search expand

Bordbønnen erstattes med nye ritualer

Bordbønnen har tradisjonelt vært den kristne måten å uttrykke takk og glede for maten på. Men selv om bordbønnen er på vei ut kan en ikke si at kristne er blitt mindre takknemlige, melder Kristeligt Dagblad som har snakket med flere forskere om emnet.

Antropolog Cecilie Rubow mener at bordbønnen erstattes av nye måter å vise takknemlighet på. Den manglende bordbønnen skyldes ikke at folk er blitt mindre taknemmelige:

– Takken til Vorherre er røget ud, fordi folk er i tvivl om, hvorvidt der overhovedet er en Vorherre. Og det er vanskeligt at holde det daglige brød i hævd, det er der jo bare. Men jeg mener, at vi glædes over middagen som aldrig før. Vi bruger tid og penge på god mad, og vi går op i kvalitet og økologi. Vi opdrager vores børn til at sidde pænt og spise op, så vi kan nyde maden i fællesskab.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Antropologen har skrevet en bok om den danske folkekirken. På nett fins det paperet Den skjulte religion (Dansk Sociologi, Vol 12, No 2 (2001)) der hun blant diskuterer nye måter å være religiøs på

SE OGSÅ:

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Bordbønnen har tradisjonelt vært den kristne måten å uttrykke takk og glede for maten på. Men selv om bordbønnen er på vei ut kan en ikke si at kristne er blitt mindre takknemlige, melder Kristeligt Dagblad som har snakket med…

Read more

Debatten om Kautokeino-opprøret fortsetter

Skjønnmaler filmen Kautokeino-opprøret tortur og rovmord? Hvilken rolle spiller læstadianismen? Debatten raste bl.a. i Aftenposten. “Med noen få hederlige unntak har en samlet norsk anmelderstand ukritisk svelget Gaups grove omskrivning av historien hvor draps- og torturofre er blitt gjort til skurker og drapsmennene er gjort til helter”, skrev VG-kommentaren Anders Givær.

Antropolog Gro Ween er ikke enig. “Giæver tar feil når han skriver at norsk offentlig historie skjønnmaler samene”, skriver hun i innlegget Givær på viddene:

Jeg deler ikke hans frykt for at Gaups versjon skal stå som den endelige offentlige versjonen av Kautokeino- opprøret. Jeg er mye mer bekymret for at viktige historiske hendelser som endelig debatteres i et norsk offentlig rom skal fremstilles på mistenkeliggjørende tabloidvis.

Konflikten – ikke minst læstadianismens rolle- er kompleks. Konflikten ble hittil først og fremst presentert fra majoritetsperspektiv og mindre fra samisk ståsted.

>> les hele innlegget i Aftenposten

Antropolog Øyvind Eggen hadde tidligere argumentert for at læstadianismen ikke er en ren samisk, men en “fleretnisk” bevegelse. Odd J. H. Marakatt Sivertsen er ikke enig:

Øyvind Eggen argumenterer for lettvint. Han gjør læstadianismen til en fleretnisk bevegelse hvor jeg aner nærmest en utradering av det samiske. Vel, fleretnisk svekker ikke det historiske faktum at læstadianismen oppsto rundt presten Lars L. Læstadius gjennom hans forståelse/innsikt i åndelige, så vel som verdslige fenomener.

>> les hele saken i Nordlys

SE TIDLIGERE OMTALE:

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Skjønnmaler filmen Kautokeino-opprøret tortur og rovmord? Hvilken rolle spiller læstadianismen? Debatten raste bl.a. i Aftenposten. "Med noen få hederlige unntak har en samlet norsk anmelderstand ukritisk svelget Gaups grove omskrivning av historien hvor draps- og torturofre er blitt gjort til…

Read more

Kolonisierer Afrika ved hjelp av kristendommen

Nei til kondomer, abort og homoseksualitet: Det har aldri vært så mange kristne misjonærer sør for Sahara som i dag, og to av tre er amerikanere. Kristendommen i Afrika vokser i en fart som mangler sidestykke i historien.

– Under koloniseringen var det engelskmennene som underla seg store deler av Afrika og gjorde 1900-tallet til sitt eget. Nå er det amerikanernes århundre, sier Catrine Christiansen, doktorgradsstipendiat ved Institut for Antropologi ved Københavns Universitet til Morgenbladet.

I denne fascinerende reportasjen om “born again Christians” får vi vite at de evangeliske amerikanske kirkesamfunnene har mektige allierte, både i kristne mediemoguler og amerikansk utviklingsbistand. De “gjør felles sak i eksporten av konservative kristne verdier. Langt på vei anført av president Bush, som selv er «born again»-kristen.”

