search expand

– Heller gate- enn æreskultur

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. – Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg. Guttenes aktiviteter står nemlig i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo og fra byer i andre land.

Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen har stipendiaten i over ett år studert Norges største utendørs hasjmarked. Resultatet er boka som de presenterte på mandagsseminaret til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

Det er ikke tilfeldig at det er langs Akerselva vi finner Norges største utendørs hasjmarked. Akerselva har i lang tid vært et frirom der marginaliserte grupper prøvde å slå tilbake, fikk vi vite.

Men det dreier seg likevel ikke bare om klasse, men også litt om etnisitet. På mange måter er det fordel å være afrikaner i et slikt miljø – ikke minst på grunn av fordommene som afrikanere møter. En 17åring gutt fortalte for eksempel at det var tryggere å være innvandrer enn å være norsk fordi innvandrere oppfattes som farlige. Sosiologene sa:

– Guttene bruker samfunnets stereotyper og omformer de til noe positivt. Dette er et aktivt grep. Storsamfunnet har altså gitt dem en form for gatekapital. Dermed blir det for afrikanere ekstra fristende å trekke inn i et slikt miljø. Dette er mye mer fristende for afrikanere enn for noen som ser norsk og dermed ufarlig ut.

>> les oppsummeringen av seminaret

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. - Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg.…

Read more

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

bokcover Nå er tyskeren professor ved Høgskolen i Oslo. Men hans livshistorie minner oss på at tyske og somaliske innvandrere kan ha mye til felles. Og at vi bør se mer på klasseaspekter i innvandringsdebatten.

Alle innvandrere er lei av det: Nordmennene definerer oss ofte etter vår (og foreldrenes) nasjonalitet. “Det finnes en tendens i både mediene og i forskningsmiljøene til å undervurdere klasseforskjeller og klassereiser når det er tale om innvandring, og en tilsvarende tendens til å overvurdere nasjonale forskjeller”, skriver historiker Frank Meyer.

Den tyske professoren er en av 12 “eliteinnvandrere” som forteller om sitt møte med det norske samfunnet i boka Mellom to kulturer (utgitt av Sharam Alghasi, Kathrine Fangen, Ivar Frønes, Gyldendal Akademisk). Historien er spennende ikke minst fordi Meyer viser at en ikke trenger å være innvandrer for å føre en minoritetstilværelse. Også mange såkalt etniske nordmenn er dårlig integrert i det norske samfunnet.

Meyer gir innblikk i det dypt religiøse og klassedelte tyske samfunn han vokste opp i. Han følte seg hele tida som outsider – fordi han var protestant og fordi han var arbeiderklassegutt:

Kanskje hadde jeg ikke valgt å utvandre til et annet land dersom min familie hadde vært bedre integrert i bygdesamfunnet? Hadde jeg sklidd inn i majoritetssamfunnet via de usynlige og akk så mektige kanalene som majoriteten bruker bevisst og ubevisst for å vedlikeholde sin dominerende posisjon, ville det nok vært lettere å bli.

Meyer vokste opp som protestant i et tradisjonelt westfalsk bondesamfunn. “Katolisismen”, skriver han, “gjennomsyret hele min barndoms verden”:

“Barnehagen jeg gikk i, var katolsk og var oppkalt etter katolikkenes skytshelgen St.Antonius. Barneskolen min var lokalisert i det eldgamle klosteret, med metertykke murer, og det var fem meter under taket. Det var bare katolsk religionsundervisning, og vi små protestanter fikk en velkommen fritime da. Likevel var det slik at vi også følte oss utenfor. (…) Og senere, fra jeg var ti, gikk jeg på et gymnas der flertallet av lærerne var katolske nonner.
(…)
Katolske barn og ungdommer ble sosialisert inn i nettverkene ved hjelp av egne katolske organisasjoner som Landjugend (Bygdeungdommen). Dette var en verden som vi protestanter ikke hadde tilgang til.”

