kjønn | antropologi.info

Hvem er innvandrermannen?

Published on August 11, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, kjønn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Er ikke dansken og svensken den typiske innvandrermannen? Morgenbladet skriver om “Innvandrermannen” og tenker kun på pakistanere. Hvorfor er det ingen som protesterer??? Det fins langt flere europeiske enn asiatiske / afrikanske innvandrermenn i Norge.

Simen Sætre ønsker denne gang i sin serie “Kjetterske spørsmål” sette fokus på “innvandrermannes syn på likestilling”. Han spør flere pakistanere og flere antropologer. Men jeg har inntrykk av at tidligere utgaver av “kjetterske spørsmål” har vært mer vellykket. Jeg er ikke blitt særlig klokere etter å ha lest saken. Litt for mye synsing og generalisering og lite nytt.

>> les selv: Mørke menn. Mørkemenn? Åtte forsøk på å beskrive innvandrermannen og hva han egentlig synes om likestilling. Av Simen Sætre

TIDLIGERE “KJETTERSKE SPØRSMÅL”:

Øverst på listen: Ikke-vestlige innvandrere topper kriminalstatistikken. Her forklarer tre tidligere kriminelle innvandrere hvorfor.

Hvorfor innvandrere går på trygd: Til min klassevenninne fra 8c og alle andre som lurer på hvorfor så mange ikke-vestlige innvandrere ikke jobber. (se også reaksjon fra Nina Dessau)

Nye Norge: I 2060 kan den norske innvandrerbefolkningen telle én til to millioner mennesker. Hvordan skal dette gå?

Er ikke dansken og svensken den typiske innvandrermannen? Morgenbladet skriver om "Innvandrermannen" og tenker kun på pakistanere. Hvorfor er det ingen som protesterer??? Det fins langt flere europeiske enn asiatiske / afrikanske innvandrermenn i Norge.

Simen Sætre ønsker denne gang i…

Masteroppgave om “moderne menn i kvinneyrker”

Published on July 10, 2006 by lorenz Posted in kjønn, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Er menn som jobber i kvinneyrker mer entusiastiske? Sosiolog Ragnhild Røthing har skrevet masteroppgave om menn som jobber i barnehage og som sykepleiere. På nettstedet Kilden leser vi:

– Flere av mennene fremhever sitt eget forhold til jobben som mer dedikert og inderlig enn kvinnene på samme arbeidsplass, nettopp på grunn av at de ikke har gjort et “lettvint” valg ut fra tradisjon eller hva som forventes av dem, påpeker hun.

(…)

Der kvinnene inntar en rolle som barnepassere, er de mannlige barnehageansatte opptatt av å aktivisere barna, leke med dem og ha det artig. En av informantene forteller at han har inntrykk av at menn som velger førskolelæreryrket, er mer entusiastiske enn kvinnelige kolleger. Kvinnelige førskolelærere har valgt tradisjonelt og har kanskje ikke gjort et like reflektert valg som mennene i samme yrke, tror han.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven: Mann i kvinneland. En kvalitativ studie av kjønnsforming blant menn i kvinnedominerte yrker

SE OGSÅ:

Menn i kvinnedominerte yrker er redde for å bli latterliggjort og pynter på yrkestittelen for å få mer “cred” (Dagens Næringsliv, 9.3.06)

Tradisjonelle mannsidealer forsterkes – Doktorgrad på menn som sykepleier

Uten kjønn – intet menneske? Anmeldelsen av boka “Mann i ingenmannsland” av Runar Bakken (om menn som sykepleiere)

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

Kan machismo likställas med manlighet i Mexico?

Er menn som jobber i kvinneyrker mer entusiastiske? Sosiolog Ragnhild Røthing har skrevet masteroppgave om menn som jobber i barnehage og som sykepleiere. På nettstedet Kilden leser vi:

– Flere av mennene fremhever sitt eget forhold til jobben som mer dedikert…

Unni Wikan: “Dansk politi har forstått hva æresdrap handler om”

Published on July 7, 2006 by lorenz Posted in familie, innvandring migrasjon, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Forrige uke fikk en far livstid for æresdrap. Grunnen til at antropolog Unni Wikan roser den danske dommen er at også bakmennene ble idømt fengselsstraffer. Den strengste straffen fikk ikke drapsmannen, men faren: Faren ble kjent skyldig i å ha avsagt dødsdom over sin datter og hennes mann og for å ha oppfordret til å drepe dem. Faren fikk livsvarig fengsel, drapsmannen fikk 16 år. Samme straff, 16 år, fikk en morbror og farbror: De fremskaffet drapsvåpenet.

