kjønn | antropologi.info

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Published on May 30, 2006 by lorenz Posted in hjemmet, kjønn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Menn jages ut av rom og domener som tidligere var deres, melder Dagbladet og viser til amerikanske og danske forskere. De konkluderer med at toalettet og redskapsskjulet snart er de eneste steder menn kan få være for seg selv. Sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye mener at de danske funnene også gjelder Norge:

– Jeg tror absolutt at også norske menn sitter mer på do. Det er det eneste rommet det er sosialt akseptert å være alene – spesielt for mennene. Menn har ikke biler som trenger å mekkes av dem selv lenger, og de har ikke hobbyboden sin. Hjemmet er i hovedsak kvinnens domene – det er kvinnen som har makta der.

I et forskningsarbeid Øye har gjort rundt moderne leiligheter fant hun at menn ikke fant seg til rette i leiligheter i samme grad som kvinnene, og heller begynte å skape sine egne rom utenfor leiligheten.

>> les hele saken i Dagbladet

Betydningen av kjønn var også sentral i hovedoppgaven til den sveitsiske antropologen Franziska Rüttimann Storemyr som sammenlignet hjemmene i Norge og Sveits. Hun skriver:

Et av de viktigste funn i arbeidet var at forskjellene i hvordan man bor først og fremst er kjønnsrelaterte og ikke nasjonsrelatert.

Hun skriver også at hjemmet er kvinnens domene:

Mennenes rom var ofte nær utgangen til huset mens kvinnenes private rom eller steder befant seg lengre innover i boligen (ofte en trapp opp).

>> les oppsummeringen av oppgaven: Det private universet. En studie om hjemmet i Norge og den tysktalende del av Sveits

SE OGSÅ:

Kuer mannen med klesvasken

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

– Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover

Published on May 28, 2006 by lorenz Posted in Asia, familie, kjønn, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I løpet av to år har det lesbiske miljøet i Mumbai eksplodert. Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover, skriver antropolog Kathrine Bruflot i magasinet Gaysir. Bruflot var på feltarbeid blant lesbiske kvinner i Mumbai i forbindelse med sin masteroppgave i sosialantropologi for to år siden. Mange av kvinnene hun møtte for to år siden har fått et større nettverk, og et mye bedre liv, skriver hun.

>> les hele saken i Gaysir

>> last ned Katrine Bruflots hovedoppgave De usynlige;
En studie av en gruppe lesbiske kvinner i Mumbai, India

SE OGSÅ:

Feltarbeid blant lesber i Spania

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

Published on May 24, 2006 by lorenz Posted in aktivisme og protest, indianere, kjønn, Latin-Amerika, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Folk vil ha mer medbestemmelse, mindre nyliberalisme på USAs premisser. Valget i Peru kan gjøre Latin-Amerika enda rødere. Men uansett om Alan García (sosialdemokrat) eller Ollanta Humala (litt lenger ute på venstresida) vinner valget – det er grasrota som som har nøkkelen til framtiden: – Det er grasrotas organisering som gir håp, sa sosialantropolog Astrid Bredholt Stensrud på arrangementet Valget i Peru 2006: Alternativer for sosial endring? ved Universitetet i Oslo ikveld (arrangert av
Latinamerikansk Forening og avisa Utrop).

Antropologen har skrevet hovedoppgaven om fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru og skal snart igjen reise til Peru i samband med sin doktoravhandling. Hun ble imponert over kvinnenes arbeid.

– Det er på grunn av organiseringa på grasrota at jeg er optimistisk når det gjelder Perus framtid. Utfordringen er å samle de mange organisasjonen på samme måte som i Bolivia, sa hun.

I hovedoppgaven konkluderer hun:

Mange barn lærer å arbeide av sine foreldre, og på denne måten reproduseres klasse og kjønnsroller. Likevel er det stadig flere unge som fullfører videregående skole. Flere og flere kvinner ser med nye øyne på kjønnsroller og arbeidsdeling, og stadig flere fattige setter spørsmålstegn ved den sosiale hierarkiske orden. I kvinnenes kollektive kamp for overlevelse kan man se spirer til politisk handling og sosial endring.