Utdanningen ville han bruke til å komme seg ut av minoritetsposisjonen – noe som han lyktes med. Men også på Universitetet følte han seg som outsider. De fleste studenter kom nemlig fra godt møblerte hjem:

Foreldre betalte studieavgifter, bil, kost og losji til sine barn. (…) Jeg måtte klare meg med det staten ga meg i lån. (…) Jeg var også litt uglesett blant medstudentene på grunn av mitt dype alvor i studiene og mine gode karakterer. For meg var dette imidlertid den eneste måten jeg kunne klare konkurransen på.

Og her er vi inne i noe essensielt: Dette alvoret, skriver han, har preget ham mer enn tyskheten:

For meg var det alltid eksistensielt viktig å gjøre de riktige tinge og gjøre ting riktig. Dette var en dyd av nødvendighet fordi jeg aldri hadde noe familiært nettverk som ville dempe fallet dersom det skulle inntreffe

Så, mens andre i løpet av semesterferien reiste verden rundt, skriver han, tok han et praktikum i et byarkiv for å komme i kontakt med et relevant arbeidsfelt for historikere.

Interessant er også følgende setning: Den klassereisende har ikke råd til å være ukonvensjonell:

For oss studenter – eller kanskje bare for oss som betraktet oss som seriøse – dreide studiet seg om i mest mulig grad å etterligne professorenes væremåte. (…) I skrivingen, kritikken og de svarene som vi vartet opp med til våre kritikere, med hele måten å tenke, føle og være på, viste vi i hvilken grad vi hadde lyktes med å gjøre yrkesidentiteten til en integrert del av oss selv.
(…)
For meg fantes det ikke noe slingringsmonn når det gjaldt utviklingen av fagkompetansen og yrkesidentiteten. Den klassereisende har ikke råd til å være ukonvensjonell

I Oslo trivdes han. Han kom inn i et ung studentmiljø med mange innflyttere som ønsket nye kontakter. Det var mange gode fester og det tok ikke lang tid før han fikk seg kjæreste og en sønn. Miljøet var egalitært med mange politisk engasjerte professorer. Han fant fort sin nisje “som ingen andre kunne ta fra ham” (ble med i et forskningsprogram om Willy Brandt i Norge).

Men likevel:

Uansett hvor lenge jeg bor i Norge (…), vil det alltid være en viss sansynlighet for at min tyske opprinnelse vil telle mest for hvem jeg regnes for å være. Den som tilhører majoriteten, kan da bruke et like enkelt som brutalt maktmiddel, nemlig å påpeke at han eller hun er den “normale”, og den fremmede er den som er “annerledes” eller “unormal”.

Et eksempel. En kollega sier til ham “Er det fordi du er tysk at du sa det du sa?” etter en diskusjon for å løse en kinkig sak på jobben (og referansen til “det tyske” var ikke ment som kompliment!).

Meyer forklarer:

– “Er det fordi du er tysk at du sa det du sa?” – “Nei”, skulle jeg ha svart, “det er hovedsakelig på grunn av min klassebakgrunn at jeg sa det jeg sa. Og dessuten fordi jeg har reist over landegrensene.” Men svaret ble ikke gitt der og da, men først utformulert et par år senere, her i denne teksten. Denne gangen smilte jeg forlegent, unnskyldende og forvirret. Gravalvoret, eksaktheten, systematikken og det helhjertede engasjementet mitt var blitt oppdaget og forklart med en underbevisst væremåte, min tyske.
(…)
Du kan få meg ut av de enkle kår, men du får aldri de enkle kår ut av meg.

Boka er blitt tidligere omtalt i Aftenposten, NRK og Ny Tid.

SE OGSÅ:

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

– Det norske samfunnet er ekskluderende. Forskning på intellektuelle flyktninger

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Ny rapport: Foreldrenes klassebakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Vis billetten – du er på klassereise. Antropologen Marianne Gullestad: “Dette temaet er hot! Jeg er blitt nedringt de siste dagene”

bokcover

Nå er tyskeren professor ved Høgskolen i Oslo. Men hans livshistorie minner oss på at tyske og somaliske innvandrere kan ha mye til felles. Og at vi bør se mer på klasseaspekter i innvandringsdebatten.

