search expand

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

valget i peru Folk vil ha mer medbestemmelse, mindre nyliberalisme på USAs premisser. Valget i Peru kan gjøre Latin-Amerika enda rødere. Men uansett om Alan García (sosialdemokrat) eller Ollanta Humala (litt lenger ute på venstresida) vinner valget – det er grasrota som som har nøkkelen til framtiden: – Det er grasrotas organisering som gir håp, sa sosialantropolog Astrid Bredholt Stensrud på arrangementet Valget i Peru 2006: Alternativer for sosial endring? ved Universitetet i Oslo ikveld (arrangert av
Latinamerikansk Forening og avisa Utrop).

Antropologen har skrevet hovedoppgaven om fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru og skal snart igjen reise til Peru i samband med sin doktoravhandling. Hun ble imponert over kvinnenes arbeid.

– Det er på grunn av organiseringa på grasrota at jeg er optimistisk når det gjelder Perus framtid. Utfordringen er å samle de mange organisasjonen på samme måte som i Bolivia, sa hun.

I hovedoppgaven konkluderer hun:

Mange barn lærer å arbeide av sine foreldre, og på denne måten reproduseres klasse og kjønnsroller. Likevel er det stadig flere unge som fullfører videregående skole. Flere og flere kvinner ser med nye øyne på kjønnsroller og arbeidsdeling, og stadig flere fattige setter spørsmålstegn ved den sosiale hierarkiske orden. I kvinnenes kollektive kamp for overlevelse kan man se spirer til politisk handling og sosial endring.

>> last ned hele oppgaven (pdf)

Nesten hele panelet delte optimismen hennes. For Alfredo Biamont fra avisa Utrop og tidsskriftet La Ventana var det viktig at både hæren og terror-organisasjonen Den lysende sti har mistet mye av sin tidligere makt:

– For 15 år siden var jeg bekymret for at Peru er på vei til å bli en totalitær stat. Nå er jeg ikke lenger bekymret.

For en løpende oppdatering: LAG (Latin-Amerikagruppene i Norge) følger presidentvalget i Peru 2006

(PS: En fordel med å arrangere en slik debatt i en by der 20% av innbyggere har innvandrerbakgrunn er at det sitter mange eksperter blant publikum fra de berørte områdene! Også mange nordmenn med tilknytning til Peru. Mye mer spennende av den grunn!)

OPPDATERING (24.5.06): Per Aage Pleym Christensen har lagt ut sin kommentar på sin blogg med overskriften Sært om Peru på antropologibloggen

LESESTOFF:

Astrid Stensrud: Valget i Peru: Ny brikke til det røde kontinentet?

Astrid Stensrud: Salir Adelante. Fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru (pdf)

Astrid Stensrud: Regional etnografi Peru

Nær 70.000 drept i Peru i årene 1980-2000 (Dagsavisen, 28.9.03)

Peru dreier venstre om (Dagsavisen, 5.5.06)

Indianer søker makten i Peru (Dagsavisen, 7.4.06)

Rødt Sør-Amerika bekymrer USA (VG, 16.1.06)

Den venstreorienterte nasjonalisten Ollanta Humala er tilbake i ledelsen (Klassekampen, 20.3.06)

Presidentkandidat Ollanta Humala vil befri peruanerne fra «amerikanske neo-kolonisme» (VG, 10.4.06)

Mapuchefolket bildar oväntade allianser – oberoende av etnicitet

Chronicles Women’s Social Movements in India: “The small groups of rural women in India fighting for change is something the rest of the world needs to take note of”

Verdens sosiale forum – Globalisering nedenfra

valget i peru

Folk vil ha mer medbestemmelse, mindre nyliberalisme på USAs premisser. Valget i Peru kan gjøre Latin-Amerika enda rødere. Men uansett om Alan García (sosialdemokrat) eller Ollanta Humala (litt lenger ute på venstresida) vinner valget - det er grasrota som som…

Read more

Godt nyttår!

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel “Kawa Mek” Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består av 260 dager (13 måneder av 20 dager), men kalenderen brukes mange steder i Guatemala i dag, skriver han:

Året har 13 “måneder” af 20 dage, og det er to tal, som har en særlig betydning i mesoamerikansk tradition (aztekisk og mayakultur). En shaman i Guatemala har engang forklaret mig, at tallet 20 kommer fra antallet af fingre og tæer på menneskets hænder og fødder, mens tallet 13 kommer fra antallet af led på den menneskelige krop. Andre forklaringer siger, at de 260 svarer til en kvindes graviditet eller til en bestemt atronomiske cyklus.