>> last ned hele oppgaven (pdf)

Nesten hele panelet delte optimismen hennes. For Alfredo Biamont fra avisa Utrop og tidsskriftet La Ventana var det viktig at både hæren og terror-organisasjonen Den lysende sti har mistet mye av sin tidligere makt:

– For 15 år siden var jeg bekymret for at Peru er på vei til å bli en totalitær stat. Nå er jeg ikke lenger bekymret.

For en løpende oppdatering: LAG (Latin-Amerikagruppene i Norge) følger presidentvalget i Peru 2006

(PS: En fordel med å arrangere en slik debatt i en by der 20% av innbyggere har innvandrerbakgrunn er at det sitter mange eksperter blant publikum fra de berørte områdene! Også mange nordmenn med tilknytning til Peru. Mye mer spennende av den grunn!)

OPPDATERING (24.5.06): Per Aage Pleym Christensen har lagt ut sin kommentar på sin blogg med overskriften Sært om Peru på antropologibloggen

LESESTOFF:

Astrid Stensrud: Valget i Peru: Ny brikke til det røde kontinentet?

Astrid Stensrud: Salir Adelante. Fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru (pdf)

Astrid Stensrud: Regional etnografi Peru

Nær 70.000 drept i Peru i årene 1980-2000 (Dagsavisen, 28.9.03)

Peru dreier venstre om (Dagsavisen, 5.5.06)

Indianer søker makten i Peru (Dagsavisen, 7.4.06)

Rødt Sør-Amerika bekymrer USA (VG, 16.1.06)

Den venstreorienterte nasjonalisten Ollanta Humala er tilbake i ledelsen (Klassekampen, 20.3.06)

Presidentkandidat Ollanta Humala vil befri peruanerne fra «amerikanske neo-kolonisme» (VG, 10.4.06)

Mapuchefolket bildar oväntade allianser – oberoende av etnicitet

Chronicles Women’s Social Movements in India: “The small groups of rural women in India fighting for change is something the rest of the world needs to take note of”

Verdens sosiale forum – Globalisering nedenfra

Å leve med hijab – to nye studier

Published on May 15, 2006 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, islam, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Kanskje inspirert av nasjonaldagen der vi kommer til å se mange norske kvinner med slør, har Mina Hauge Nærland i Dagblad Magasinet gått gjennom flere studier om bruken av hijab i Norden. Og hun har gjort en god jobb.

I følge en ny studie av det svenske Integrationsverket opplever mange kvinner i Sverige at de ikke bli hørt fordi de går med hijab, at de blir umyndiggjort og at det antas at de er lavt utdannet og dårlige til å snakke svensk selv om de har bodd i landet hele livet.

Kristin Engh Førde (som også er redaktør i det feministiske tidsskriftet FETT) er i ferd med å avslutte sin masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort feltarbeid ved en videregående skole i Oslo, og fulgt ti jenter som bruker hijab i et halvt år. Hun har gjort lignende funn i Norge.

Informantene hennes opplever at folk kobler bruken av hijab til det motsatte av det moderne:

De opplever at folk rundt tror de er spesielt tradisjonelle, at de lever under sterk patriarkalsk undertrykking. Folk regner med at jentene ikke har bestemt selv om de vil bruke hijab eller ikke. Jentene sier de møter mye misforstått medlidenhet, og at de opplever dette som veldig ubehagelig.

(…)

Det finnes selvfølgelig påvirkning, som det gjør i alle miljøer. Men mitt udiskutable inntrykk er at de fleste jentene bruker det fordi de vil det selv. Den tvangen man ser for seg at jentene er utsatt for er nok mindre vanlig enn man tror.

Mina Hauge Nærland siterer også Randi Gressgård i en artikkel i Tidsskrift for Kjønnsforskning:

Mange assosierer sløret med kvinnens underordning. Men flere muslimske kvinner, særlig de som har vokst opp i et vestlig samfunn, mener på sin side at sløret frigjør dem fra mannens seksualiserte blikk.

>> les hele saken i Dagbladet Magasinet

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

I…

"Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Published on May 14, 2006 by lorenz Posted in kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hijab-tvang på 17.mai? “Hodeplagg er obligatorisk”, skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så bra og en må være medlem for lese den her noen utdrag, gjengitt med forfatterens tillatelse (Bilde til høyre fra Eirik Newth, kilde: flickr, bildet lenger nede fra Atle Brunvoll, også fra flickr)

Advarsel! Skjult islamisering av Norge er i gang!

