search expand

Masteroppgave: Å være same i Oslo

Klassekampen er antropologenes beste venn. Igjen får en masteroppgave mye spalteplass. Denne gangen gjelder det en oppgave om samisk identitetsdannelse i Oslo, skrevet av sosiantropolog Astri Dankertsen.

Det bor rundt 5000 samer i hovedstaden. Mange har samiske aner som de bare trekker kun fram ved spesielle anledninger, som samedagen 6. februar, sier hun til avisa. For mange av disse er ikke den samiske identiteten viktig utenom disse sammenhengene. Mange samer føler seg som både norsk og samisk. Ofte er det den konkrete situasjonenen som avgjør hvilken identitet som er den viktigste.

Det har skjedd en profesjonalisering og modernisering av samisk tradisjon, forteller hun:

– Det som er typisk samisk i dag er å reise, dra på kino, ta utdanning og å dra på fest. Det å være moderne same i Oslo i dag innebærer alle disse elementene, det er en del av livet til folk. For selv om det kanskje ikke er samisk i historisk forstand, innebærer det ikke noen motsetning for samer flest. Det er mer fremmed for folk i Oslo som har et mer stereotypt syn på hva samer er, og som bare forbinder det med joik og reinsdyrsdrift.

– En samisk offentlighet er viktig for å skape samisk fellesskap. Her i Oslo er det å sette på en samisk plate, å lese samiske aviser og følge med på samisk forskning en måte å bekrefte identitet på.

– Det handler om å demonstrere en slags alternativ samisk-symbolsk orden. Rettighetskampen i dag dreier seg om å definere seg som same i forhold til det norske storsamfunnet – det ble spesielt tydelig rundt 17. mai i fjor. Fjorårets 17. maifeiring markerte at Norge hadde vært selvstendig i 100 år, og Oslo kommune ikke ha samiske flagg i toget eller fra offentlige bygninger.

– Da ble det viktig å gå med samiske flagg, for å vise at samene også er den del av det norske samfunnet. Det handler om å klare å definere seg i motsetning til majoriteten, og samtidig være en del av den. I bunn og grunn dreier det seg om å bli anerkjent som en del av den norske nasjonen som same.

>> les hele saken i Klassekampen

OPPDATERING (13.9.06): Oppsummering av oppgaven: Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II) og teksten i Utrop: Urbane samer i indiske sarier (14.9.06)

SE OGSÅ:

samer.no – Oslo Sámiid Searvi

Samisk hus i Oslo

tematisk nyhetsarkiv: samer

Klassekampen er antropologenes beste venn. Igjen får en masteroppgave mye spalteplass. Denne gangen gjelder det en oppgave om samisk identitetsdannelse i Oslo, skrevet av sosiantropolog Astri Dankertsen.

Det bor rundt 5000 samer i hovedstaden. Mange har samiske aner som de bare…

Read more

Feltarbeid blant tolker: Er det viktig hva innvandrerne har å si?

Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til Klassekampen.

Det kreves nemlig ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe som tolk i Norge. Overraskende få har gjennomført eller bestått språktester, oversettelseskurs eller tolkeutdanning, og det er 93 prosent stryk på den statlige autorisasjonprøven.

Det hender også at tolken sendes hjem, fordi dommeren bestemmer seg for at det ikke er bruk for tolk. En dommer sa til antropologen:

“Det får være grenser for hvor mye ressurser vi skal bruke på å forsikre oss om at akkurat det samme blir sagt på begge språk. Jeg mener, det er jo ikke noe bevis for at det påvirker utfallet av saken.”

Hilde Fiva er selv en av få tolkene med statsautorisasjon. Men som de fleste andre startet hun uten noen formelle kvalifikasjoner, leser vi:

– Jeg var 20 år, hadde tatt videregående i USA og overbeviste et privat tolkebyrå om at det gjorde meg kvalifisert til å tolke, forteller Fiva.

Tre dager etterpå fikk hun sin første jobb som tolk i en rettssak.

– Det var ingen vanskelig sak, og det gikk helt greit, men det er likevel helt klart at det ikke er forsvarlig, sier Fiva.

>> les hele saken i Klassekampen

>> last ned hele oppgaven “In Other Words. A Study of Interpreting in Oslo

OPPDATERING:

Intervju med Hilde Fiva: – Det er majoriteten som er problemet

Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til…

Read more

– Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover

I løpet av to år har det lesbiske miljøet i Mumbai eksplodert. Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover, skriver antropolog Kathrine Bruflot i magasinet Gaysir. Bruflot var på feltarbeid blant lesbiske kvinner i Mumbai i forbindelse med sin masteroppgave i sosialantropologi for to år siden. Mange av kvinnene hun møtte for to år siden har fått et større nettverk, og et mye bedre liv, skriver hun.

