search expand

Hva sier forskere om Gaza-krigen?

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers varsel var det mulig å få profilerte forskere som Nils Butenschøn, Hilde Henriksen Waage, Elisabeth Eide og Anne Hege Grung til å stille opp. Og det var altså heller ikke noe problem å fylle benkerådene i auditoriet. Folk strømmet på, det var ikke nok stoler til alle. Slike seminarer trenger vi flere av.

Forskerne var ganske tydelig i sine syn på akademias rolle.

Historiker Hilde Henriksen Waage sa:

– Det viktigste vi akademikere, forskere, studenter kan gjøre er å lære mer, lese mer, analysere mer, tenke mer, spre kunnskap. Det fins knapt en annen internasjonal konflikt der emosjonsnivået er så høyt og kunnskapsnivået så lavt.

Teolog Anne Hege Grung pekte på noe lignende. Mange myter holder liv i konflikten – på begge sider. Forskere må plukke fra hverandre disse mytene.

Vi bør være mer bevisst på hvilke ord vi bruker og være forsiktig med å bruke uttrykk som “Det hellige land”, “Den hellige by”, “terrorist” og “krig mot terror, sa hun. Krigen føres også via ord, påpekte medieforsker Elisabeth Eide. Hun har lagt merke til at journalister sier “kampanje” eller “operasjon” istedenfor “krig”, “å ta ut” istedenfor “å drepe”.

Mens Hilde Henriksen Waage er mot akademisk boikott, går statsviter Nils Butenschøn gikk inn for en “smart akademisk boikott”: En bør bare samarbeide med institusjoner som “ikke driver med folkerettsstridig virksomhet”.

>> les oppsummeringen min på Culcoms nettside

>> oppsummering på forskning.no

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Anthropologists on the war on Gaza

Anthropologists on the Israel-Lebanon conflict

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Få antropologer har kommentert krigen i Gaza. Thomas Hylland Eriksen er et av de få unntakene. Hvorfor har ikke verdenssamfunnet forlengst rykket inn med tungt artilleri og satt Israel og Palestina under administrasjon? Det bekreftes jo gang på gang at befolkningen i området er ute av stand til å styre seg selv, skriver han i en kronikk i Aftenposten:

De siste 15 årene har man med vekslende hell grepet inn bl.a. i Irak, Afghanistan, Somalia, Kosovo, Bosnia og Rwanda. Så hvorfor ikke i Israel og Palestina?
(…)
Vanlige jøder og arabere fortjener bedre enn å bli holdt som gisler av religiøse fanatikere og krigsherrer. Det er kort sagt vanskelig å se noen annen løsning enn påtvungen avvæpning, utvikling av en ikke-etnisk offentlighet med forbud mot etniske og religiøse partier og der en arabisk/palestinsk stemme er like mye verdt som en jødisk, muliggjort fordi verdenssamfunnet har fylt opp gater og torv med FN-soldater og internasjonalt politi som ikke har tenkt å reise hjem med det første.

>> les hele kronikken i Aftenposten

For ti dager siden har teolog Anne-Hege Grung skrevet en fin kronikk der hun har avmytologisert Midtøsten-konflikten: “Konflikten er rett og slett ikke særlig mytisk, den er knyttet til kamp om land, vann og politisk kontroll” – les kronikken Godt nytt år, Gaza i Aftenposten.

Jeg er forresten nettopp blitt ferdig med innlegget Anthropologists on the war on Gaza (handler om engelskspråklige media)

PS: Thomas Hylland Eriksen har organisert et adhoc-seminar “Gaza: Hvilke scenarier er mulige?”. Det skal finne sted mandag 12. januar 2009 kl 1415 i Auditorium 2, Eilert Sundts Hus (SV-fakultetet), Blindern (Universitetet i Oslo). Mer informasjon oppdatering Les oppsummering av seminaret

Få antropologer har kommentert krigen i Gaza. Thomas Hylland Eriksen er et av de få unntakene. Hvorfor har ikke verdenssamfunnet forlengst rykket inn med tungt artilleri og satt Israel og Palestina under administrasjon? Det bekreftes jo gang på gang…

Read more

Dansk antropolog leder »Projekt Hip Hop Palæstina«

“Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj”, sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa har snakket med flere deltakere, bl.a. Balqees Farraz, en av to jenter som driver med Breakdance:

Jeg valgte breakdance for at kunne udtrykke min vrede og smerte. Vi lever under Israels besættelse. Der er en smerte inden i os, som vi kan bruge dansen til at formulere.

