individ og samfunn | antropologi.info

Gudløs antropolog i duell med prest

Published on January 4, 2010 by lorenz Posted in individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Morsom ide: Politiken har arrangert en samtale mellom “den gudløse antropolog Dennis Nørmark” og presten Sørine Gotfredsen om jul og troen på Gud. Opplegget fra redaksjonen var klart: “Ram modstanderen dér, hvor det gør mest ondt.”

Nørmark er ikke bare en av Danmarks mest kjente antropologer, men også talsperson for Humanistisk Samfund.

Mens Nørmark stilte heller snille spørsmål, begynner presten med skape spørsmål – og får gode svar.

Dennis Nørmark, jeg ved, at I har fejret juleaften i din familie. Er det ikke uværdigt for dig, der normalt tager kraftigt afstand fra religion?

  »Nej, for juleaften har ikke et klap med kristendommen at gøre. Der findes selvfølgelig et kristent indhold i nogle af de salmer, man synger omkring juletræet, men det tror jeg ikke, at særlig mange tænker over. Julen er i mine øjne afkristnet. Julefesten er jo et eksempel på et af de ritualer, der fandtes før kirken, og som kirken kuppede for at sælge ideen om kirkefaderens fødsel«.

Overvejer du nogensinde, om du i din kamp mod religion er med til at skade noget, som er rigtig vigtigt for mange mennesker?

  »Nej, overhovedet ikke. Kultur er et dynamisk fænomen; det forandrer sig hele tiden, og hvis jeg er med til at presse nogle ting ind i en forandring og medvirke til, at nogle institutioner eller traditioner forsvinder, er det helt fint. For så forsvinder de for vores skyld. Verden har altid forandret sig, og mennesket har altid fundet nye identiteter og kulturer. Derfor vil vi også se, at kristendommen holder ca. 1.000 år til, for religioner varer ca. 3.000 år, før de bliver erstattet af noget nyt«.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

“Føleri og overtro”: Dennis Nørmark ut mot høyrepopulistenes historiesyn

Maurice Bloch: Religion is a Figment of Human Imagination

Bjørn Vassnes: “Våre religioner bunner i universelle behov og lengsler”

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Hvor vestlig er sekularismen?

For mer forskning på “det esoteriske”

Morsom ide: Politiken har arrangert en samtale mellom "den gudløse antropolog Dennis Nørmark" og presten Sørine Gotfredsen om jul og troen på Gud. Opplegget fra redaksjonen var klart: "Ram modstanderen dér, hvor det gør mest ondt."

Nørmark er ikke bare en…

– Hekseri er et moderne fenomen

Published on November 9, 2009 by lorenz Posted in Afrika, individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, modernitet, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri er en respons på modernisering i Afrika, sier antropolog Rune Flikke til Bistandsaktuelt. Og hekseri finner vi også i såkalte vestlige samfunn, påpeker antropolog Peter Geschiere.

Gambias president har satt i gang en heksejakt ved hjelp av heksedoktorer etter at tanten hans døde brått på nyåret. Nærmere 1000 mennesker ble internert med grunnlag i hekserianklager, ifølge Amnesty. Bistandsaktuelt har snakket med flere antropologer for å forstå hva som skjer.

Mainstreamavisene er fort ute med stereotype vinklinger på Afrika og hekseri og konstruerer dermed en motsetning mellom dårlige og irrasjonelle styresett i Afrika og velfungerende rasjonelle “vestlige” demokratier.

Peter Geschiere utfordrer en slik tenkemåte:

Jeg mener tvert i mot at vi finner lignende ting i vestlige samfunn. Politikk er innhyllet i hemmeligheter, og jeg mener at man kan sammenligne heksedoktorer og medierådgivere, begge grupper er forvaltere av hemmelig kunnskap i politikk.

Hekseri er et moderne fenomen, forklarer Rune Flikke:

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri har økt fra og med europeernes tilstedeværelse, altså kolonitiden, og er en respons på modernisering i Afrika.

Geschiere forteller at flerpartipolitikk i Kamerun har ført til økt usikkerhet, og dermed også mer hekseri.

 – Hekseri er et våpen mot de som er rike eller de som har makt. Afrikanske statsoverhoder må være sterke, og hekseri brukes som en måte å beskytte seg på. Det er som å spille poker. Alle afrikanske ledere gjør dette.

Hekseri bør ikke ses som et rent «påskudd», sier antropolog Tone Sommerfelt. I Gambia er det en del av befolkningens virkelighet .

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

SE OGSÅ:

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Northern Norway’s first ever witch conference

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Forsker på synske dansker

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog forsker på danske spøkelser

For mer forskning på “det esoteriske”

Økonomiprisen mer spennende enn fredsprisen

Published on October 19, 2009 by lorenz Posted in gaver gaveøkonomi, individ og samfunn, miljø og økologi, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Mens man fortsatt diskuterer om det var riktig at Obama fikk fredsprisen, kan det være mer interessant å diskutere nobelprisen i økonomi som bl.a. ble tildelt Elinor Ostrom. Den fikk nesten ikke noen mediedekning i Norge.