Med Bush ved roret har USA endret retning mot en mer moral- og trosbasert bistandspolitikk som kan merkes overalt i Afrika. Mange av de internasjonale organisasjonene som jobber med familieplanlegging har nektet å skrive under på de amerikanske betingelsene, og har mistet hundrevis av millioner i støtte.

>> les hele saken i Morgenbladet

Jeg fant en relatert artikkel av Catrine Christiansen på nett

Youth Religiosity and the Aids Pandemic: Faith, Friends and Family Virtues in Uganda (pdf)

SE OGSÅ:

Kristendommen øker mer enn islam

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet i Bolivia

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

Nei til kondomer, abort og homoseksualitet: Det har aldri vært så mange kristne misjonærer sør for Sahara som i dag, og to av tre er amerikanere. Kristendommen i Afrika vokser i en fart som mangler sidestykke i historien.

– Under koloniseringen…

Read more

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

filmplakat

Folk strømmet til kinoene for å se Nils Gaups film Kautokeino-opprøret. I en kronikk i Dagbladet sammenligner antropolog Ivar Bjørklund lederne for Kautokeino-opprøret med dagens selvmordsbombere.

8. november 1852 gikk en gruppe samer til angrep på det norske storsamfunnet personifisert av handelsmann, lensmann og prest i bygda Kautokeino.

Antropologen mener at opprøret har klare paralleller til våre egne liv i dag og til våre myter om «de andre»:

Det er historien om hvilke desperate handlinger og tragedier som kan oppstå når undertrykte grupper utsettes for statsmaktenes sivilisatoriske prosjekter

Vi har gjennom tidene mange eksempler på at undertrykte mennesker lager religiøs ideologi ut av sin fortvilte situasjon, forklarer han:

Historikere kaller gjerne fenomenet for Messianske bevegelser; koloniserte folkeslag som tar avstand fra hele modernitetsprosjektet og i stedet gir til kjenne åpenbaringer om jordens undergang, en apokalypse hvor de selv er Guds utvalgte mens undertrykkerne skal forgå i et evig mørke.

Så også med de vakte i Kautokeino. De avviste alle «djevelens herligheter», i følge dem selv gjaldt det verdslige lover, legetjeneste, klokker, bilder, griseflesk og sprit. Og ikke minst: Statens religion, dette «Stinkende Kadaver». De vakte mente seg «Hellige og Retfærdige», etter hvert også med «Lov til at dræbe andre Mennesker». Deres mål var «den uaandelige, uomvendte Øvrighed».

Antropologen knytter så filmen til Norges krig i Afghanistan og innvandringsdebatten. Norges utenrikspolitiske engasjement i dag “har ubehagelige likheter” med Norges moderniseringsprosjekt blant samene dengang:

Vi står for «sivilsasjon» og «demokrati» på samme vis som Høyesterett i 1854 ville hindre de vakte «med Vold og Magt … at tilintetgjøre al Civilisation». StatoilHydro, vår statseide økonomiske spydspiss i utlandet, har allerede pådratt seg anklager fra urfolk og menneskerettsorganisasjoner.

For å legitimere våre sivilisatoriske fremstøt, demoniserer vi gjerne motstanden gjennom merkelapper som «middelaldersk», «primitiv», eller vår hjemlige variant «fremmedkulturell». Den antatte mangel på «demokrati, humanisme og kunnskaper» – det være seg hos reindriftsamer eller Taliban – har gitt næring til moralsk ladede stereotypier og myter som vi omgir oss fritt med til daglig. «Overbeiting» i Finnmark har snart fått samme assosiasjonsdybde som «omskjæring». Hvordan de vaktes ettermæle ble håndtert i den norske offentlighet etter 1854, kan vi jo bare tenke oss.

De «faktiske hendelser» i Kautokeino for 150 år siden har klare paralleller til våre egne liv i dag og til våre myter om «de andre». Det er historien om hvilke desperate handlinger og tragedier som kan oppstå når undertrykte grupper utsettes for statsmaktenes sivilisatoriske prosjekter

>> les hele kronikken i Dagbladet

Det er en antropolog til som har skrevet et avisinnlegg. “Via kinolerretet og omtaler har folk flest endelig blitt kjent med en av de viktigste hendelsene i norsk samisk historie”, skriver antropolog Øyvind Eggen i Nordlys. Men samtidig mener han at det religiøse innslaget (læstadianismen) synes noe underkommunisert i filmen. Og men når læstadianismen omtales i mediene, er det mange mistforståelser som rår.

>> les kronikken: Læstadianismen – ikke spesielt samisk

Eggen er forfatter av Troens Bekjennere. Kontinuitet og endring i en læstadiansk menighet. Jeg har omtalt hans oppgave i teksten Der religionen skiller bygda

OPPDATERING 17.2.08: Odd J. H. Marakatt Sivertsen er ikke enig i Eggen, se Læstadianismen – samisk bakgrunn (Nordlys 16.2.08)

Nesten samtidig dukket det opp en kronikk i Nationen, skrevet av tidligere redaktør i Nordlys, Ivan Kristoffersen, som påpeker det samme: “Kunne samene gått mot prest, lensmann og handelsmann uten følelsen av et politisk eller religiøst fellesskap?”