Av Muhammad Mohsan Basit

Kjære landsmenn, det er med skrekk og gru at jeg skriver om det jeg har oppdaget. Og jeg anser det som min plikt overfor fedrelandet og grunnloven å dele denne erkjennelsen med dere, mine kjære venner: Det land som våre fedre bygget med sine bare hender og oljesølte lommer, mens mødrene har grett, er kuppet av våre egne medier som kjemper for å islamisere landet – foran øynene våre! Og (nesten) ingen taler imot dette, som de fleste ikke engang vil innse!

I dekke av å treffe nasjonaldagsstemningen, trykker særlig papirmediene artikkel etter artikkel for å få oss til å bruke bunad-plagget. Til og med pålitelige og nasjonslojale VG har blitt med i denne kampen.

Bra med bunad-artikler, tenker du? Akk, om det bare var så uskyldig! Faren er helt åpenbar i en Aftenposten-artikkel der bunaden framstilles som et kult plagg for menn. Og oppi denne verbale voldtekten av det norskeste av det norske, legger avisen inn bilder av kvinner som bærer dette satanske kvinneundertrykkende sløret!

(…)

Også på selveste 17. mai ifjor ble min landsfølelse vanæret, da NRK intervjuet en ”ekspert” på bunader på selveste Karl Johans gate. Det hun fortalte om de tilsynelatende uskyldige “tradisjonene”, var at kvinner ikke skal bruke sminke eller solbriller når de går i bunaden, og i tillegg er ikke bunaden komplett før hodeplagget er på plass. Dette viste denne “eksperten” demonstrativt ved å dekke til de to modellene som hadde stilt opp i bunad. “Nå er dere virkelig fine”, sa journalisten mens modellene forsøkte å bevare det falske smilet.

Jeg er redd vi er under et ekstremt farlig angrep. Disse såkalte “norske” bunadsreglene er blitt gjengitt i VG. Der regel nr 1 er: Hodeplagg er obligatorisk: Dette er en del av alle bunader, både for kvinner og menn. Hodeplagget hører med.

Jeg spør, hvem vet ikke innerst inne at alle kvinner som dekker til sitt hode – om det ikke er med en hatt eller en hjelm på krigens fronter – at disse enten er ofre for tvang eller ikke vet sitt eget beste?

Tidspunktet kan ikke være tilfeldig. Samtidig som Carl I. Hagen trer av, ser vi at den fjerde statsmaktens sanne ansikt tør vise seg. Vi står i gjeld til Herr Hagen som avslørte at norske kvinner kun har båret tørkleet for å beskytte seg mot vær og vind; for sannelig var det norske været hardt i gamle dager; men siden det i vår tid har sluttet å blåse så kraftig er det slutt på bruken av den slags. Med unntak av disse eldre damene man kan støte på, men som sikkert er senildemente alle sammen. La dere ikke forledes til å tro at tørkleet eller sløret eller skautet er en del av vår kulturarv.

Hagen, takk for dine mange år som landets beskytter! Og måtte Dovre unngå fall, også uten deg, i all framtid!!

Artikkelen utløste en lang debatt, hittil er det 72 kommentarer. Muhammad Mohsan Basit presiserer at han ikke har noe imot bunader:

Jeg hater ikke bunader, men det er i stor grad fordi bunaden for meg virker fryktelig unorsk. Faktisk ganske internasjonal. Det er en del indianske tradisjonelle drakter som ligner så mye at de for et utrent øye kunne vært en bygdebunad fra Norge. Og ikke bare blant indianere. Tradisjonelle drakter over store deler av sentral-asia ser ut som bunadene. Derfor er det kult. Nordmenn er asiater de også.

bunad Gudbrandsdalen Jeg kan legge til at spørsmålene og svarene i Dagbladets nettmøte med en Bunads-ekspert er en studie verdt! På nettsiden til Bunadsrådet er det mange norske kvinner med skaut, f.eks. kvinnen til venstre (fra Gudbrandsdalen)!

OPPDATERING:

Teksten ble nå publisert i en post-17.mai-versjon i Dagbladet!

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

17.mai for alle

Haan ji, hume is mulkh se mohabbat hai – For «Ja, vi elsker dette landet» på urdu! (Vårt Land, 15.5.06)

Hijab-tvang på 17.mai? "Hodeplagg er obligatorisk", skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så…