>> les hele saken i Gaysir

>> last ned Katrine Bruflots hovedoppgave De usynlige;
En studie av en gruppe lesbiske kvinner i Mumbai, India

SE OGSÅ:

Feltarbeid blant lesber i Spania

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

I løpet av to år har det lesbiske miljøet i Mumbai eksplodert. Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover, skriver antropolog Kathrine Bruflot i magasinet Gaysir. Bruflot var på feltarbeid blant lesbiske kvinner i Mumbai i forbindelse…

Read more

Den antropologiske aktivisten – Intervju med Johannes Wilm

johannes wilm

Er antropologens oppgave å dokumentere og analysere eller skal vi også bidra til å forandre samfunnet? Som nevnt tidligere, har Johannes Wilm gitt ut en redigert versjon av hovedoppgaven sin som bok. Han har vært på feltarbeid ved den US-mexikanske grensen i byen Douglas.

Douglas er en ganske ekstrem by: Mer enn halvparten av innbyggerne er arbeidsledig. 53% av ungdommene lever under fattigdomsgrensen. Byens største inntektskilde er smugling – av både narkotika og mennesker. Det som gjør boka interessant er portrettene av innbyggerne og deres livsstrategier. Dessuten gir han oss innsikter som er relevant for debattene om migrasjon. Han fant f.eks. ut at mexikanerne ofte er større forsvarere av “amerikanske verdier” enn amerikanerne. En overraskende konsekvens av den økonomiske nedgangen i Douglas er at de etniske grensene forsvant. (se mer i et tidligere innlegg Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border og i omtalen av boka i Antropress).

Det som fikk meg til å bli litt skeptisk (og til å spørre om han kan tenke seg til å stille opp til et intervju) er hans noen ganger misjonerende tone. Han klager over at folk heller leser bibelen framfor Marx. Han skriver at det er “nødvendig å organisere lumpenproterariatet for å planlegge verdensrevolusjonen eller for å kjempe for et demokratisk og økonomisk rettferdig samfunn”. Er dette grei antropologi?

Det som en må vite er at Johannes Wilm ikke bare en politisk aktivist, men også en antropologisk aktivist. Han betegner seg som marxistisk antropolog.

– Hva er forskjellen på marxistisk og mainstream norsk antropologi?

Norsk mainstream antropologi er en type liberal antropologi. Hensikten er å nedbryte angst mot folk fra andre samfunn og fremme en viss relativisme (ingen er bedre enn andre). Jeg har intet mot det. Det er også et politisk prosjekt.

Innenfor marxistisk antropologi prøver en å se på de konkrete problemene i verden i forhold til klasse og klassekamp. En setter seg dypere inn i hvordan folk har det (for eksempel ved den US-mexikanske grensen) og prøver å komme fram med konkrete handlingsplaner i forhold til det.

Jeg ville tro at det er en forskjell til tradisjonelle antropologer ved at jeg diskuterte med informantene mine om teoriene jeg har. De fikk lese manuskriptet, de oppfattet meg ikke som en pompøs antropolog utenfra som kommer, skriver masse notater for så å dra hjem og skrive mye rart.

Det klasseløse samfunn er et mål for marxistiske antropologer. Men veien dit er åpen. All forskning må ha målsetningen / må gi muligheten for å forbedre samfunnene en forsker på.

Før postmodernismen, når marxistene uttalte seg, så fantes det kun den ene mulige sannheten og det fantes ikke noen alternativer. Men selv om jeg også tydelig skriver at jeg mener det og det, så er det etter å ha vurdert mange ulike måter å se ting på. Man må ikke oppfatte det som at jeg selv mener at jeg vet hele sannheten. Jeg syns heller at jeg kommer med noen innspill.

– Hvordan skal boka forandre Douglas?

Alle ungdommene har lest den. Den står på biblioteket. Nå har noen av dem også lest Marx og Engels, kanskje de oppfattet meg mer som autoritet, enn jeg trodde?

johannes wilm

Jeg sier ikke at medisinen er å lese Marx Das Kapital, men systemkritiske bøker generelt. Slike bøker mener jeg er viktige når man skal overveie hva slags alternativer som finnes.

