kropp | antropologi.info

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Published on December 12, 2005 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Fra 2001 har prostitusjonen i Norge skutt fart, samtidig som prostituerte fra Russland har begynt å selge sex i Finnmark og seinere også i andre deler av Norge. ”Prostitution, Gender and Migration: Russian women selling sex in Norway” er et flerfaglig forskningsprosjekt som skal øke kunnskap om russiske prostituerte i Norge, skriver På Høyden.

Foruten Dag Stenvoll er sosiologen May-Len Skilbrei ved FAFO initiativtaker til prosjektet. Antropologen Christine M. Jacobsen ved IMER Bergen og kriminologen Astrid Renland fra Universitetet i Oslo deltar også.

Stenvoll forklarer:

“Vi vil intervjue russiske kvinner som selger sex i Norge, og se på mekanismer som virker inn på deres liv og aktivitet som prostituerte. Forskningsprosjektet vil se på de samfunnsmessige strukturer som virker inn på prostitusjonen, og det vil også bli aktuelt å se på hvordan disse kvinnene ser på seg selv og sin posisjon i det norske samfunnet.”

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:
– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

Published on December 4, 2005 by lorenz Posted in kjønn, kropp, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, ungdom oppvekst

Hvert år fødes det fem til ti barn med ubestemt kjønn i Sverige. Disse (sped-)barna blir så utsatt for en kjønnskorrigering slik at kjønnsorganet kan oppfylle kulturelle normer. Kosmetisk korrigering av barns kjønnsorganer har skjedd systematisk i den vestlige verden siden midten av 50-tallet. I en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm krever Cattis Grant at den ikke-medisinske offentligheten engasjerer seg mer for behandlingen av barn med “mangfoldige kropper”.

Disse inngrep er ikke alltid til barnas beste. De skjer ikke på medisinsk, men på kulturelt grunnlag:

Vad som ska korrigeras ligger ofta helt i betraktarens öga. Det är betraktaren som utifrån kulturella normer letar efter biologiska markörer på kön. Dessa uppfattningar behöver inte överensstämma med hur bärare av så kallat mångsidiga kroppar ser på sig själva.

(…)

Det krävs att forskare, utanför den medicinska diciplinen, följer upp och intervjuar människor som genomgått ingrepp. I dag hörs deras röster inte alls utanför den medicinska sfären.

Grant mener at disse inngrepene er et utslag av “kroppslig biopolitikk” der staten kontrollerer den individuelle kroppen og dermed også seksualiteten og reproduksjonen. Han retter sterk kritikk mot medisinerne og oppfatningen om en heteronormativitet (oppfatningen om eksistensen av to entydige kjønn):

Den medicinska världen fattar dock inte bara medicinska beslut när det gäller könskorrigerande ingrepp. Man har en bestämd uppfattning om hur kroppar behöver anpassas till heteronormaviteten för att bäraren inte ska känna sig olycklig och utstött. De könskorrigerande ingreppen görs lika mycket för att skydda barn och föräldrar från en potentiellt farlig omgivning. De medicinska utövarna blir alltså kulturella och moraliska väktare av någon form av ordning i samhället.

Stockholmsantropologen bruker bl.a. Victor Turners konsept om liminalitet for å beskrive barnas overgang fra å ha en uviss kjønnsidentitet til å bli et akseptert medlem i et samfunn:

Den liminala kroppen bryter mot den rådande ordningen med sina kvinnliga genitalier och en manliga kromosomuppsättning och är plötsligt varken det ena eller andra. Denna kris utlöser en könsutredning där läkarna försöker bestämma en könsstrategi för framtiden.

(…)

Även när kroppen börjar upplevas som återanpassad, den reagerar på testestoron, behöver dock könstillhörigheten i viss mån konstrueras, man måste ”göra om” könsorganet så det uppfyller de kulturella normerna för en pojke. När utredningen är färdig har individen återanpassats till samhället i någon mening.

Grant skriver at grensen mellom den typen kjønnskorrigering og omskjæring er flytende:

Barnkirurgen bland mina informanter tar bestämt avstånd från beteckningen könsstympning med orden: ”Vi sysslar verkligen inte med att försöka förkväva en kvinnlig sexualitet”. Men om dessa ingrepp handlar om att anpassa flickans kropp till en kulturell kategori som anses acceptabel i vårt samhälle är det per definition könsstympning, menar [kjønnsforsker] Henrik Hirseland.

>> last ned hele oppgaven her på antropologi.info

SE OGSÅ:
Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn av antropologen Marit Rasmussen

Doktorgrad på omskjæring

Published on October 28, 2005 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, kjønn, kropp, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

R. Elise B. Johansen holder på med et doktorgradsprosjekt der hun ser på møtet mellom helsepersonell og omskårne somaliske kvinner. Blant annet har hun vært til stede under flere fødsler, der hun la merke til manglende kommunikasjon og misforståelser fordi helsepersonellet ikke tør å ta opp tabuer >> les hele saken i Dagens Medisin

SE OGSÅ:

R. Elise B. Johansen: – Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Bare et lite snitt: Omskjæring kan sette dype mentale og kroppslige spor. Av R. Elise B. Johansen, Asha Barre, Johanne Sundby og Siri Vangen (Tidsskr iftet for Den norske lægeforeningen)

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Published on October 18, 2005 by lorenz Posted in Afrika, innvandring migrasjon, kjønn, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det stormer rundt spørsmålet om omskjæring av jenter. I forkant av tv-aksjonen, der noe av midlene vil gå til kampen mot omskjæring, kommer historier opp i mediene. Sosial- og helsedirektoratet vil nå undersøke om skikkene har blir med på flyttelasset til Norge. Professor i antropologi Aud Talle, som har jobbet spesielt med somaliere og spørsmålet om kvinnelig omskjæring, vil i høst besøke 50-60 familier, skriver fagbladet Sykepleien.

SE OGSÅ

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – Om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Safia Yusuf Abdi – Har stukket hull på myter om omskjæring av kvinner, får pris

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Published on October 18, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet Gemini ved NTNU. En av “dødsforskerne” er Hans Hadders, stipendiat i sosialantropologi. Han forsker på ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød.

Hadders avviser våre antakelser om at vi har profesjonalisert og avritualisert døden.

– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Sykehusdøden er ikke så klinisk som mange tror, mener Hadders:

– Den døde forblir en person for personalet. De snakker aldri om ham eller henne som et lik eller en ting. Når de grer, barberer, vasker og steller den døde, skjer det like varsomt og respektfullt som da vedkommende var i live. De kan snakke til den døde, bruke navnet, fortelle hva de skal gjøre nå, på samme måte som når de snakker til en våken pasient eller til en i koma. De er svært opptatt av å verne om verdigheten til både levende og døde.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Hans Hadders og Karin Torvik: Rutin eller ritual? – Praxis och hållningar i rummet mellan levande och döda. Prosjektrapport “Evaluering av rutiner ved dødsfall”