search expand

Antropolog: “Muslimske friskoler er for autoritære”

I ett år har antropolog Annette Haaber Ihle fulgt elever på tre muslimske friskoler i København. Hun ville finne ut om de blir “opdraget til at være gode og loyale medborgere” (et litt merkelig utgangspunkt for antropologisk forskning). B.T skriver om resultatene:

Hvor undervisningen i dansk, engelsk og matematik står mål med, hvad der kræves i folkeskolen, halter det i de kreative fag som billedkunst, gymnastik, fysik, håndgerning og hjemkundskab. Indholdet og særligt de autoritære metoder i fagene religion og modersmål står heller ikke mål med kravene.

Eleverne på de utvalgte skolene får ikke de såkalte »medborger-færdigheder« som er “naturlige i folkeskolen”, konkluderer antropologen.

>> les hele saken i B.T (link oppdatert)

Tøger Seidenfaden kommenterer denne saken i Politiken. Han har ikke særlig sans for vinklingen av funnene. Han skriver at han alltid har vært bekymret for hva som foregår i religiøst baserte skoler. Men etter å lest rapporten, må han heller innrømme at han må ha vært for skeptisk:

Hør blot, hvor galt det står til på de tre skoler:

I dansk, matematik og engelsk – de perifere fag, må man forstå – ligger niveauet godt nok fint i forhold til folkeskolen. Til gengæld er den hel galt, der hvor det øjensynlig virkelig tæller – i de ‘kreative’ fag: billedkunst, gymnastik, håndgerning og hjemkundskab.

(…)

Det er oven i købet sådan, at lærerne underviser en stor del af tiden (det kaldes i rapportjargonen, at der lægges for stor vægt på »envejskommunikation«. Måske er det derfor, at de er gode til dansk, engelsk og matematik …).

(…)

Når man tænker på, at vi i 70’erne havde lilleskoler, hvor eleverne gik til kamptræning under røde faner, og når man tænker på alle de pædagogiske traditioner, der konkurrerer i friskolerne, har jeg svært ved at komme i affekt over, at undervisningen i religion og arabisk på de tre skoler af en dansk antropolog betragtes som »for autoritær«. Også her håber jeg, at Bertel Haarder vil komme til undsætning og forklare, at hvis salmevers og bibelfortællinger – herunder udenadslære – ikke er en katastrofe i kristendomskundskab, så er de det vel heller ikke i friskolernes fritidsordninger. Selv om det dér er en anden hellig bog, der er grundlaget.

>> les hele kommentaren i Politikken (link oppdatert)

I ett år har antropolog Annette Haaber Ihle fulgt elever på tre muslimske friskoler i København. Hun ville finne ut om de blir "opdraget til at være gode og loyale medborgere" (et litt merkelig utgangspunkt for antropologisk forskning). B.T skriver…

Read more

Flere og flere dansker konverterer til Islam

2.500 danskere har vendt kristendommen ryggen til fordel for islam ifølge forskningsprosjektet “Omvendelse til islam i Danmark” ved Københavns Universitet, skriver Berlingske Tidende. Debatten etter 11. september 2001 får flere og spesielt yngre danskere til å konvertere.

– Islam ses som et reelt alternativ til det moderne, hektiske samfunn. Samtidig søker flere mot det religiøse, sier religionshistoriker Kate Østergaard, som sammen med antropolog Tina G. Jensen står bak undersøkelsen.

Det anslås at 700 personer i Danmark har konverteret fra islam til kristendommen.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Tina G. Jensen sier til Danmarks Radio at medienes skremselbildene virker tiltrekkende. Skremselspropaganda “inviterer til, at man undersøger det farlige element og selv læser koranen”, mener hun. “Mediernes fremstilling bliver en slags reklame og får nogle til at sympatisere med muslimerne som en gruppe af undertrykte”

>> Etniske danskere vælger Islam (Danmarks Radio)

>> Unge dansker gjør opprør ved å konvertere til islam

2.500 danskere har vendt kristendommen ryggen til fordel for islam ifølge forskningsprosjektet "Omvendelse til islam i Danmark" ved Københavns Universitet, skriver Berlingske Tidende. Debatten etter 11. september 2001 får flere og spesielt yngre danskere til å konvertere.

-…

Read more

Danske muslimer: Ja til ekteskap med ikke-muslimer

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har foretatt for Jyllands-Posten:

I følge Koranen må muslimske kvinder alene gifte sig med muslimske mænd, der tillige kan gifte sig med jødiske og kristne kvinder. Alligevel siger over halvdelen af danske muslimer ja til, at deres datter gifter sig med en ikke-muslim, og to ud af tre siger, at det er ok, at deres søn gifter sig med en ikke-muslim.