Mange er flau over at de er fra Douglas, mens boka gir dem en forklaring på hvorfor forholdene er som de er. Det har ikke noe å gjøre med dem selv. Det er på en måte empowerment. Det jeg sier er “Greit det er ikke forferdelig det dere gjør, det er greit å prøve andre ting”. At de ikke i høyere grad prøvde å skape et mer eksperimentelt samfunn skyldes nok det moralske presset fra de velstående som mener: Det er feil å smugle, å omgå unngå loven. Min bok derimot sier: Det er greit å gjøre det hvis en lever under slike forhold.

Jeg satt på biblioteket og diskuterte med en fyr som bodde i bilen sin: Hvem har rett Marx eller Adam Smith. Han har lest Adam Smith og rundt oss satt mange ungdommer som kom på biblioteket fordi de ikke hadde internett hjemme. De satt der og hørte på oss to diskutere de ting. Det var en diskusjon på like villkår.

De kan forholde seg til meg. De kjenner posisjonen min og de er interessert. De har ikke møtt en sånn som meg før, de har møtt masse liberale før men ikke en som var så langt der ute på venstresiden.

– Din klare posisjon og ditt engasjement var altså en fordel?

Ja det vil jeg absolutt si. Mange ungdommer var republikanere og stemte på Bush. De syntes det var spennende: Her hadde de fiendebildet som FOX NEWS framstilte det i persona, en radikal europeer som ikke ville være med i krigen mot terror. Det har gitt meg helt klart mer tilgang til folk enn ellers.

– Tror du ikke boka kommer til å skremme eliten når de leser hva som foregår ang smugling etc

Hmmm, jeg vet egentlig ikke om de kommer å lese boka. Kanskje, ja, men jeg har ikke tenkt på dem som mottakergruppe

– Men masteroppgaven er altså helt annerledes?

Den er noe annerledes. Jeg kommer ikke med den slags konklusjoner som du oppdaga. Jeg bruker Marx’ teori også der, men jeg har i høy grad holdt meg til den akademiske versjonen, dvs kun å analysere ting og ikke komme med utspill om hva jeg mener.

– Altså ikke noe snakk om verdensrevolusjoner?

Nei nei

– Hva ville skjedd?

Da ville karakterene gått lenger ned.

– Det er lite forståelse for slike perspektiver på Blindern?

Det varierer veldig fra institutt til institutt. På samfunnsgeografi har en mye mer sans for marxismen enn på antropologi. I alt som går under Nordamerikastudier er de veldig subjektivt orientert, der er jeg ikke engang ekstrem. USAs storhetstid var for dem da sosialistpartiet fikk over 12% ved noen valg i begynnelsen av det 20.århundre. I antropologien er en konservativt-liberal. En drøfter noe som “Hvordan ville Bourdieu sett på det?” eller “Hvordan ville Marx sett på det?” En skal helst ikke ta entydig stilling selv. Det er tankespill uten konklusjoner.

MER INFO OM SAKEN:

Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border

Intervju med Johannes Wilm i Antropress

mer informasjon om boka

last ned hele boka (pdf, 30 MB )

Johannes Wilm’s blogg

LITT OM MARXISME OG ANTROPOLOGI:

Marxist Anthropology – anthropological theories

Anthony Marcus and Charles Menzies: Marxism and North American Anthropology in the ‘Short Twentieth Century:’ A Review Essay

Anthrobase om Karl Marx

johannes wilm

Er antropologens oppgave å dokumentere og analysere eller skal vi også bidra til å forandre samfunnet? Som nevnt tidligere, har Johannes Wilm gitt ut en redigert versjon av hovedoppgaven sin som bok. Han har vært på feltarbeid ved den US-mexikanske…

Read more

Din masteroppgave på forsiden av avisa!

Den danske avisa Information har for ikke lenge siden startet et utmerket initiativ ang forskningsformidling: Information gir mulighet til å omtale og legge ut oppgaven i en egen blogg! Utrolig bra ide! Ikke minst fordi avisa først og fremst er interessert i oppgaver innen humaniora og samfunnsvitenskap. Jeg har allerede oppdaget flere oppgaver som jeg har tenkt å omtale her senere en gang. En norsk avis som føler seg kallet?

>> ta en titt på Informationens blogg om fakultets-specialer

Den danske avisa Information har for ikke lenge siden startet et utmerket initiativ ang forskningsformidling: Information gir mulighet til å omtale og legge ut oppgaven i en egen blogg! Utrolig bra ide! Ikke minst fordi avisa først og fremst er…

Read more