(…)

I de senere år, hvor mayakulturen har fået en opblomstring, har også kalenderen fået en renæssance. Det gælder både som astrologisk rettesnor og som rituel praksis. I Momostenango er det denne dag, at en udlært shaman træder offentligt frem.

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om Maya-kalenderen

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel "Kawa Mek" Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består…

Read more

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Geir Golden Sæther har vært på feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela for å studere tverrkulturelt samarbeid under vanskelige sosiale forhold. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder: Hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker?

Hovedoppgaven belyser aktuelle politiske spørsmål og er en kritikk av neoliberalismen og “rovdyrkapitalismen”:

En tryggere hverdag i betydningen økt tilgang til helsetilbud, muligheter for utdanning og arbeid vil kunne føre til at staten styrkes ved at innbyggerne får opparbeidet tillit – ”Spillet om tillit” på samfunnsnivå – til at det lønner seg (”gulrot”) å være lovlydig og arbeidsom; ”

Dette gangner bedriften og samfunnet som helhet, skriver han:

Dette studiet har dermed sannsynliggjort at politikk som øker sosial trygghet, i motsetning til politikk som baseres på tradisjonelle økonomiskliberalistiske modeller, også kan påvirke lønnsomheten til kapitalistiske bedrifter ved at de kan bruke mindre penger på de ofte skjulte kostnadene koblet til styrkingen av bindingene i organisasjonskrystallen.

Han viser også at det fins “en økonomisk gevinst i å bruke antropologi som organisasjonsverktøy”:

Redselen i det kapitalistiske vesten for å studere uformelle prosesser (mikromotivasjon) blir litt merkelig når studier som dette sannsynliggjør at det er mye penger å tjene på å forstå bedre hvordan slike prosesser fungerer parallelt med det formelle. Ikke før man har oppnådd en bedre forståelse av uformelle prosessers egendynamikk, kan man iverksette gode tiltak for å redusere kostnadene forbundet med dem – og antropologisk deltagende og kvalitative metode har vist seg som den overtrufne for studier av det uformelle.

>> last ned hele oppgaven

SE OGSÅ:

Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. – Anmeldelse av Bo Rothsteins bok “Sociala fällor och tillitens problem” (Dagens Nyheter, 25.4.03)

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

Geir Golden Sæther har vært på feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela for å studere tverrkulturelt samarbeid under vanskelige sosiale forhold. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder: Hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker?

Hovedoppgaven belyser aktuelle politiske…

Read more

Grisi siknis blant miskitoindianerne, hekseri og autonomi

Tidsskrift for den norske lægeforening

Helseministeriet i hovedstaden har sendt prester, leger, psykologer, psykiatere og antropologer til Rio Coco i Nicaragua for å få bukt med epidemien grisi siknis, som hvert år forårsaker dyp fortvilelse og krise blant miskitoindianerne. Men uten hell. De eneste som ser ut til å klare å få bukt med fenomenet er tradisjonelle «hekser», «sukias» og «curanderos». >> les mer

Tidsskrift for den norske lægeforening

Helseministeriet i hovedstaden har sendt prester, leger, psykologer, psykiatere og antropologer til Rio Coco i Nicaragua for å få bukt med epidemien grisi siknis, som hvert år forårsaker dyp fortvilelse og krise blant miskitoindianerne. Men uten…

Read more

Disneys kannibaler – myte eller virkelighet

Sosialantropolog Brigt Dale har nylig skrevet en artikkel om Disney-konsernets planer om to nye filmer i ”Pirates of the Caribbean”-serien der urbefolkningsgrupper blir framstilt som kannibaler. I artikkelen nevner Dale også noen antropologiske teorier om kannibalisme >> les mer

SE OGSÅ:
Disneyfilm framstiller indianere som kannibaler

Sosialantropolog Brigt Dale har nylig skrevet en artikkel om Disney-konsernets planer om to nye filmer i ”Pirates of the Caribbean”-serien der urbefolkningsgrupper blir framstilt som kannibaler. I artikkelen nevner Dale også noen antropologiske teorier om kannibalisme >> les mer

SE…

Read more