Antropolog Mikkel Rytter som forsker på ekteskaper blant unge pakistanere, forklarer utviklingen med at det er en stor forskjell på livene de unge lever i Danmark og foreldrene i Pakistan.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Unge pakistanere vælger deres egen ægtefælle, bryder det traditionelle mønster

Mikkel Rytter: ”Én som os” – ægteskaber blandt pakistanere i Danmark’ (pdf)

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Dette mener norske muslimer: Ny undersøkelse slår sprekker i mytene om muslimer og deres holdning til Norge.

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har…

Read more

Å leve med hijab – to nye studier

Kanskje inspirert av nasjonaldagen der vi kommer til å se mange norske kvinner med slør, har Mina Hauge Nærland i Dagblad Magasinet gått gjennom flere studier om bruken av hijab i Norden. Og hun har gjort en god jobb.

I følge en ny studie av det svenske Integrationsverket opplever mange kvinner i Sverige at de ikke bli hørt fordi de går med hijab, at de blir umyndiggjort og at det antas at de er lavt utdannet og dårlige til å snakke svensk selv om de har bodd i landet hele livet.

Kristin Engh Førde (som også er redaktør i det feministiske tidsskriftet FETT) er i ferd med å avslutte sin masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort feltarbeid ved en videregående skole i Oslo, og fulgt ti jenter som bruker hijab i et halvt år. Hun har gjort lignende funn i Norge.

Informantene hennes opplever at folk kobler bruken av hijab til det motsatte av det moderne:

De opplever at folk rundt tror de er spesielt tradisjonelle, at de lever under sterk patriarkalsk undertrykking. Folk regner med at jentene ikke har bestemt selv om de vil bruke hijab eller ikke. Jentene sier de møter mye misforstått medlidenhet, og at de opplever dette som veldig ubehagelig.

(…)

Det finnes selvfølgelig påvirkning, som det gjør i alle miljøer. Men mitt udiskutable inntrykk er at de fleste jentene bruker det fordi de vil det selv. Den tvangen man ser for seg at jentene er utsatt for er nok mindre vanlig enn man tror.

Mina Hauge Nærland siterer også Randi Gressgård i en artikkel i Tidsskrift for Kjønnsforskning:

Mange assosierer sløret med kvinnens underordning. Men flere muslimske kvinner, særlig de som har vokst opp i et vestlig samfunn, mener på sin side at sløret frigjør dem fra mannens seksualiserte blikk.

>> les hele saken i Dagbladet Magasinet

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Kanskje inspirert av nasjonaldagen der vi kommer til å se mange norske kvinner med slør, har Mina Hauge Nærland i Dagblad Magasinet gått gjennom flere studier om bruken av hijab i Norden. Og hun har gjort en god jobb.

I…

Read more

Hva skal vi med kulturrelativismen?

“Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen”, skriver forfatterne av “Manifestet mot islamisme”. De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk i Aftenposten går antropolog Anne Ellingsen nærmere inn på selve kulturrelativismen og klargjør at dette prinsippet har både negative og positive sider:

Metoden innebærer et oppriktig forsøk på å forstå folk på deres egne premisser, med det mål å oppdage forskjeller og likheter i måten å være menneske på. Denne innstillingen er et uvurderlig hjelpemiddel i forståelsen av fremmede samfunn. Derimot er den lite egnet som moralsk rettesnor, fordi tankegangen har som premiss at alle kulturytringer er like verdifulle. Dette gjør det vanskelig for dens tilhengere å foreta moralske valg. (…) Ut fra en slik synsvinkel vil ingen ting kunne ses som ytterliggående, heller ikke holdninger som ut fra en alminnelig målestokk må betegnes som både fanatiske og ekstreme.

Ellingsen angriper islamforskere for å være for kulturrelativistiske i moralske spørsmål:

Eksempelet med ufarliggjøring av sharia føyer seg inn i et mønster hvor hyper-relativisering lammer forsøkene på å ta avstand fra totalitære bevegelser. Men et oppgjør med politisk islam handler om noe helt annet enn å ta avstand fra muslimer. Spørsmålet er heller hvordan vi skal kunne beskytte alle som bor her i landet mot denne politiske strømningen.

>> les hele kronikken i Aftenposten: “Når verdier blir relative”

SE OGSÅ:

Fascislamisme – Klassekampen kommenterer Manifestet mot islamisme

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kjetil Selvik / Yadollah Shahibzadeh: Sharia og menneskerettigheter

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

"Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen", skriver forfatterne av "Manifestet mot islamisme". De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk…

Read more