På en måte har Elinor Ostrom fått en nobelpris i antropologi, skriver Nicolaus Baumard på nettstedet Cognition and Culture. Forskningen hun fikk prisen for er nemlig et klassisk tema innen antropologien: forvaltning av fellesressurser som land, vann, skog.

Ostrom utfordrer oppfatninger som er populært blant økonomer, nemlig at ressurser som eies lokalt i fellesskap blir dårlig styrt (“allmmenningens tragedie“) og enten bør overtas av sentrale myndigheter eller privatisert. Det motsatte er tilfelle mener Ostrom, som Sverker Sörlin forklarer i Dagens Nyheter: “Resursproblemen knappast kommer att lösas om inte de som har intresse i resurserna också får delta i förvaltningen av dem.”

Prisvinneren har i flere tiår forsket i tverrfaglige team (også sammen med antropologer) og analysert flere tusen studier om brukerstyrte fiskestammer, beitemarkområder, skog og sjø.

Mens Ostrom fikk kun små notiser i norske aviser og med typisk norsk fokus på at hun var kvinne, var interessen for hennes forskning større i svenske medier og spesielt blant svenske bloggere. Erik Svensson, professor i Zoologisk Ekologi ved Lunds Universitet gir på bloggen sin en grundig presentasjon av Ostroms forskning. Patrik Lindenfors gir oss blant annet en Ostroms liste med kriterier for en vellykket forvaltning av allmenninger og mange linker.

Man kan også overføre Ostroms perspektiv til vitenskapen. Hennes argumenter taler for felles forvaltning av kunnskap på nett.

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

Bør lære av afrikanske fiskere

Landbruk: Etiopia viser veien

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Antropologer: – Regnskogvern forverrer Kongokonflikten

The Internet Gift Culture

På en måte har Elinor…

“Løfter debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere nivå”

Published on September 28, 2009 by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, individ og samfunn, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. “Alt i alt er det en storartet bok”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener de “lykkes i å løfte debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere refleksjonsnivå enn det som er vanlig”.

Bokens primære mål, skriver antropologen, er å argumentere mot kulturalismen – altså det syn at mennesker er formet av sin kultur og at politikken også må basere seg på kulturelle gruppeidentiteter. Den politiske formen blir enten nasjonalistisk eller multikulturalistisk. En ekstrem form for denne kulturalismen er apartheid.

Mot denne sosiale ontologien setter Eriksen og Stjernfelt en liberal posisjon der politikk dreier seg om felles anliggender uavhengig av folks bakgrunn. Kultur (inkludert religion) skal være en privatsak. De går inn for “et samfunn der det er en felles fremtid og ikke fragmenterende, mytiske fortider som utgjør grunnlaget for solidaritet og tilhørighet”.

>> les hele saken i Morgenbladet

Boka er tidligere blitt omtalt i Morgenbladet, se Går til angrep på kulturalismen. Den kom opprinnelig ut på dansk, se bl.a. aneldelser i Politiken, Jyllands-Posten og Kulturkapellet

På Eurozine fant jeg Eriksen og Stjernfelts tekst Culturalism: Culture as political ideology

Jeg har formulert en lignende kritikk i min tekst Finnes det kulturer?: “Mens rasister tror at det ikke kommer noe godt av når “forskjellige kulturer” møtes, så tror multikulturalister at “andre kulturer” er en “berikelse”. Men begge argumenter er egentlig like rasistiske.”

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Rosengård: “Snakk heller om makt enn kultur”

For en multikulturalisme uten kultur

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

The Five Major Challenges for Anthropology

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. "Alt i alt er det en storartet bok", skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener…

Skrev masteroppgave om travle tamilske mødre

Published on July 27, 2009 by lorenz Posted in familie, feltarbeid metode etnografi, globalisering transnajonalt, individ og samfunn, innvandring migrasjon, master-/ hovedoppgaver, nasjonalisme, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler – også de hinduiske – på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært på åtte måneders feltarbeid blant tamilske mødre og deres familier i Oslo. Mødrene engasjerer seg i kampen for en tamilsk stat. Hun har nettopp levert masteroppgaven “Å skape hjem. Erfaringer og betydninger av tilhørighet i tamilske transnasjonale familier.”

Hun har fått mange advarsler om “feltarbeid hjemme” fordi det er ofte vanskelig å få innpass hos folk. Men slik var det ikke. Det gikk bra: Hun ble invitert til å bo hos en tamlsk familie i Oslo. Der bodde hun en gang to måneder i strekk og gikk etterhvert fra å være ”studenten” til å være “adoptivdatter”. En far spøkte og sa at han skulle gjerne hatt en sønn til så kunne han gifte henne bort.

Antropologen lærte seg litt tamilsk, gikk på kurs i tamilsk dans og ble med på mange arrangementer. Hun dro også med to familier på en pilegrimsreise til Lourdes i Frankrike.

>> Intervju på Culcoms hjemmeside

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Online: Thesis about Up-Country Tamil Students

– Migrasjon gir kvinner makt

Ujevnt om transnasjonale liv i Oslo

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler - også de hinduiske - på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært…