordmann foran toget, henger seg, tar gift eller setter seg i bilen for å kræsje med et vogntog og dør. Enda flere prøver å ta livet av seg, men overlever.

Hvorfor velger de å avslutte livet sitt? Fordi de er psykisk syke? Ikke nødvendigvis. Det er på tide å ta et oppgjør med sykdomsfokuset og rette oppmerksomheten mot samfunnsforholdene som medvirker til at mennesker ikke orker å fortsette livet, mener flere og flere forskere, skriver Kari Dyregrov i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Det er Sigrun Tømmerås som i et innlegg angående gårsdagens Verdensdag for forebygging av selvmord anbefaler Dyregrovs artikkel.

Den individuelle tilnærmingen kan ifølge Dyregrov være farlig. Sykdomsfokuset tar oppmerksomheten bort fra andre årsaksforhold og fremmer i liten grad ansvar blant hver av oss. “Alle har et ansvar for å forebygge selvmord, ikke minst de som har mye makt over andre menneskers liv. Noe å tenke på ikke minst for politikere og Nav”, kommenterer Tømmerås som har skrevet mye om selvmord.

Jeg har selv kritisert det ensidige medisinske sykdomfokuset i et tidligere innlegg om The Anthropology of Suicide. Kanskje selvmordsforskningen illustrerer særlig godt hvorfor det er nødvendig at real- og samfunnsfagene samarbeider mer, at tverrfaglighet faktisk redder liv?

Morten Thomsen, leder av organisasjonen Livslinien, har skrevet en veldig god og gripende artikkel i Information: Selvmord som kommunikationsmiddel. Selvmord og selvmordsforsøk kan ses som en reaksjon på ødeleggende samfunnsforhold, en protest mot å ikke blitt hørt og sett. Han skriver om en økende andel ensomme mennesker, snevre idealer om det gode liv, høye krav til vellykkethet og manglende evne til å takle egen og andres “svakhet”, “nederlag”, sorg og kriser.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging ved Universitetet i Oslo satser stort på forskningsformidling. På senterets nettside finner vi flere tekster om selvmord som samfunnsproblem, bl.a. i den nyeste utgaven av tidsskriftet Suicidologi som de gir ut: Samfunnets og hverdagslivets lidelsesproduksjon og selvmordsproblematikken. Ansatser til en kritisk refleksjon av Yngve Hammerlin. Når man diskuterer selvmord, bør man også diskutere de negative konsekvensene som vårt økonomiske system har på menneskene, skriver rettssosiologen og kriminologen blant annet. “Konkurranseideologiens sosiale, psykiske og fysiske slitasje er svært belastende for en del mennesker og må studeres grundigere og mer konkret innenfor suicidologien.”

Verdensdagen mot selvmordforebygging har ikke fått særlig mye omtale i mediene. De fleste norske avisene brakte bare standard-meldingen fra NTB Markant nedgang i antall registrerte selvmord (mens den danske avisa Berlingske Tidende melder Flere selvmord på Grønland og Information tidligere skrev Flere selvmordsforsøg hos 1980-generationen i Danmark).

Dagens Nyheter har derimot markert dagen med en artikkelserie som bl.a inneholder saken ”Webbsidor uppmanar unga att ta sitt liv”.

For å redde liv, må selvmord altså også bli et politisk spørsmål. Psykologer og leger må samarbeide med antropologer, sosiologer og økonomer etc. Selvmord er også et integreringsspørsmål – uten at innvandrere trenger å være involverte.

Uansett er det viktig å snakke om selvmord og å bry seg.

SE OGSÅ:

The Anthropology of Suicide – World Suicide Prevention Day

Why anthropologists should politicize mental illnesses

Selvmord en gammel tradisjon på Grønland?

Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold

Doktoravhandling om spilleavhengige: – Heller forbrukerbeskyttelse enn sykeliggjøring!

Hvordan studere og forstå lidelse?

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

The globalisation of the Western conception of mental illness

Fortvilt? Ring oss! Det hjelper å snakke om det. Foto: Kecko, flickr

(utkast) Hver dag kaster seg minst en nordmann foran toget, henger seg, tar gift eller setter seg i bilen for å kræsje med et vogntog og dør. Enda flere…

Read more