Rapperen Sameh Zakout mener hip hop kan lage broer:

Vores politikere har ikke formået at forbedre situationen her – tværtimod. Musik og kunst har altid været en vej til at styrke og redde bevægelser for eksempel i Sydafrika og Algeriet. Hiphop har åbnet en masse døre for mig som palæstinenser. De unge kan bruge musikken til at skabe sig en bedre fremtid – frem for at kaste med sten. Jeg ved, hvordan det er at blive arresteret eller skudt på. Det kan gøre en sindssyg.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Thomas Hylland Eriksen sa nylig noe lignende på et seminar: Heller mer kunst enn flere bøker!

SE OGSÅ:

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Socially conscious hip-hop is worldwide phenomenon

"Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj", sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa…

Read more

Antropologi og aktivisme: Jeff Halper med ny bok om Israel-Palestina

bok cover

To tredjedeler af den israelske befolkningen har ingen interesse i å fortsette okkupasjonen av Palestina. Mange politikere og forskere ønsker seg en løsning. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor? Og hvordan kunne en løsning se ut?

Slike spørsmål tar antropolog og fredsaktivist Jeff Halper opp i sin nye bok An Israeli in Palestine. Resisting Dispossession, Redeeming Israel som nettopp ble anmeldt i Information.

I boka får vi også vite litt om den personlige historien til Halper som er en av Israels mest profilerte fredsaktivister:

Halper er født og opvokset i et jødisk sekulært hjem i small-town America (Hibbing, Minnesota). I sin ungdom søgte han en kort overgang tilbage til sine jødiske rødder og studerede ved et rabbinsk seminarium i Cincinatti. Men religion var ikke sagen for Halper, det var derimod antropologien, og det var da også hans antropologiske studier, der først bragte ham til Israel, hvor han i 1973 valgte at bosætte sig.
(…)
Halper forklarer også hvorfor og hvordan han endte som fredsaktivist og som en af stifterne af Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD). Alene i de seneste år under den anden Intifada er mere end 5.000 palæstinensiske hjem blevet jævnet med jorden. Ofte er Halper på stedet for – forgæves – at forsøge at forhindre myndighederne i at bulldoze husene. Han har været arresteret otte gange – senest den 3. april 2008.

>> les hele anmeldelsen i Information

Det fins også en (mer kritisk) anmeldelse av Raymond Deane in The Electronic Intifada. Halper er (blant annet) intervjuet av OhMyNews: ‘As Israelis, We Also Fight for Palestinians’ og Counterpunch: “Like Being Autistic With Power”. Ifjor har Halper blogget litt.

SE OGSÅ:

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Antropolog Bård Kårtveit: Godt forhold mellom kristne og muslimske palestinere

Sosialantropolog studerer palestinernes vitser

“Voices”: Anthropologist publishes e-book about Palestinian women

For an Anthropology of Cosmopolitanism

bok cover

To tredjedeler af den israelske befolkningen har ingen interesse i å fortsette okkupasjonen av Palestina. Mange politikere og forskere ønsker seg en løsning. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor? Og hvordan kunne en løsning se ut?

Slike spørsmål tar antropolog og…

Read more

– Lettere å være homofil i muslimske samfunn enn i Europa

Det har vært mye diskusjon om homofili og islam i det siste. Antropolog Unni Wikan mener at debatten må nyanseres. – I mange muslimske samfunn er homofili akseptert, men det prates ikke om det offentlig, sier hun til NRK. Det er faktisk slik at det for mange muslimer er lettere å være homofil i muslimske samfunn enn i Europa.

Men variasjonen er selvfølgelig stor. I noen av samfunnene på den arabiske halvøy kan homofile leve uten stigma, mens det finnes også finnes samfunn der det ikke er tilsvarende toleranse for homofili, sier hun.

Allerede i 1977 publiserte Wikan publiserte en artikkel om homofili i islamske samfunn (Man Becomes Woman: Transsexualism in Oman as a Key to Gender Roles).

>> les hele saken på NRK.no

SE OGSÅ:

Kristne om hijab, sex og homofili

Unni Wikan om homoseksualitet og islam: Hvorfor er viljen til ikke å vite så betydningsfull?

“Blomster Unni” – portrett av Unni Wikan

Det har vært mye diskusjon om homofili og islam i det siste. Antropolog Unni Wikan mener at debatten må nyanseres. - I mange muslimske samfunn er homofili akseptert, men det prates ikke om det offentlig, sier hun til NRK. Det…

Read more