>> les kronikken En tåre for historien

Filmen har fått mye mediedekning og flere aviser supplerte med bakgrunninformasjon om opprøret. Her et utvalg:

Rolf Edmund Lund: Det blodige opprøret. Hva skjedde egentlig i Kautokeino kirkested 8. november 1852? (Altaposten, 14.1.08)

Bård A. Berg: Kautokeino-opprørets bakgrunn: Hvordan kunne det skje at et fredelig folkeferd som reindriftssamene gikk til voldelig opprør mot norske myndighetspersoner? (Nordlys, 17.1.08)

Ole Henrik Magga: Det var ikke europeiske revolusjonstanker, men lokalt sosialt opprør og Læstadius som var inspirasjonen til Kautokeino-opprøret (Klassekampen, 8.1.08)

Sår som aldri gror: Inger Elin Utsi er kjent som en tøff journalist, men ved grava til opprørsleder Aslak Jakobsen Hætta blir hun overmannet av sterke følelser (Altaposten, 15.1.08)

Selvfølgelig eksisterer det en Wikipedia-artikkel om opprøret, dessuten en nettside om opprøret av Statsarkivet i Tromsø. Det fins også en doktoravhandling om opprøret, skrevet av den hollandske sosialantropologen Nellejet Zorgdrager, se sak i Dagbladet De helliges opprør.

OPPDATERING (7.2.08): Filmen er ikke akkurat reklame for Den norske kirke. De samiske opprørerne med halshogd med Kirkens velsignelse (i dobbel betydning). Fredrikstad Blad har snakket med professor i teologi Kjetil Hafstad om det som skjedde i 1852 >> les “Kirken var kongens representant”

Mer om filmen:

– Radikal historieomskrivning: VGs Anders Giæver mener filmen om Kautokeino-opprøret er et forsvar for fundamentalisme og terrorisme (Altaposten, 28.1.08)

Samisk rettferd: I filmen om tragedien i Kautokeino blir sameopprøret rettferdiggjort som ei uunngåeleg hending (Cathrine Brøymer i Dag og Tid 18.01.08)

Kautokeino-opprøret: Frigjøringsteologi på samisk (Kjetil Johansen, Nekropolis / Ny Tid 27.1.08)

– Bare ofre i Kautokeino-opprøret (NTB/ Filmweb, 21.1.08)

Kautokeino-opprøret: Hjerteskjærende og sjeldent (NRK Sami Radio, 18.1.08 – med linker til flere andre NRK-saker om filmen)

Kautokeino-opprøret: Sterk og tankevekkende (Dagbladet, 17.1.08)

– Min vanskeligste film – Intervju med Nils Gaup (Altaposten, 17.1.08)

Lager film på et av de største samiske dramaer noensinne (antropologi.info, 27.3.06)

filmplakat

Folk strømmet til kinoene for å se Nils Gaups film Kautokeino-opprøret. I en kronikk i Dagbladet sammenligner antropolog Ivar Bjørklund lederne for Kautokeino-opprøret med dagens selvmordsbombere.

8. november 1852 gikk en gruppe samer til angrep på det norske storsamfunnet…

Read more

– Helgefylla skyldes kristendom

Den sære norske helgefylla har sikkert mange årsaker (restriktiv alkoholpolitikk?, Janteloven? etc), men antropolog Allan Sande sier til Vårt Land at den har blitt en protest mot protestantisme:

– Drikkingen kan sees som en reaksjon mot kirkens idealer, og den utarter seg forskjellig i sør og nord. I Nord-Europa skal vi vise mest mulig utenpå at vi er fulle. Det har sammenheng med tradisjonen for å vise troen fram. I Sør-Europa er idealet å forholde seg kontrollert mens man drikker, på samme måte som religionen utøves i kontrollerte former. Med en slik drikkekultur blir det vanskelig å få folkelig aksept for restriktiv skjenkepolitikk.

>> les hele saken i Vårt Land

Sande har forsket mye på alkoholkultur i Norge og Europa, inkl russefeiringen, se bl.a.

Månedens antropolog: Allan Sande

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion

Russefeiringen – ritual eller rølp

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv p� drikkekultur og religion.

Allan Sande: Rus og russekultur som overgangsrituale i livet

Den sære norske helgefylla har sikkert mange årsaker (restriktiv alkoholpolitikk?, Janteloven? etc), men antropolog Allan Sande sier til Vårt Land at den har blitt en protest mot protestantisme:

– Drikkingen kan sees som en reaksjon mot kirkens idealer, og den utarter…

Read more