Alle innvandrere er lei av det: Nordmennene…

Read more

Nyrike er annerledes

– Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske indianer holder hun nå med en doktorgrad om den engelske overklassen.

I et intervju med Hallands Nyheter forteller hun blant annet om forskjellen mellom rike og nyrike.

Vi leser:

Den som har både social prestige och pengar konsumerar annorlunda än den som är nyrik. Den engelska överklassen väljer ofta det nedtonade framför det vräkiga. De köper till exempel skräddarsytt hellre än designerkläder med stora loggor.

– De handlar på Saville Row för att de vet att de får enormt god kvalitet och för att de inte har något att bevisa. Och är man inte insatt så känner man inte igen de diskreta prestigemarkörerna.

Den som själv har skrapat ihop sin förmögenhet tenderar att vilja visa upp sin rikedom på ett annat sätt. Anneli Ståhlberg nämner miljonärsmässan i Cannes, där besökarna bland annat kunde köpa diamanttäckta mobiltelefoner.

>> les hele saken i Hallands Nyheter

>> mer info om prosjektet (Lunds universitet)

>> Aldrig har vi shoppat som nu … (Svenska Dagbladet, 23.1.06)

TIDLIGERE OMTALE:

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

SE OGSÅ:

– Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Antropolog: Uten dress ingen makt

- Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske…

Read more

Forsker på lavkastene i gammel dansk koloni

Den danske antropologen Caroline Lillelund har reist til Trankebar (gammel dansk koloni i India) der hun skal forske på lavkastenes levekår, melder Ringkjøbing Amts Dagblad. Prosjektet er en del av den store danske Galathea-ekspeditionen.

“Meningen er at illustrere den udvikling, der er sket i Trankebar, siden danskerne solgte stedet til englænderne i 1845 og forlod stedet, og samtidigt skal det sætte større fokus på lavkasterne” ifølge avisa.

>> les hele saken

>> mer informasjon om prosjektet på ekspedisjonens hjemmeside

SE OGSÅ:

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Chronicles Women’s Social Movements in India

Den danske antropologen Caroline Lillelund har reist til Trankebar (gammel dansk koloni i India) der hun skal forske på lavkastenes levekår, melder Ringkjøbing Amts Dagblad. Prosjektet er en del av den store danske Galathea-ekspeditionen.

"Meningen er at illustrere den udvikling, der…

Read more

Antropolog: Uten dress ingen makt

Maktmennesker er del av en eksotisk subkultur. Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og forbruksanalytiker i Bates United deler innsiktene sine med oss i Dagens Næringsliv. Dresspresset har aldri vært større for norske næringslivsledere, fordi det er i dressen makten ligger, mener hun og forklarer:

– Dressen har vært standarduniform for europeiske menn i mektige posisjoner i 150 år. Og jo nærmere pengene du kommer jo blankere blir den.

I ethvert miljø er det ørsmå detaljer som avslører om du hører til eller ikke, detaljer som er usynlige for uinnvidde. I finansmiljøene kan det bety noe om dressen er håndsydd fra Savile Row i London, om skjorten er kjøpt i Jermyn Street i samme by og om skoene er fra Church’s.

Men også hår, briller, dokumentmapper, telefoner, lommebøker, sko, mansjettknapper og belter er viktige markører. Det gjelder å velge de «riktige» symbolene:

Klokker som tydelig sier «sport» eller «penger» kan oppfattes som vulgært av enkelte. Kremeksempelet er Rolex, som for mange blir et for tydelig signal, mens andre igjen trenger nettopp det.

Det er stort sett gjennom studietiden på BI, NTH eller Norges Handelshøyskole og den aller første jobben en lærer denne kulturen, sier hun.

>> les hele saken i Dagens Næringsliv

SE OGSÅ:

Charlotte Bik Bandlien om Hagemøbler og elitenes smak

Charlotte Bik Bandlien om Retro som status

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august

– Lite forskning på elitene

Maktmennesker er del av en eksotisk subkultur. Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og forbruksanalytiker i Bates United deler innsiktene sine med oss i Dagens Næringsliv. Dresspresset har aldri vært større for norske næringslivsledere, fordi det er i dressen makten ligger, mener…

Read more