Kultur tradisjon kunnskap | antropologi.info

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Published on May 18, 2005 by lorenz Posted in historie, identitet etnisitet, Kultur tradisjon kunnskap, nasjonalisme, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Published on May 18, 2005 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, nasjonalisme, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme stat – og feire Grunnlovsdagen i fred og fordragelighet. Det lover godt for det flerkulturelle Norge”, skriver Per Normann Waage i en interessant artikkel i Dagbladet.

Waage nevner den søramerikanske antropologen Julian Kramer som i boka Den norske væremåten (Oslo 1984) sammenligner 17. mai med markering av stammeidentiteter i sitt hjemland. Men Kramer ser mindre positiv på vektleggingen av norske stammeidentiteter enn Waage. Den legger alvorlige hindringer i veien for utviklingen av et pluralistisk samfunn i Norge, skriver han.

Fokuset på lokale stammeidentiteter er også grunnen til at selv innflyttede nordmenn ikke blir integrert og blir ansett som fremmede selv om de har bodd i bygda i mange år, skriver Kramer:

“Man ble norsk fordi han eller hun var trønder eller hedmarking, og ved denne understrekningen av at man enten var trønder eller hedmarking ble det mulig å bevise sine ekte norske røtter. Man kan med andre ord ikke bli regnet som ekte norsk uten at røttene er iorden og festet til det rette sted. Det er fremdeles slik i dag at mange nordmenn vil si at selv om de bor i Oslo, kommer familien deres egentlig fra Setesdal, Telemark osv. (…) Det kan med andre ord ikke eksistere en kategori med svarte nordmenn – i alle fall ikke slik Norge er idag og slik norsk identitet knyttes til opprinnelse” (side 94-96).

SE OGSÅ:
Norge i rødt, hvitt og bunad (Aftenposten, 18.5.05)
Også nordmenn er flerkulturelle (egen tekst, 20.11.2002)

"Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme…

Sameungdom på besøk hos inuit-ungdom: – Vi så flere likheter enn ulikheter

Published on May 13, 2005 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, inuitter, Kultur tradisjon kunnskap, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Samisk videregående skole i Karasjok har en vennskapskole i Iqaluit (Canada), Inuksuk High School. I november i fjor fikk de besøk fra Canada og i april dro elever fra Karasjok på besøk til dem. Inger Eline Eriksen skriver på nettstedet Infonuorra Sapmi: “På samme måte som samene, er inuitter også en folkegruppe som har blitt undertrykt av myndighetene. I dag er det av stor betydning for dem å holde på sin kultur og sitt språk for at dette skal overleve til neste generasjon. På en måte så vi flere likheter enn ulikheter mellom vår hverdag og deres. Barna lærer både engelsk og inuktitut på skolen, dette er selvsagt valgfritt. Naturen er også meget viktig for dem.” >> les mer på infonuorra.no

SE OGSÅ:
Circum-polar cooperation initiated between Nunavut, Canada and Sapmi, Norway (Aboriginal Planet)
Globalisering – positivt for urfolkene (Utveier)

Mjölk – en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi

Published on May 12, 2005 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, historie, identitet etnisitet, Kultur tradisjon kunnskap, mat og drikkekultur, nasjonalisme, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Dagens Nyheter

Du trodde kanske att vi lämnat jordbrukssamhället bakom oss? Glöm det. I Håkan Jönssons avhandling i etnologi, “Mjölk – en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi” får vi möta alla de ideologiska skepnader som mjölken antagit – från hälsofara i det sena artonhundratalets tbc-land fram till bantningsmedel och livsstilsmarkör.

Under stora delar av 1800-talet betraktades komjölken med stor misstänksamhet; den kunde lätt sprida olika sjukdomar, och då inte minst den fruktade lungsoten. Som Jönsson konstaterar var året runt-drickandet av mjölk bland vuxna i princip ett okänt fenomen “med undantag för hos boskapsskötande herdekulturer i Sahara”. Snart är mjölken en av de mest symbolladdade bärarna av det moderna, om inte själva symbolen för framsteg och det förnuftiga folkhushållet. >> les mer

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness
Nätverket Konsumentnära Livsmedelsforskning

Dagens Nyheter

Du trodde kanske att vi lämnat jordbrukssamhället bakom oss? Glöm det. I Håkan Jönssons avhandling i etnologi, "Mjölk - en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi" får vi möta alla de ideologiska skepnader som mjölken antagit - från hälsofara i…

– Overdrevet fokus på andre kulturers etikette

Published on May 12, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, Asia, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Japans keiser er på besøk i Norge og det er på en måte ganske eksotisk å få besøk fra disse kanter skal vi tro avisene, japanske uker blir organisert etcetc (selv om en er jo vant til store skarer av japanske turister).

Adressavisen har intervjuet antropologen Arne Røkkum som har trafikkert fram og tilbake til Japan i 30 år. Det han sier interessant og kan etter min mening godt overføres til mange andre samfunn. Sosialantropologer har en tilbøyelighet til å overdrive forskjeller. Det er nok å oppføre seg på en naturlig, norsk jovial måte overfor “fremmede”:

– Det er en stor gruppe med sosialantropologer som livnærer seg av å skrive guider om hvordan en skal forholde seg til andre kulturers etikette, men dette blir egentlig bare tull. Japanerne er klar over forskjellene og det bare krydrer opp tilværelsen. Vi vil være forsiktige med å støte andres kulturelle følsomhet, men når en retter såpass mye oppmerksomhet mot selve kommunikasjonen, blir situasjonen unaturlig, sier Røkkum. >> les mer i Adressavisa

SE OGSÅ:
Arne Røkkum vært opptatt av samfunnet på noen bortgjemte japanske øyer – kulturer hvor kvinnelige sjamaner spiller en nøkkelrolle (Apollon 1.3.01)