Antropolog Einar Rebni gir i en kronikk i Nordlys et innblikk i fundamentalistenes tenkemåte. Det virker som om en burde gi dem mindre oppmerksomhet.
Han skriver:
Det fundamentalistiske utgangspunkt har alltid vært å forholde seg til den øvrige verden i fiendtlig forstand. Dess mer motbør og motstand fundamentalistene møter, dess sterkere står sammensvergelseshypotesene og konspirasjonsteoriene.
Fundamentalisten trives best der det er kamp, konflikt og krig. Det verst tenkelige for en fundamentalist er fred og stillhet rundt sin sak. (…) Hatet mot omverdenen er ikke bare en ren forsvarsmekanisme, men hva som nettopp gir et grunnleggende identitetsinnhold.
(…)
Stilt overfor en økende samfunnskompleksitet, kan det være en viss trygghet forbundet med å ta et kompromissløst identitetsvalg. I denne forbindelse kan fundamentalismens skråsikkerhet ha en forståelig tiltrekningskraft for mennesker som av ulike grunner sliter med en vanskelig og splittende identitetsproblematikk.
Han minner oss på at “Vesten” har gitt solide bidrag til fenomenen fundamentalisme og at det er feil å se på fundamentalisme utelukkende med islamske fortegn.
Men jeg skulle ønske meg litt flere eksempler og kildehenvisninger i kronikken.
Antropolog Einar Rebni gir i en kronikk i Nordlys et innblikk i fundamentalistenes tenkemåte. Det virker som om en burde gi dem mindre oppmerksomhet.
Han skriver:
Det fundamentalistiske utgangspunkt har alltid vært å forholde seg til den øvrige verden i fiendtlig forstand.…