Unni Wikan skriver:

Det er forbilledlig at far i denne saken får en strengere straff enn sønnen, drapsmannen. Jeg finner det også riktig at de to onklene som fremskaffet drapsvåpenet og deltok i familieråd om Ghazalas skjebne, får samme straff som ham. Drapsmannen var, slik jeg ser det, i en underordnet posisjon, skjønt han selvfølgelig bærer det hele og fulle ansvar for at han skjøt, med forsett.

(…)

[Dommen] viser at dansk politi har forstått noe helt sentralt: at æresdrap beror på overlegg og medvirkning av mange parter. Ved å sikre seg det omfattende bevismaterialet har man klart det mange andre ikke har lyktes i: å få bakmenn og medhjelpere dømt. Det er prisverdig.

Men likevel – harde straffer for æresdrap kan bidra til “uhyrlige konsekvenser”, skriver hun:

I Tyrkia og iraksk Kurdistan er selvmordsraten for unge kvinner gått dramatisk opp etter at en ny og streng lov mot æresdrap ble innført. En del antas å være kamuflerte æresdrap. Familier kan også ta jentene ut av Europa for å “gjøre jobben”.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Ærens menneskelige ansikt. Unni Wikan følger rettssaken som nå pågår i København. (Dagbladet, 17.6.06)

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Published on June 19, 2006 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Dansk politi har ansatt antropologen Marie Bang Nielsen i forbindelse med sitt arbeid med utenlandske prostituerte. Antropologen er med i aksjoner på bordeller og massasjeeklinikker.

Hun forteller:

– Her kan jeg forberede politifolkene på, hvordan kvinderne vil opfatte aktionen og kontakten med dem. Jeg præsenterer også de sociale organisationer og fortæller kvinderne, hvad der foregår, og hvad der videre skal ske.

Hun skal være en brobygger mellom prostituerte, politiet og sosiale organisasjoner.

– En af mine opgaver er at medvirke til at lave nogle guidelines i forbindelse med politiets arbejde med mulige ofre for kvindehandel og for politiets samarbejde med de sociale organisationer. På den måde kan vi i fællesskab yde den bedst mulige støtte til de mulige ofre. Jeg skal også forsøge at styrke organisationernes tillid til politiet. Dermed kan deres vilje til at inddrage politiet øges, og så kan vi yde en optimal støtte til kvinden, var nogle af de ting Marie Bang Nielsen fortalte under høringen.

>> les mer på Politiets hjemmeside

>> intervju i Danmarks Radio

SE OGSÅ:

Justitsministeren i Danmark vil ha antropologer i politiet

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Thailendere velger selv prostitusjon

Dansk politi har ansatt antropologen Marie Bang Nielsen i forbindelse med sitt arbeid med utenlandske prostituerte. Antropologen er med i aksjoner på bordeller og massasjeeklinikker.

Hun forteller:

- Her kan jeg forberede politifolkene på, hvordan kvinderne vil opfatte aktionen…

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

Published on June 6, 2006 by lorenz Posted in aktivisme og protest, Asia, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det begynte i 1993 i en sørindisk by: Noen kvinner aksjonerte mot mennenes drikking. Alkoholkonsumet førte til dårligere familieøkonomi og vold i hjemmet. Noen måneder senere har bevelsen spredt seg til flere hundre byer. Marie Larsson (Stockholms universitet) har skrevet en doktoravhandling i sosialantropologi om denne bevegelsen. Hun skal forsvare avhandlingen på fredag. I en pressemelding sier hun:

— Men kvinnor bör inte ses som passiva offer. Det är därför viktigt att studera deras roll i sociala rörelser. Det faktum att kvinnor, som inte brukade lämna sina hem, deltog i den offentliga sfären kan ses som ett led i demokratisering och ökad medvetenhet. En annan konsekvens av rörelsen var att många kvinnor startade småskaliga besparingsgrupper, något som hade varit omöjligt några år tidigare.

>> les pressemeldingen på forskning.se

>> last ned hele oppgaven “‘When Women Unite!’: The Making of the Anti-Liquor Movement in Andhra Pradesh, India”

SE OGSÅ:

Chronicles Women’s Social Movements in India